VinterSol+2 Skrevet 27. februar 2007 #1 Skrevet 27. februar 2007 hm.. føler jeg er litt vanskelig stilt om dagen.. sikkert ikke så vanskelig egentlig, men jeg er ikke noe glad i å være noen til bry.. ei heller legen eller noen.. egentlig er jeg i veldig fin form.. mannen min reiser jo mye, så jeg trasker rundt alene og klarer meg fint selv, selvom jeg ikke støvsuger og vasker så mye om dagen.. studerer fulltid, og har en deltidsjobb eller tre ved siden av.. en fast og et par stillinger der de ringer etter meg når de trenger meg. (feks til opplæring av nye osv) Høgskolen jeg går på har til nå vært en gedigen skuffelse, så jeg skal bare fullføre året jeg går nå for ikke å miste stipendet mitt, og så blir det litt mammapermisjon samt at jeg søker meg tilbake til høgskolen der jeg gikk før. skrev med rådgiverne der i går, og de er utrolig imøtekommende og hyggelige, så det tror jeg blir bra! Men det tar mye krefter å studere noe sånn som jeg gjør nå.. bare for å studere lissom.. bare for å gjennomføre.. brenner ikke for det i det hele tatt.. Og så er det jobben da. Jobber i butikk, der masse folk er sykemeldte. Jeg jobber for tiden bare annenhver helg, men likevel merker jeg det så utrolig på kroppen etter å ha vært der.. ryggen, bekken alt skriker i smerte og jeg må ha hjelp til den minste lille ting når jeg kommer hjem.. snu meg i senga, feks.,, i går gikk jeg hjem fra butikken med handlepose i hånda, og da holdt jeg på å miste fotfestet, for jeg fikk en sånn kjempeiling nedover det ene benet.. mistenker at jeg kan ha en BL på gang, men det kan jo også bare være noe muskulært, ettersom det stort sett går greit til daglig når jeg ikke løfter tungt eller måker snø osv? Idag sov jeg til klokka 12, fordi jeg har fridag.. kunne godt sovet lenger, men tenkte at det var greit å få i seg noe mat.. etter å ha spist er jeg helt utslitt igjen, og ligger nå på sofaen.. jeg liker ikke å ha det sånn.. føler meg så utrolig sliten og tiltaksløs. kan jeg be legen om en sykemelding? Eller er det bare feigt? Kan jo ikke sykemelde meg fra skolen, men fra jobb i det minste? Jeg har forsøkt å bytte bort vakta mi til helgen, for når mannen min er hjemme har jeg ikke bil, og i ikke-gravid-tilstand tar det meg godt og vel en time å gå til jobb.. hjem tar det enda lenger tid, for der er det bare oppoverbakker.. det går få eller ingen busser.. men ingen kunne bytte, så jeg må jo jobbe,, men frykter at da kommer kroppen til å si helt stopp.. skal til jordmor onsdag om en uke, -hun kan vel ikke sykemelde meg, kan hun? De har jo mistenkt at jeg kan lekke fostervann, men det er så lite at det ikke er noe å være redd for enda. kan bare være utflod også,, men legen tror det kan være stressrelatert.. og JA, jeg jobber jo egentlig ganske mye.. får ikke sykemeldt meg før tidligst neste uke.. men bør jeg? eller bør jeg bare ta meg sammen nå? Skjerpe meg og ikke syns synd på meg selv? Merker det er så utrolig godt med en fridag, som nå,men at jeg får helt vondt i magen av at jeg allerede i morra må på'n igjen fra tidlig morgen.. oioioi,dette var et skikkelig sutreinnlegg, beklager om noen har lest igjennom hele.. jeg syns bare det er så vanskelig.. vanskelig å bry legen vanskelig å bry kolleger vanskelig å ikke klare alt..
vilha3 (09.09.07) Skrevet 27. februar 2007 #2 Skrevet 27. februar 2007 Hei på deg! ( får såååå lyst på kremboller hver gang jeg ser nicket ditt!!!!!) Tror du er litt som meg, at du lider litt av "flink pike syndromet"... Men vi har lov til å ta litt ekstra vare på oss selv nå i denne rugetiden! Og hvis du kjenner at det er like før kroppen din sier stopp- bør du gjøre nettopp det, stoppe altså. Sykmeld deg fra jobben, så får du kanskje mer overskudd til studiene også. Jm kan nok ikke sykmelde deg, ring fastlegen din og forklar ståa. Og får du ikke sykmeldig før helga, har du jo anledning til å bruke egenmelding?? Det er sannynligvis ingen som takker deg om jobber til du stuper,så lytt til de signalene kroppen gir deg!! Nyt fridagen i dag, ikke tenk på alt du "skulle" ha gjort, slapp av og kos deg! :-)
Gjest Skrevet 27. februar 2007 #3 Skrevet 27. februar 2007 Tror det er viktig å innse at når man er gravid kan man ikke klare alt som man gjorde før. Ting vil forandre seg, for noen mer enn andre, men er der det viktigst å huske at vi er individuelle mennesker og hva som funker for noen funker ikke for andre. Høres ut for meg som jobben kanskje er for mye for deg med den lange reise veien. Studiene hadde kanskje vært bedre å kutte ut siden du allikevel ikke vil bli der, men hvis det går utover stipendet og permisjonspenger er jo det ikke et alternativ. Og da vill jeg snakket med jordmor/lege om sykmelding for å slite seg er bare dumt for deg og alle rundt deg for da trenger du bare enda mer hjelp. Kan du jobbe mindre enn det du gjør? Eller kanskje få sykmelding noen uker å se om du føler deg bedre? Viktig å alltid gi sitt beste, men også viktig ta det med ro når det blir for mye, for en langtids sykemelding er verken du eller samfunnet tjent med. Jeg er akkurat som deg i at jeg synes det er vanskelig å bry legen, men samtidig er det jo akkurat det vi har leger for. Hvertfall snakke med lege eller jordmor om situasjonen og se hva de sier. Dette hjalp sikkert ikke så mye, men håper du finner ut av det for du er alltid en liten solstråle her inne og det lyser hvertfall ofte opp dagen min
VinterSol+2 Skrevet 27. februar 2007 Forfatter #4 Skrevet 27. februar 2007 åå, dere er så snille:) Alt blir litt bedre bare en får litt sympati også, syns jeg! Snill pike ja.. er nok iltt snill og flink pike.. jeg jobber jo ikke så mye, men det er mye alenejobbing pga for mye sykemeldinger osv, så det blir mye tunge løft og mye gåing.. men kan jeg levere egenmelding på en deltidsjobb da? Har tidligere bare jobbet i offentlig/kommunal sektor, så kjenner så lite til hvordan det fungerer i privat praksis? Og hvordan gjør jeg det egentlig? skal sies at daglig leder også er sykemeldt, så har egentlig ingen sjef om dagen... Studiene skal nok gå. Må jo gjøre meg fortjent til fødselsstipend.. har lovt meg selv nå å ikke ta det så nøye. ikke prøve å være best.. Det hjelper nok på... å, dere er så snille dere, ble helt rørt nå. hehe. litt hormoner og litt trist på en gang, alltid god kombinasjon..
benedicte&smiley Skrevet 27. februar 2007 #5 Skrevet 27. februar 2007 jeg var også sånn før..litt enda.. men er helt enig med hun andre her!! du må og du har lov til å lytte til kroppen din!! vist den sier du er sliten så er du det, og da må du ta en pause! så sykemeld deg m god samvittighet vist du føler at du må det!! god bedring!!!!!!!
mamMa1 til 2 +1 passasjer:) Skrevet 27. februar 2007 #6 Skrevet 27. februar 2007 kjære deg:) vet du, d høres ut som du trenger litt hvile..og d å sykemelde seg sakl du ikke ha dårlig samvittighet for. var hos legen idag pga hangla nå lenge og vel med bihuler og forkjølelse..og han ville i grunn sykemelde meg fra skolen(men jeg følte d ikke er nødvendig,da vi ikke har så mye framover og jeg har en praksis å begynne på neste uke) d med BL er fryktelig vondt, hadde d på slutten sist. husker d var smerter ut i beina som du beskriver. ta deg en tur til legen/jordmor og få ut litt..og be om en sykemelding. ikke sikkert du trengerå be om en heller husk å ta vare på deg selv først, er jo ikke are deg selv å tenke på legre. klem
#HØYgravid# Skrevet 27. februar 2007 #7 Skrevet 27. februar 2007 når begynte du å lekke fostervann ? misstanke jeg også gjør det, og er baare i uke 20. Er det farlig ?
Gjest Skrevet 27. februar 2007 #8 Skrevet 27. februar 2007 Huff så kjedelig! Det er ikkje kjekt å kjenne seg så tiltakslaus, eg har det sånn innimellom eg óg. Men du må få skaffa deg ei sjukemelding vennen! Du kan ikkje dra på jobb når du blir så sliten, det er verken godt for deg eller Aurora (eller mannen din heller når han er heime!) - du har lov til å ta det med ro no, du gjer ein kjempejobb med å studere OG vere gravid. Tenk på alt arbeidet kroppen din gjer for å omstille seg til å vere gravid!! Håper du får ei sjukemelding altså! Elles får du berre ringe inn sjuk på jobben og beklage. Det er ikkje noko gale i det, sjølv om dei sikkert treng deg på jobb. Aurora treng deg også! Ho vil ha frisk og glad mamma ho!
VinterSol+2 Skrevet 27. februar 2007 Forfatter #9 Skrevet 27. februar 2007 Tusen takk skal du ha:) Har ringt med jobben og tatt ut egenmelding, og så skal jeg til jordmor og lege til uka for å høre hva de syns videre. Uansett får jeg stor forståelse på jobben heldigvis, det er det gode med å jobbe med bare damer:) De fleste av dem har gått gravide selv opptil flere ganger og vet jo hva det er snakk om:) Satser på at det ikke er fostervann som lekker, legen trodde det vare var hormonelt/utflod og ville se det an om det var noen forandring de neste dagene. I dag er det ikke så mye, så da satser jeg på at det er bare utfloden som forandrer seg! (nå skal det sies at jeg har ligget hele dagen da) Skal likevel ta forhåndsregler som Lone snakker om, og ikke utsette meg for infeksjonsfare de neste dagene, før jeg har fått undersøkt skikkeilg. mao blir det ikke bassengtrening i morra.. tusen takk for all støtten alle sammen, jeg trenger ofte å høre at det er greit å gi slipp litt innimellom! Og det ER mye å gjøre når man går alene hjemme sånn, på et lite sted med lite kollektivtrafikk og uten bil osv.. Som sjefen min sa også; det er bedre at du tar noen dager nå, og så ser om du kan komme tilbake på jobb, enn å bli langtidssykemeldt. Og uansett skal du først og fremst ta hensyn til deg selv og babyen! Snill sjef jeg:)
Snart firebarnsmamma! Fødeklar Skrevet 27. februar 2007 #10 Skrevet 27. februar 2007 Her er jeg helt enig med det de andre har sagt, og det du er kommet frem til. Jeg sliter også med det berømmelige "flink pike-syndromet", desverre! Jeg har i lengre tider sagt til min mor at hun måtte få seg sykemelding da hun brukte det lille overskuddet hun hadde til å gå på jobb,og var helt tappa da hun kom hjem, klarte ikke å gjøre noenting. Men det var umulig å se da jeg selv plutselig var i samme situasjon..! Merkelig,altså! Jeg begynte på deltidsstudier i høst og trodde jeg skulle klare dét, jobb, hjem, familie og etterhvert også graviditet oppi dette. Har jobba ca 80-90% ved siden av studiene, som sies å skulle være et 75% studie... Ble gravid, og har vært flat fra dag én! Etter å ha slitt meg gjennom alt, uten å ha noe overskudd til noe utenom jobb og skole, har jeg endelig fått opp øynene! Jeg har tatt permisjon fra skolen, og skal se det an om jeg klarer å fortsette på skolen ved et senere tidspunkt. Det var en DEILIG følelse når avgjørelsen om å ta permisjon fra skolen var gjort! (En kan ta permisjon far skolen, og alikevel få fødselsstipend fra lånekassen,-har sjekka det i dag...) Så har jeg også bestemt meg for å sykemelde meg i 50% for å klare å bygge opp litt overskudd til beibien min kommer. Det er jo ikke meningen at en skal være nødt til å bruke fødselspermisjonen til å komme seg ovenpå!! Den skal brukes til å kose seg med beibien og slappe av, før en skal tilbake i jobb igjen. Det er en herlig følelse å vite at jeg nå kan ta meg mere av meg selv og familien, og ikke bare tenke på at det er krise for vikarer på jobb, og ha dårlig samvittighet for at jeg sykemelder meg fra det hele... Jeg gikk 5 laaange, hektiske vakter i forrige uke på jobb, og det har gjort at jeg har gått i vranglås i bekkenet, så før jeg klarer til å gå på jobb i helga, MÅ jeg til kiropraktor!! Det er deilig å vite at jeg kan roe litt ned framover, det er ingen som er tjent med at en jobber seg ihjel, for så å fx få BL og til slutt måtte SM seg i 100%! Har en sjef som er helt fantastisk, og har støtta meg hele veien, og når jeg sier at jeg har dårlig samvittighet ovenfor de andre på jobb, og henne som skal finne noen til å gå for meg, har jeg fått beskjed om at det er ikke noe jeg skal tenke på! ) Så jeg har plutselig havnet i en vinn-vinn-situasjon!! Unn deg det du også!! Mange gode klemmer fra meg til deg!
tonemelone Skrevet 27. februar 2007 #11 Skrevet 27. februar 2007 Jeg har et råd, som jeg ikke er flink til å følge selv, men som jeg SKAL bli flink til: Lytt til kroppen og tenk på deg selv!!! Jeg har en tendens til å jobbe jobbe jobbe, lukke ute signaler kroppen gir, og bare bite tennene sammen. Det gikk galt for litt over tre år siden, jeg møtte veggen, og var langtidssykemeldt. Jeg turde ikke møte verden, og isolerte meg hjemme hos familien til bestekompisen min. Totalt ødelagt. Idag er jeg daglig leder og innehaver av en av vestfolds største butikker innen kjøkken og bad, og har bestemt meg for at det viktigste uansett hvor bra eller dårlig det går med businessen er: barnet jeg har i magen... Jeg kan virke så sutrete og klagete jeg bare orker, dersom jeg føler for å sutre og klage. Det kommer fra et sted, og det er en grunn til det!!! Det viktigste er det lille livet vi har inni oss!!! Vi har ikke lenger bare oss selv å ta vare på... :-)
Isadora nybakt mamma 14.06.07 Skrevet 27. februar 2007 #12 Skrevet 27. februar 2007 Kjenner meg veldig igjen i innleggene over her. Studerer 100% og jobber 50% + vikartimer. Har kjent tendenser til bekkenløsning, og er ekstremt trøtt hele tiden. Men man kan jo ikke få sykemeding fra studiene uten å utsette dem, så livet er ganske tøfft akkurat nå. Det hjelper bittelitt å vite at flere er i samme situasjon. Nå venter 1 mnd med krevende praksis og en haug med store innleveringsoppgaver. Det hender man angrer at man begynte på noe så tøfft, men regner med at det vil betale seg når man en gang blir ferdig! Lykke til alle sammen!
Snart 3 barns-mor? Skrevet 28. februar 2007 #13 Skrevet 28. februar 2007 Sykemeld deg så fort som mulig,skal love deg at du får ikke noe takk fra noen når du har slete deg heilt ut!!!Det er bare deg selv det går ut over,og de nærmeste rundt deg...
#HØYgravid# Skrevet 2. mars 2007 #14 Skrevet 2. mars 2007 var det fostervann ? De var heldigvis ikke det med meg, var på sykehuset og de sjekket med + målte pc..... lettelse..... går det fint med deg nå?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå