Samværsplanlegging

[Scorpiogi]

Er jeg helt idiot som syns at alt samvær og att og fram-styr bør avtales senest dagen før? Sånn at både barnet og jeg som ikke er med på når-og-hvor vet hva vi har og forholde seg til og planlegge utifra...

 

[ana baroma]

med mindre det er noe akutt, så må man jo kunne planlegge litt lenger enn fra time til time:) barnet skal jo ha det forutsigbart selv om foreldrene ikke bor sammen. Forøvrig forlanger jeg å få være med på å planlegge samværet selv om jeg bare er stemor. Det handler nemlig også om mitt liv!!

[Scorpiogi]

Takk for svar. Godt å høre jeg ikke er på bærtur. Han syns jeg blir litt for kontrollerende siden jeg vil ha det slik. Vet liksom ikke helt hva jeg skal svare da...

[ana baroma]

hehe, det er jo bare for å skape en best mulig hverdag for dere alle sammen vel? Sånn er det her iallefall:) greit å vite at vi er hjemme, har tid, mat osv. Dessuten er det jo et engasjement i ungen hans, og det sal han jo bare være veldig glad for!

En nyfamilies liv avhenger ofte av god planleging, og selv om mor og far skal ta avgjørelser, så må man nesten få vite om ting som influerer ens liv. Det mener nå jeg iallefall... Heldigvis er det full åpenhet mellom alle parter her, og da fungerer det bra for oss alle:)

[Heldige meg:-)]

Og så er det kanskje aller viktigst at ungen blir forberedt på ha som skal skje litt før de må ta på seg skoene..

 

Enig med dere!

[liten og lettmett]

For min del så kunne jeg ikke tenke meg å ikke gi mine barn en forutsigbar hverdag, også når det gjelder samvær. Her er derfor alt planlagt i grei tid før samvær. Særlig om det er endringer.

 

Synes ikke det er rart at du heller vil informeres, og tas med på råd.

[ostekaka]

Jeg synest personlig at senest dagen før er alt for kort tid. Det bør være en samværsplan for et år eller to i slengen som en i all hovedsak prøver å forholde seg til. At voksne mennesker velger å leve uten fasteholdepunkter i livene sine får være deres sak, om de velger at barna deres heller ikke skal vite hvilken seng de skal sove i fra dag til dag, får vel også være deres sak, men så snart det er andre partnere innvolvert og andre barn involvert, må jo de som ønsker å ha litt struktur i hverdagen kunne bli hørt også.

Det har noe med respekt for andre mennesker og andre menneskers behov å gjøre. Noen er mer løslig i sine avtaler, andre er mer punktlig og pertentlig. Noen er ta det som det kommer typen og andre har behov for mer ordnede former. Jo mer enn har på tapet, og jo mer ansvar en har, jo viktigere er det å ha en velstrukturert timeplan.

[Scorpiogi]

Hva med når barnet ønsker å komme hit utenom avtalen? Sambo mener at så snart ungen er i stand til å bestemme selv kan han bare gjøre det. Jo tidligere jo bedre. Jeg syns ikke dette er en god ide, med tanke på lojalitet/dårlig samvittighet over å velge en plass over en annen, osv. Meninger?

[ostekaka]

Dette du sier med at livet lett oppfattes som en lojalitetskonflikt for barna er nok veldig reellt, og bør ikke taes lett på. Det er litt det samme som diskuteres under tråden om barnet som vil gjøre alle til lags.

Det kan gjelde alt mulig, et barn kan føle at får mamma snusen i at jeg liker kjøttkakene dine blir hun lei seg, eller at det sikkert ikke er lurt å fortelle pappa om da jeg var å fisket med stefar for han har aldri tid til det selv.

Det er ikke alle foreldre som alltid er like flink til å skjerme barna fra dette. En kan bli så opptatt av å si jeg savner deg og jeg vil være med deg, nettopp for at barnet skal føle seg velkommen, at det kan bli for mye, at barnet begynner å synes synd på forelderen, få ansvars følelse, skyld og bli usikker.

Et annet aspekt med dette som ikke er like ille er jo at barna kan bruke dette med å stikke til den andre som press middel til å få viljen sin. Spille foreldrene opp mot hverandre til kamp om hvem som skjemmer mest bort. Fortelle om alle de materielle godene en får hos den andre. Men det bør jo de fleste foreldre greie å gjennomskue, uten at jeg tror det alltid skjer.

 

En annen ting er jo at en nok velger å ha en ordning der barna kan fritt komme å gå fordi da vil barna føle seg velkommen og som fullverdige familiemedlemmer. Det kommer jo an på hvordan en lever og hva barnet som kommer foreventer og trenger, men om en har et aktivt liv og en er mye opptatt, og legger denne type aktiviteter utenom samvær, kan det jo lett bli til at en må si en del nei til at barnet kan komme, eventuellt at barnet ofte kommer til lukket dør, og da kan hele arrangementet virke mot sin hensikt. At barnet sitter igjen med en følelse om at en aldri har tid.

 

Holder en seg derimot til en fast avtale unngår en denne typen konflikter, og de voksne kan forsikre seg om at barna får rikelig med kontakt med begge foreldre, utfra praktiske og økonomiske forutsetninger.