Om dødsstraff..

[Gjest]

Vår niese på 4 år ble brutalt drept av bestevenninna til moren sin. (I Irak) Dette får en til å tenke på hvor verdifull tid med barna og familien er. Kan ikke tenke på hvor vond moren må ha det. i går fikk denne damen dødsstraff etter å sittet ett år i fengsel. Må ærlig innrømme at jeg syns dødsfraff er vel fortjent i slike tilfeller, skulle gjerne sett henne torturert også! i Norge hadde hun vel fått ett par år i fensel, så ute på perm etter noen mnd. Syns ikke folk som er stygge med barn fortjener noen ny sjanse jeg..Hva med dere?

[Anonym bruker]

Dette var brutalt!! Men jeg er i mot dødsstraff, så lenge jeg ikke vet noe mer om omstendighetene. Er hun psykisk ustabil f.eks? Gjorde hun det med vilje? Ble hun påkjørt eller hvordan skjedde saken? Jeg må vite mye mer før jeg kan ta stilling til det. Hvordan skal dødsstaffen foregår? Grave en grop og plassere damen nedi og steine henne til døde? Piske henne, eller sprøyte?

 

Dessuten kommer informasjonen fra en tante, som jeg har god fortåelse for tenker på denne måte som du gjør. Det er meningen at du skal dømme henne du er tross alt tanten til barnet.

 

Skal jeg være for dødsstraff må det være mot f.eks Saddam, som jeg vet bakgunnen til.

 

Hva som hadde skjedd i Norge er vel ikke så veldig relevant, vi har uansett ikke dødsstraff heldigvis!

 

Morderen har fått dødsstraff som du ønsket, nå må du komme videre og ikke la bitterheten styre deg for da er morderen fortsatt en del av deg. Tenk på de gode minnene med jenten og la heller det være en del av deg.

 

[Gjest]

Heisann. burde kansje ikke lagt ut dette innlegget her, men på krangle. Er nok masse forskjellige meninger. Da jeg aldri har mødt henne, har jeg samme følelser for henne, som for verdens barn. Dette var en planlagt handling,kvelning, noe hun innrømmet selv, men man må nok ¨være psykisk ustabil for å gjøre slike ting tror jeg. Så du mener folk som er stygge mot barn er bedre enn Saddam da? Vet du også at folk som sitter inne for barneincest etc, som oftest gjentar handlingene sine når de kommer ut? Dødsstraffen håper jeg foregår på den måten som gjør vondest, så brutal er jeg...

[Anonym bruker]

Samme hvor brutal du er, eller ikke er, så må du akseptere andres meninger når du spør om det.Virker som du tok det personlig og blir usakelig ved å spørre om saker du ikke har nevnt i hovedinnlegget ditt!

[AnitaogTimVincent]

Jeg kondolerer for tapet deres. Jeg er enig med anonym2 at du må akseptere at folk ikke er enig med deg, selv om det er en tragedie det som har skjedd.Personlig vil jeg ikke uttale meg om saken da jeg mener det er svært følsomt tema når den drepte er i nær familie med deg.

[Gjest]

Var ikke meningen og virke usakelig og beklager det, men hadde det travelt da jeg skrev innlegget, avertil tar hjertet overhånd over hodet, så beklager visst jeg virket sur. Sefølgelig har alle forskjelige meninger og jeg var nok litt opprørt da jeg la ut innlegget mitt, så sorry...

[Anonym bruker]

Å miste et barn er alltid vondt. Når det er et regelrett drap, er det ikke rart at hevntankene kommer fort. Man ønsker at den som drepte, skal få en straff som står i stil til den smerte personen har påført andre, så jeg kan forstå at du ønsker henne det verste.

 

Likevel kan jeg aldri godta dødsstraff. Kan virkelig drapet på et menneske, rettes opp ved å drepe enda et menneske? Hvorfor drepte hun? De aller fleste mennesker har jo naturlige sperrer, som gjør at man aldri vil klare å drepe et menneske med overlegg. Hvorfor drepte hun? Opplevde hun vold som barn? Vokste hun opp med alkoholproblemer i familien, og derfor utviklet seg til å bli ustabil? Har hun psykiske problemer? Ble hun kanskje misbrukt som barn? Veldig mange spørsmål vil bli stående ubesvart. Årsaken til handlinger kan ofte ligge utenfor det mest innlysende. Er det riktig å dømme en person til døden for en handling gjort at en ustabil eller psykisk syk person, som egentlig selv trenger behandling?

 

Å staffe drap med drap er for meg en straffemetode som hører oldtiden til. Jeg forstår at pårørende ofte vil ønske gjerningsmannen/kvinnen drept, men de pårørende bør aldri være de som bestemmer hva som er den beste straffen. Hevn løser aldri noen problemer, og de pårørende er nesten alltid ute av stand til å se at en sak kan ha flere sider. Og man vil jo aldri få denne jenta tilbake, uansett hvor mye de torturerer drapskvinnen!

 

Fra tid til annen blir det avslørt at personer er feilaktig dømt. De kan til og med ha tilstått, fordi de var under så sterkt press. Dersom de sitter i fengsel, blir de løslatt. De får oppreisning. Hjelp på alle måter. Hva om en person blir uskyldig dømt til døden? Da er det ingen vei tilbake. Man har tatt livet av en person, som kanskje aldri hadde gjort noe galt, fordi man ønsket hevn.

 

Dersom man mener dødsstraff er riktig, så mener man også at dersom en person som står deg nær skulle drepe en annen person (f.eks. som et rop om hjelp pga psykiske problemer) fortjener denne personen døden. Uansett hvor mye du vet at denne personen i bunn og grunn er uskyldig, at det er omgivelsene som har sviktet personen. De fleste som tenker seg om mer enn en gang, innser at dødsstraff aldri kan bli rettferdig. Og det er jo derfor døddsstraff er forbudt i så mange land. I disse landene snakker man om kriminalomsorg, ikke om hevntanker og den sterkestes rett!

[Gjest]

Hmm, føler jeg må forklare meg litt nærmere, da det virker som jeg er blitt litt misforstått i mine uttalelse. Har aldri ment at jeg er for dødsstraff i alle tilfeller, kun der det er snakk om at barn er involvert og det er SIKRE bevis, gjentatte handlinger.Svaret mitt til anonym var ikke ment som kritikk men som spørsmål til svarene jeg fikk, feks var saddam et forferdelig menneske, men jeg lurte på om ikke mennesker som begår stygge handlinger mot barn er de verste.( Visst noen i min nærmeste familie hadde gjort noe grusomt mot et barn med vilje, hadde de ikke vært min familie lenger, så det kan jeg stå for.) En persons oppvekst unnskylder ikke handlinger det gjør som voksen. hadde jeg gjort noe stygt mot et barn, mens jeg var psykisk ustabil, ville jeg ønsket å dø. Men når dette er sagt, kan jeg se at hjertet mitt har tatt overhånd, hodet mitt sier at fengsel på livstid er mer passende, men ikke i spesialavdelinger da...

[Anonym bruker]

Enkeltpersoner har lov å tenke med hjertet, staten må tenke med hodet dersom vi skal kunne ha et rettssystem som er rettferdig. Jeg forstår at du ønsker en person som har gjort noe grusomt det værste, men det finnes ikke ett tilfelle der jeg mener dødsstraff er riktig. Jeg mener at ingen mennesker er hevet over andre, og på lovlig vis dermed kan utstede en dødsdom.

 

Foresten er jeg veldig uenig i hva du sier med at oppvekst ikke unnskylder en handling. Et barn som f.eks. vokser opp med vold, og som blir avvist av samfunnet og aldri får hjelp, kan begå stygge handlinger i desperasjon over å bli sett. Hvis vi da dømmer denne personen til døden, så er det ansvarsfraskrivelse på høyt nivå. Det er jo hjelpeapparater som har sviktet! Det gjør det ikke lovlig å f.eks. drepe noen, og man skal straffes for det. Men psykisk syke personer fortjener behandling i sikre omgivelser, ikke døden.

 

Dersom du klarer å frigjøre deg fra hevntanker for en stakket stund, vil du nok se at en sak alltid har mer enn en side. Og om ikke du klarer det, så er det godt at vi har et rettsvesen som klarer det.