hva skjer med meg ?

[Anonym bruker]

Hei

Jeg er ei ung jente som har en sønn på 7 mnd og en forlovede som er pappaen til gullet mitt...

Jeg føler meg så forandret i det siste.Så fjernt fra den personen jeg vanligvis er...

Ene tingen,er at jeg føler meg totalt nedprioritert av familien min(de som er igjen,mamma og storebror). Føler at jeg er den eneste som vil ha kontakt med hverandre... føler at jeg ikke betyr noe for de lenger,de tar jo aldri kontakt osv...

Det andre er at jeg har et utrolig stort behov for å føle meg attraktiv...(kan ha sammenheng med den første tingen?) ... vil gjerne flørte, og drømmer meg bort i andre menn på nettet(møtesteder)...har ikke kontakt med noen på nettet... drømmer ofte om natten at jeg er utro osv... hvorfor? har alltid vært,og vil alltid være den mest trofaste personen i verden! =/ men dagdrømmer altså om et "friere" liv,kan man si...

Det tredje er at jeg kan gråte når som helst. Er utrolig følsom for tiden. føler at jeg knekker sammen hvis noen sier et skjevt ord til meg...

 

Er det noen der ute som har /har hatt det slik som dette og kan si hvorfor? Vil bare bli meg selv i gjen...

 

 

 

[selfangerkjerringa]

Hormoner?

[Anonym bruker]

hvor skal de komme fra da? lenge siden fødsel og jeg bruker ikke hormonprevensjon...

 

HI

[selfangerkjerringa]

De er jo i oss hele tida Bare i varierende mengder og sammensetninger. Driver du og slutte/trappe ned med amminga kanskje?

[Gjest]

Kan allikevel være hormoner. Det kan også være en litt sen fødselsdepresjon.

Det kan egentlig være veldig mange ting!

 

Men jeg kan jo fortelle deg dette i stedet for å spekulere i årsak; jeg pleide å ha det sånn før, nærmere bestemt en gang i året! Hver påske... Det kom rett før påske og innen påsken var slutt så hadde jeg normalt klusset til livet mitt så mye at jeg faktisk hadde noe å være lei meg for. En såkalt vårdepresjon.

Mitt beste råd til deg må være, ikke lag kluss av ting. Det gjør det faktisk bare verre i lengden, naturlig nok.

Det du føler er en helt normal følelse iblandt, det er bare sånn livet er. Alt kan ikke bare være gull og glitter for oss mennesker, og dersom ting er ganske så bra så kan tydeligsvis hjernen bestemme seg for å klage litt likevel.

Så nyt det du har og det du trives med, ta ut behovet ditt for å føle deg attraktiv ved å nyte partneren din!

[Anonym bruker]

slutta med amming for ca 2 uker siden.... har d noe å si altså?hmm

[Anonym bruker]

Må bare si at det at man kanskje trenger lit ekstra bekreftelse på seg selv tror jeg er ganske vanlig etter en fødsel. Kroppen er så rar, man er bare mamma hele tiden og tror mange trenger å føle seg litt mer sexy ( i mangel av bedre ord).

 

Man føler seg jo kanskje bare som en "mamma" hele tida med den lille hengende i puppen osv... Min erfaring hvertfall at jeg trenger litt ekstra bekreftelse på at jeg ikke bare er en mamma men også en ok jente som kjærsten min syns er fin:)

[selfangerkjerringa]

Hormoner styrer det meste i menneskekroppen. Men i forbindelse med pubertet, graviditet, amming o.l. er det mer merkbart enn ellers i livet. Når du slutter å amme, er det logisk at det skjer en endring i hormonbalansen - for noen er det mer tydelig enn andre.

 

Husker selv den første turen på byen etter jeg slutta å amme eldstejenta mi... gikk bortover fortauet på vei til leiligheta til søs der jeg skulle på vorspiel, det var sommer og da er man jo kledt deretter. Plutselig merket jeg at folk så på meg - og da en brannbil stoppet på rødt lys, hang den ene brannmannen ut gjennom vinduet og riktig glante på meg og plystret. Da gikk det opp et lys for meg... plutselig var jeg KVINNE igjen! Det siste året hadde liksom jeg og F-cupen min vært et lite mini-meieri: melkekjertler omgitt av fettvev, pakket inn i strekkmerket hud.

 

Kanskje det er litt dette som skjer hos deg også? Kroppen går fra å hovedsakelig være mamma og melkemaskin, til å igjen være en ung kvinne på linje med andre?

[Anonym bruker]

Du sier at du er en ung jente med sønn og forlovede. Klart du vil fantasere om et litt friere liv iblant. Jeg er 35 og fantaserer av og til om det samme.

Og så er det godt mulig at hormonene forsterker denne følelsen.

[Anonym bruker]

hehe:)