Anonym bruker Skrevet 27. februar 2007 #1 Skrevet 27. februar 2007 Samboern min har ei datter i fra et tidligere forhold. hun er snart 5 år gammel. Da jeg ble gravid sa han at han håpet på at det var ei jente. men etter en UL fikk vi bekreftet at det er en gutt. Jeg ble jo åverlykkelig<3 Å han sa han ble det og. Han sa at han egentli hadde ønsket seg en gutt, men torte ikke si det i å me at vi trodde det var ei jente. (Pga Mange jente tegn). Mener han det, eller er det bare noe han sir? jeg blir så frustert. Er hans førstefødte mer spesiell en denne som vi får ilag? Alle sier jo at det er den første som er mest spesiell. Jeg vil at vårt barn å skal være spesiell. Er det bare jeg som er teit???
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2007 #2 Skrevet 27. februar 2007 første fødte er alltid den mest spesielle selv om han elsker deg mer hvis du skjønner. Deres felles barn vil også bli spesielt, men på en annen måte. Og alle damer vil jo at mannen skal synes at deres første felles barn er like spesielt som den først fødde med den kvinnen han hADDE før. MEN slik er det ikke. Vi må nok bare svelge egoen i oss;)
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2007 #3 Skrevet 27. februar 2007 Tror nok denne ungen blir akkurat like spesiell og elsket av han som den første. Det han sa om at han ønsket seg en jente var sikkert bare lite gjennomtenkt av han, og det virker som han bare sier det han tror du vil høre.. Snill, men kanskje litt korttenkt mann med andre ord ))
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2007 #4 Skrevet 27. februar 2007 Så da blir ikke dette barnet like spesiellt som hans første da? Eller får å si det på en anen måte. Var det mere spesiellt første gangen? er det slik det er? da mener jeg fødselen og det hele.
galeganiN Skrevet 6. mars 2007 #5 Skrevet 6. mars 2007 Du er ikke teit. Barnet vil bli helt spesielt uansett hvilket nummer det ville vært i rekkefølgen. Men den første vil bli hukset mye nettopp fordi det er den første; det er dagen da verden ble snudd på hodet. Jeg hadde stebarn da min første ble født, likvel endret det meg enormt mye å bli far. Da mi andre ble født, så var jeg mer forberedt, og livet ville ikke snues slik på hodet som sist. Likevel. Det var like fantastisk å høre de første hylene (som varte konstant den timen jeg hadde henne på brystet mens mor lå på postop), og hjertet fyltes med pur glede over den vakre skapningen. Kjønnet brydde jeg meg ikke stort om. Det finnes andre bekymringer enn det. Det hadde jo vært kjedelig om han ønsket seg en gutt, og det ble en jente og du visste han ønsket seg en gutt. Kjønnet er viktigest i den tid man ikke har barn og fortsatt lever på endel forestillinger om hva man skal finne på.
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2007 #6 Skrevet 7. mars 2007 Hei, hei. Tenkte jeg skulle svare på dette innlegget. Jeg skal bli far for 3 gang og med dame nummer 3... Jeg gleder meg akkurat like mye til at barn nummer 3 skal komme til verden som barn nummer 1 og 2. Om ikke enda mere.... Grunnen er nok at jeg vet hvilken glede jeg har i vente.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå