Da har Lukas kommet til verden i en drømmefødsel uten like!

[Fjerdemann på vei]

Det begynte med at vannet gikk kl 3.30 på natta termindagen. Men det kom ingen rier. Vi ringte sykehuset på morgenen, som ville ha oss inn til sjekk, så vi dro slik at vi var der i 12-tida. Det var fremdeles ingen rier, så etter sjekken dro vi en tur til sørlandssenteret for å prøve å se om noe kunne skje, men fremdeles ingenting. Etter noen timer ga vi opp, og dro hjem igjen i snøføyka.

 

I halv åtte tiden på kvelden begynte jeg å få noen "tullerier". De varte somregel bare et halvt minutt, og kom med veldig ujevne mellomrom. (Og sykehuset ville ikke ha oss inn før riene kom med mindre enn 5 minutt mellomrom, og varte minst ett minutt) Ikke gjorde de tulleriene noe vondt heller, det føltes mer som at jeg fikk strøm i ryggen og lårene. De holdt seg på samme måte hele tiden, men noen kom opp i et minutts lengde, men de var aldri vonde. Men de begynte å bli veldig uregelmessige, noen kom med to minutt i mellom, mens så kunne det plutselig bli 12 minutt i mellom. Vi bestemte oss likevel for å dra innover i halv elleve tiden, siden været og føret var som det var.

 

Når vi kjørte innover var det fremdeles minst 7 minutt i mellom, og de varte ikke så lenge. Og når vi kom fram til sykehsuet stoppet det plutselig opp ganske lenge. Jeg ble helt fortvilet for jeg tenkte vi kom til å bli sendt hjem igjen. Hvis vi ikke hadde ganske tette rier, ville de ikke undersøke meg for åpning eller modning heller, så da ville jo turen være helt bortkastet. Men når vi kom opp på undersøkelsesrommet, begynte riene igjen, og da kom de veldig tett. Jordmora tok oss likegodt rett inn på ei fødestue. Hun sjekket åpningen, og jeg hadde 7-8 cm! Riene kom nesten i ett nå, og varte ganske lenge, men de var fremdeles ikke vonde.

 

5 kvarter etter at vi kom inn på sykehuset, begynte pressriene. Jeg sto oppe, hengende over prekestolen, og presset for harde livet mens bena skalv som aspeløv. Etter 3 pressrier sa hun "Nå kommer han". JEg trodde hun mente at nå sto hodet ned mot bekkenbunnen, og at hun kunne se kransen. Jeg kjente nemlig ingen svie eller stort press der nede. Men når jeg presset på fjerde presrie, skjønte jeg at hun mente at han kom bokstavelig, for ut kom vår lille skjønne prins skytende i en fart. Hun tok i mot han, og jeg fikk han opp mellom bena nesten med en gang.

 

Det var en fantastisk følelse å få han i armene, og han ligner storebror på en prikk. Han var en halvtime " forsinket" til termindagen sin, og ble født lørdag kl 00.32.

Han veide 3900 (Som forøvrig var mye mindre enn jordmora mi trodde han ville bli), var 51 cm lang, og 35 cm rundt hodet. Og helt perfekt!

Nå har vi kommet hjem, og koser oss masse. Storebror er kjempeflink, koser masse med han, og er bare god.

 

 

Jeg kan absolutt anbefale stående fødsel, det var utrolig mye lettere enn å ligge/sitte i fødeseng.

 

Jeg syntes hele tiden jeg hadde en lett og god fødsel forrige gang, men dette kan ikke sammenlignes engang, det var bare totalt drømmefødsel, kjapt og greit, og ikke særlig vondt. Nei, dette gjør jeg gjerne igjen...

 

Så nå skal vi kose oss hjemme hele familien i to uker, før mannen må begynne å jobbe igjen.

 

[Hoppetussa 25 og Ylva.]

Gratulerer så masse med Lukas:)

Hørtes virkelig ut som en drømmefødsel ja,en sånn fødsel vil jeg ha også Kos dere masse..

[TusseMor07&09&14]

Så utrolig deilig! Får drømme om en sånn fødsel jeg da!

Gratulerer så mye med gutten:)

[MissAntrop]

Gratulerer så masse!!! Lykke til videre og kos dere masse!

[Gjest]

Gratulerer!!! Fint å høre en sånn fødselshistorie!

[lillebøllaspringmadrass]

Gratulerer masse med lille Lukas

[Vestlending med to, snart tre?]

Gratulera med guten. Godt å høyra at det gjekk så bra!!!!!!!

 

 

[godiva med 3 gull]

Gratulerer så mye!

En misunnelseverdig fødsel!! Jeg vil også;=)

[Tenker på nr 4]

Gratulerer kjempe masse til dere:)

[Saga-to gulljenter+en spire]

Gratulerer så mye med lille Lukas =)

Kos dere masse og lykke til =)