Gjest Skrevet 26. februar 2007 #1 Skrevet 26. februar 2007 Ungen sover og her sitter jeg... forfærdeli ensom! buhu.. vil ikke være alene! skjønner ikke folk som sier livet går videre, mitt liv har stoppet opp.. Jeg blir å dø alene... (ja jeg har en deppe kveld) Hvorfor er enkelte så heldig og har hus, bil og perfekte liv? Hvorfor kan ikke jeg være så heldig og finne en mann som ikke forlater meg og som faktisk elsker meg.. det ordner seg for alle andre hele tiden! Vet det er fler som føler det på samme måte..... fins det ikke noe mirakelkur?
Karine *på tjukka!! ;) Skrevet 26. februar 2007 #2 Skrevet 26. februar 2007 Mirakelkur: sjokolade eller is. Gjerne sjokolade OG is... Eller sjokolade PÅ is... Mange muligheter..... Neida, skal ikke tulle jeg... Vi har alle slike dager som du har nå.... Sånne dager kommer og går.... Det er ingen dans på roser å være alene. Måten jeg kommer gjennom det på er: jeg er for god for han! Jeg fortjener bedre enn han! Men jeg måtte være sammen med han for å innse hva jeg egentlig fortjener! Drømmemannen er der ute og venter på meg, og en vakker dag skal vi møtes. Jeg har vært der og hatt hus og bil og "det perfekte liv". Vet du hva? Det er langt fra perfekt! Hus er mye jobb! Håper dette var til litt trøst..... Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå