Hjelp! Ang samvær og far som mister interessen... Noen tips?

[Anonym bruker]

Etter at pappaen fikk seg ny kjæreste for to mnd siden har han sakte fadet ut når det gjelder å høre hvordan det står til med veslejenta. Han bor 3 timer unna, og hun er 5 mnd nå...

Han sier nå at han ikke vet hva slags relasjon han ønsker til henne i årene fremover, og at han synes å møte henne mer enn hver 6 helg ikke er aktuelt. Samtidig står hele familien hans på sidelinjen, og maser om at jeg må passe på å la ham få se henne ofte og tilrettelegge osv...De skjønner jo ikke at det ikke er meg det står på, og at det ikke er JEG som saboterer her...Skulle gjerne tatt henne med til ham hver 3. helg om han øsnket det jeg. Men han vil heller leve livet med ny kjæreste.

 

Jeg er livredd at hun skal føle seg til bry og nedprioritert av sin far, og at han ikke vil passe på at en evt fremtidig stemor vil behandle henne bra (har mye sår der selv fra egen barndom nemlig...og tanken på at noen vil komme til å gjøre henne vondt er mer enn jeg kan klare..).

 

Føler at jeg ikke har noe jeg kan komme med..ønsker ikke å true med samværsnekt om han ikke stiller opp heller.

Eneste jeg kan se meg gjøre er å si at han ikke får ha henne noen julaftener dersom han ikke gjør sitt beste for hennes del. Og det vet jeg ville blitt hardt, fordi hans mor hadde tatt det svært tungt og presset ham( men føler jo da igjen at det går ut over hans mor og ikke egentlig ham..)

 

Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre...Bare sitte på sidelinjen og være "takknemlig" de gangene han tar seg bryet med å se henne...?

Noen gode råd anyone?

 

 

 

[winneboo]

Ingen gode råd desverre har det på samme måte. Barnefar blåste også i gullet sitt etter han fant seg en annen. Jenta vår kommer sist i rekka, bak jobben hans og kjæresten. Men jeg har vært snill å latt han ha henne de siste 2 julaftene i håp om at han kanskje knyttet bånd til henne da. Men det ser ikke sånn ut gitt. Neste jul er det min tur til å feire jul med snuppa for første gang, selv om jeg vet at familien hans vil ha henne. Prøver også å tilrettelegge mest mulig men han gidder ikke å stille opp til avtalene.

 

Regner med at han sakte men sikkert dabber mer av å til slutt ikke ser henne mer. Men familien hans presser han veldig å jeg tror han bare har henne for å tilfredsstille de. Hadde de slutta å masa på han så hadde han nok bare gitt f.......

[Gjest]

Går det ikke an å ta kontakt med familievern kontoret og ta faren med dit til en samtale? Kansje han da forandrer mening etter å ha snakket med noen "helt utenfor"?

[Anonym bruker]

Problemet er at han i samtale med sosionom rett etter babyen kom til verden virket som verdens beste pappa, men så snart vi er ute av døra har han ombestemt seg på mye av det han selv har tatt initiativ til å love..?! Og vi hadde nylig dåp hvor han oppfører seg så engasjert og pliktoppfyllende og holder tale på eget initiativ, men forteller så MEG senere at han ikke vet om han vil stille opp likevel...

Så tror at ethvert besøk på familiekontor bare vil bli et glimt av håp som så går rett i dass...

 

Barneloven sier at barnet har krav på samvær med begge foreldrene, men skriver bare hva samværsforelderen kan forlange om mor nekter samvær, ikke omvendt...

 

HI

[Anonym bruker]

Off jeg får virkelig vondt av dette....

Om han ikke vil se ungen mer enn hver 6 uke så si NEI. Når jenta vokser opp og blir eldre så vil ikke hun kjenne far sin godt nokk til å kunne vere hoss han synes hvertfall jeg da. Enten så får han stille opp jevnlig og bestemt så jenta får ei fast å trygg ramme på hvem som er hvem i hennes liv når hun vokser til. Jeg synes at man burde kunne nekte barne far retten til å se sitt barn om han ikke såg henne innen en viss ramme og en viss periode av gangen..... om han var bortreist via jobben elr bodde i en annen by annet land så greit, men 3 timer er ingenting og dere kan møtes halveis også så blir det litt bedre. Om han kun ser barnet sitt grunnet press fra familie så kan du enkelt å greit si ok, men da trenger du ikke ha henne om du ikke vil men familien din (besteforeldre) kan kansje få ha henne en fast helg inn i mello også for å avlaste deg litt og at de får se henne......kan hende han da får et bedre forhold med henne etter hvert som hun blir eldre begynner og snakke osv. Det er en ide du finner det rette valget for dere, men jeg hadde ikke tillalt barnefar å se barnet så lite. hver 3 helg med den avstanden dere har. Håper det ordner seg på det beste for dere.

 

 

[så var vi 4]

Barnefaren her i huset har også takket for seg. Synes det er bedre med en far som ikke er involvert enn en som kommer når det passer. Hver 6. helg er litt sjelden siden det anbefales å være sammen ofte når babyen er så liten...

 

 

[ukjent]

Jeg tror ikke jenta di på 5mnd lider noen nød pga av mangelende samvær. Sannsynligvis har hun ikke en gang et begrep om sin egen pappa. Så små barn husker dårlig og klarer ikke å se seg selv i forhold til andre ennå.

Derimot er det viktig at dere blir enig om hva slags relasjon han skal ha til henne. Ta gjerne en tur på familievernkontoret og sett opp en konkret avtale.

En far er en far,men ikke nødvendigvis det det beste for et barn. Selv saboterer jeg samvær med faren til gutten min, fordi pappaen hans er for glad i dop. Slik jeg ser det vil han utgjøre mer byrde enn glede for sønnen sin. Dessuten er det også en stor belastning for meg å han hengende rundt.

Ingen barn er tjent med en far som egentlig ikke bryr seg. Og du har kanskje godt av å komme deg videre med ditt liv..? Samvær er ikke nødvendigvis det beste.

[Singelmamma og banden]

Et lite forslag, mulig det kan gjennomføres.

Ta kontakt med hans familie. Legg tilrette så besteforeldrene får sett henne, og tilby også faren å være der da. Enten dukker han opp, eller så ser hans familie også at det ikke er deg det står på. Hver 3. helg etc dersom du virkelig orker det (imponert jeg!). Uansett legger du da i alle fall til rette så hun blir kjent med noen på den siden, og det kan virke positivt for ho senere dersom faren bare skal ha henne av og til.

 

Det med at far blir mindre interessert/uinteressert er dessverre et problem du deler med ganske mange andre, nå er det slik at loven er laget for å beskytte fedre og barn der mor er den stygge ulven, men det er et fåtall av sakene, og der er ingen regler som beskytter mor og barn under lignende omstendigheter... Mor kan ikke nekte far å se ungen, men far kan nekte i mange år og så plutselig dukke opp.... Hvem går det utover?

[-Amelie-]

Det er på samme måte her... Men vi har imidlertid kontakt med farmoren. Kanskje det kan være noe for dere og?

Synes det er godt at datteren min i alle fall blir fulgt opp av èn på farssiden også

[Anonym bruker]

Argh! Og nå i dag så jeg at barnebidraget ikke er satt inn, og jeg har enda ikke hørt noe etter å ha sendt 2 meldinger med 3 timers mellomrom... Håper det er en god grunn til at han ikke svarer. Er jo bare å si "Ja, overførte i dag" eller "Nei, setter det inn mandag"...

 

Om han saboterer og jeg må gå via innkrevingssentral e.l., så får vi sikkert fint samarbeide om vår datter fremover ja...åhh..!! Hvorfor er det ikke mulig å oppføre seg litt mindre egoistisk.

 

HI

[Evig singel og lei av det..]

Har hatt det ganske likt her.. men far til tuppa var ikke interresert uansett. For han var det å få barn bare bry, men han kom på besøk for å lette sin egen samvittighet i forhold til moren hans.

 

Selv om du tenker at ditt barn bør bli kjent med faren så er ikke dette noe du egentlig råder over. Det høres rart ut, men jo mer du stresser med å få han til å ville ha samvær, jo verre blir det for deg. Du legger deg opp forventninger om at han vise interesse og om han ikke gjør det så blir DU skuffet.

 

Etter å ha stresset i nesten 2 år med å legge til rette for at far til knuppa skulle ha samvær, ga jeg opp. Jeg brukte for mye energi på han, istede for å være der 100% for min datter. I stede valgte jeg å heller ha godt forhold til farmor. Hun kommer på besøk når hun er i traktene og vi drar på besøk til henne i ferier.

Og selv om det høres feil ut så har jeg til nå gitt opp faren. Om han noen gang vil ha kontakt med datteren sin så vil jeg aldri nekte han det, men jeg gidder ikke bruke tid og energi på å tvinge han til samvær når han ikke vil det selv. Jeg bruker heller all min tid på å passe på at datteren min får den oppmerksomheten og den kjærligheten hun fortjener, slik at hun ikke vil føle seg avvist. Så kommer faren etterhvert, eller ikke.

 

Lykke til!