Hater meg selv !

[Anonym bruker]

Jeg har ingen utdannelse, ingen jobb og store psykiske plager som angst og depresjon.

Har en liten baby på 2 måneder og selv om jeg koser meg hjemme med han så føler jeg at ALLE har kommet lengre enn meg i livet!

Familie, samboeren min ...alle har en jobb eller utdannelse. Untatt misslykkete meg som har ingen ting!!

 

Hater meg selv, er midt i 20 åra og føler meg som en stor taper..

De fleste andre jeg kjenner er ferdig utdannet for lenge siden.

Jeg er vel en svakhet i samfunnet siden jeg har psykiske prob. også

 

Noen ganger vil jeg bare ta selvmord, men samboeren min og gutten min for meg til og la være....

 

Går på medisiner, men det hjelper ikke noe særlig.

 

Jeg er verdens mest misslykkete person, heldige dere andre mødre som er velykket og glade..!!! snufs.

[Madamina]

Skaff deg hjelp. Legg deg inn på psykiatrisk. Det er ingen skam. Har du en diagnose? Husk noen blir psykotiske etter en fødsel pga hormoner og store endringer i kropp og liv.

[Anonym bruker]

Det at du ikke har utdannelse har ingenting med om du er en taper eller ikke. Jeg kjenner folk som er utdannet i over ti år men aldrig har gjort noe annet i livet en og gå på skole, og ikke kommet så veldig langt. Jeg kjenner folk som har en jobb de liker og tjener bra selv om de ikke er utdannet, og jeg kjenner folk som både er utdannet og har det bra.

 

Det at du ikke har en jobb har kansje noe med depresjonen og angsten din og gjøre. Det du må fokusere på er hva som kan få deg til og føle deg bedre med deg selv og livet ditt. Om du greier og forandre på et par småting så blir det enklere og forandre resten.

 

Jeg vet hvordan det er og være deprimert. Jeg trodde aldrig jeg skulle bli lykkelig og jeg så ingen ende på elendigheta. Jeg sier ikke at det gikk over av seg selv, det måtte veldig mye til. Men det er iallefall mulig og bli lykkelig.

[trine_og_mathias+knøtte]

føle mæ ikke så veldi flink t å svare på sånn her innlegg for æ har jo ingen anelse hvordan du har det, bare det du skriv men kan jo ikke sette seg inn i det..

men kjære deg.. har du ikke noen du kan snakke med.. som kan hjelpe deg med angsten å depresjon.. om det kommer i forhold t at du er mamma, snakk med di på hs så er jeg sikker på di hjelper deg!

æ har heller ingn utdannelse , men man kan få til bra fordet.. man må bare stå på litt.. lett å skrive det selvfølgeli, men kanksje ikke så lett for deg om du sliter me angst..

 

om du vil snakke eller bare klage kan du gjerne sende meg en pm.. så kan vi snakke der! :-)

 

[Anonym bruker]

Det er ingen skam i å gjøre ferdig utdannelse.. Jeg sitter her som utdannet lærer og er arbeidsledig jeg da.. lurer på om det er rette yrket for meg.. Har mest lyst til å jobbe i en barnebutikk eller noe jeg.. er blitt gira på utsyr og klær..! Men de jobbene vokser heller ikke på trær.. Vetta faen hva jeg skal gjøre selv jeg.. Men jeg rusler nå her hjemme.. Dagene går.. Om jeg koser meg..? Jo gjør vel det, men den ene dagen er inmari lik den andre..

 

Ta undervisning på kveld, nå mannen din er hjemme.. Så har du videregående i boks i det minste.. Finnes også mange kurs man kan ta gjennom aetat/nav.. Hør med de, så kan du kanskje få betalt mens du studerer også...!

[Anonym bruker]

Først må jeg si at jeg forstår følelsene dine. Men det neste jeg tenker er at det er jo ikke for sent å få deg en utdannelse og en jobb! Du er i 20 åra og har livet foran deg. Og hvis du har en samboer og en baby, er jeg ikke enig i at du har ingenting!! Da har du faktisk noe som er bedre enn en jobb og en utdannelse; du har en familie.

Hvis medisinene dine ikke virker, så gå til legen din og legg det frem for han/henne. Be om henvisning til psykolog, du virker å ha et veldig dårlig selvbilde.

 

Og du; tross store vansker i oppveksten og psykisk sykdom, så har jeg faktisk fått meg en kjempegod utdannelse og en bra jobb. Jeg måtte bare ha hjelp først! Rekk ut hånda og be om hjelp, du kan få til ALT hvis du VIL.

 

Hilsen en som har prøvd.... og greid det!

[Anonym bruker]

jeg har ingen utdannelse..jeg har ingen jobb...jeg er hjemme med min datter på 8 mnd...

jeg skal gå skole neste år..jeg har søkt snuppa inn i barnehage...og jeg skal gjøre mitt beste...

 

kan ikke du også gjøre det?

 

lykke til ihvertfall =)

 

jeg er 20 og har ikke kommet stort lenger sett bortifra med familie

 

fødselsdep hadde jeg i 4 mnd...kanskje du også har det?

nyt tiden med den lille, kos deg hjemme...du er fortsatt ung...ny dag nye muligheter

[Anonym bruker]

Jeg har vel en diagnose...burde vel hatt det iallefall etter mange år med sterk angst og depresjon....føler meg veldig alene, har en psykolog jeg går til men synes ikke det hjelper..synes vel bare synd i meg selv og glir mer og mer inn i min verden...føler meg alltid så dum hvis jeg er med familien min, alle snakker om utdannelsen til min søster men ingen spør meg..de vet jo at jeg ikke har noen:-(

Føler meg bare utilstrekkelig...det værste er at jeg er flau over og være slik..prøver å "dekke" over alt...men alle vet jo hvordan jeg har det!

 

Stakkars den nydelige babyen min, vokse opp med en slik mamma tenker jeg...alle andre skal tilbake i jobb etter permisjon untatt meg...synes alle bare er så myyye bedre enn meg selv...

 

jaja nå har jeg klaget mye her..soory igjen, har bare en veldig dårlig dag ass.....

[Anonym bruker]

Antar du at HI er psykotisk utfra det hun skriver, deidamia?

 

[Anonym bruker]

Til deidamia!

 

Hvorfor forbinner du depresjon med psykotisk?!

Det er to vidt forsjellige ting skal jeg si deg!!!

 

Er ikke psykotisk i det hele tatt, når du er deprimert er du depressiv ikke psykotisk...STOR forsjell!

Har foresten IKKE hatt fødsels dep heller, dettte startet lenge før!

 

Jeg går også på anti depressiva.

Anti psykotisk medisiner er noe helt annet og gis til personer med alvorlige sinnslidelser!!!

 

 

Hilsen HI

 

 

[Gjest]

Høres ikke godt ut det her nei, men husk at det aldri er for sent. En god start er jo å unne seg selv litt god selvtillit. Mange har som sin største drøm i livet å kunne bli mor, og slett ikke alle kan bli det. Det er stort at du har blitt mor, tenk på det. I mange samfunn er jo dessuten det å være mor velrespektert som yrke, og kvinner i slike samfunn trenger verken jobb eller høyere utdanning for å føle at de bidrar i samfunnet...for hva er vel viktigere enn å sørge for at samfunnet får nye borgere??? Hvis du virkelig vil skaffe deg utdanning, så kan du jo det...kanskje ikke akuratt nå som barnet ditt er 2 mnd men etter hvert. Selv fullførte jeg videregående som privatist og var 23 år gammel da jeg begynte på utdanningen min...og jeg kjenner andre som har tatt utdanning mye senere enn det i livet. Jeg ønsker deg lykke til, og prøv å slutte å hate deg selv, det hjelper så veldig lite Og når det gjelder psykiske plager, så skulle du bare vite hvor mange som egentlig sliter med det...da hadde du sluttet å føle deg som en byrde på samfunnet!