Kjæresten min har fått panikk!

[Anonym bruker]

Nå er jeg ganske fortvilet. Fra å være den lykkeligste i verden, er jeg kjempedeppa. Fant ut at jeg er 4 uker på vei, og kjæresten min ble moderat glad når jeg fortalte det. Vi har snakka om å få barn, og han har vært passe positiv.

I dag derimot, snudde han helt på flisa. Det var min skyld at jeg var gravid, jeg har "lurt" ham. Han vil ikke ha noe ansvar, dvs han vil stille opp, men vil helst fraskrive seg alt ansvar FOR at jeg har blitt gravid. Det virker som om jeg ikke kommer til å få noe sympati og hjelp gjennom svangerskapet, og han er visst ulykkelig nå.

Det skal nevnes at jeg er 27 og han 38, så ingen av oss er akkurat ungdommer lenger.

Jeg er utrolig skuffa over hvor lite støttende han er, og håper han har forandret mening i morgen. Det virker som om han helst vil at jeg skal ta abort.

Er mest overraska, for jeg så virkelig ikke dette komme:(

[Anonym bruker]

WOW!!!!!

 

først!!!!!! for all del!!! IKKE TA ABORT!!!!! uansett hva han måtte finne på å si og mene nå, så ikke hør på han om han sier du skal ta abort...dette har dere jo planlagt sammen!!!!!!!!

og vil han ikke være med på leken og tåle steken, så klarer du deg fint alene med babyen! hvis d måtte gå så langt!!!!!

 

meeen..d kan jo hende d er et sjokk for han, at han nå begynner å skjønne litt alvor...at dette faktisk er en baby det handler om, et liv, et ansvar!

håper det ordner seg for dere, og at han har fått litt klarere mer modne tanker i hodet sitt til i morgen tidlig

[Anonym bruker]

Jøss!

 

For en mann! Og du påstår at han frem til nå har vært "en fantastisk og snill kjæreste", men plutselig endret seg?

 

Vel...

 

Har faktisk hørt av psykologer at graviditet ofte er det som utløser sterkest reaksjoner hos menn. Mange menn viser sin "sanne side" når dama blir gravid. Menn som er psykopater vil ofte vise seg som psykopater for første gang når dama blir gravid...

 

Noen menn er sammen med kjæresten bare fordi de synes hun er pen / har fin kropp og takler ikke det graviditet og amming gjør med kvinnekroppen. Derfor blir de drittsekker.

 

Om du skal ta abort eller ikke, må du avgjøre selv.

 

Hvis du velger å beholde barnet, synes jeg du uansett skal holde deg LANGT unna denne drittsekken. Du klarer deg BEDRE uten en sånn fyr!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns utsagnene du kommer med over her, anonym, var litt drøye. Det er jo ikke sikkert at han er en drittsekk for det. Nå det er sagt, så har han oppført seg direkte lumpent nå.

 

Jeg syns du skal se an i løpet av noen dager, jeg, hovedinnlegger. Det høres jo ut som om mannen din har fått litt panikk, og da hender det at man sier uoverveide ting. Selv om det ikke er noen unnskyldning, altså. Kommer han ikke på bedre tanker, får du heller vurdere å gjøre det slutt med fyren. IKKE la han styre deg i retning abort, i hvert fall! Det høres jo ut som om du vil ha barnet.

 

Jeg håper dette ordner seg, men forstår veldig godt din fortvilelse nå.

 

 

[Anonym bruker]

om du tar abort pga han, så tror jeg du kommer til å hate han resten av livet ditt...dette er noe du bør avgjøre selv...

det er mye mulig han bare er i sjokk..men man vet jo aldri.

jeg ville venta og se det ann først, ikke gjort det slutt før man tydelig kan se at han faktisk er en drittsekk for å si det på den måten. samboeren min snakket ike til meg på 3 dager omtrent, men det var pga han var i sjokk. han hjalp meg gjennom hele graviditeten, og er en fantastisk far nå. behandler han deg som en dritt gjennom disse tøffe mnd du har foran deg, så er han ikke verdt å ta vare på!

 

[Anonym bruker]

Når jeg leser disse sidene får jeg inntrykk av at jeg er verdens heldigste person når det gjelder kjæreste.

 

Samboeren min er utrolig snill - han er kjekk, har god jobb, god lønn, er smart og forguder meg over alt på jord.

 

Han har lyst på barn, og har hatt det lenge. Han har aldri noensinne sagt noe "stygt" eller respektløst til meg.

 

Da jeg ble gravid var han fra seg av glede. Han kommer til å bli en fantastisk far, og har lyst til ta en LANG permisjon fra jobben for å være hjemme med babyen.

 

Dette er faktisk NORMALT. Det er normalt at menn har RESPEKT for kjæresten sin og forguder og elsker henne. Og at han har lyst på et barn med henne. Samboeren min har lenge sagt at han har lyst på en liten kopi av meg - at en liten jente som likner på meg er hans største ønske

 

Slutter ikke å la meg forundre over hvor mange fæle menn damer gidder å kaste bort livene sine på. Leste om en her inne som ble kalt "hore" av mannen sine, og en annen ble kastet ut av typen TO dager før hun hadde termin! HELT utrolig!

 

Har også lest om menn som sjekker opp andre damer foran øynene på sin gravide kjæreste og om menn som er UTRO mens kjæresten er gravid.

 

For meg er slike historier ufattelig langt fra min virkelighet (heldigvis) og jeg blir ofte helt sjokkert, også over at mange her inne synes det er helt naturlig at mannen kaller dem "hore" og sjekker opp andre foran ansiktet deres.

 

Det finnes snille menn!

 

INGEN fortjener å bli behandlet så elendig som mange av dere her inne!

[Anonym bruker]

Vi snakket litt mer i går kveld, og det endte med at han roet seg ned og sa at alt kom til å bli helt greit.

Han frykter at han ikke blir en bra far, at han ikke skal bli glad nok i ungen sin, at hele livet skal forandres til det negative. Egentlig er det altså bare usikkerthet fra hans side, selv om jeg synes han er litt VEL negativ.

Uansett hva som skjer så kommer jeg ikke til å ta abort. Jeg har ønsket meg barn lenge, men har ventet til jeg følte meg heeelt klar med henhold til utdanning og jobb.

Og enten får han stille opp, eller så skal jeg alltids klare dette alene. Har heldigvis et stort nettverk som kan hjelpe til. Meeeen det går nok bra bare han får litt mer tid til å fordøye det får vi håpe.

[Baila]

Heilt utrulig at han ikkje vil ha barn når han e såpass oppi alder. (ikkje sånn meint altså. )

Dei fleste menn er klar til å slå seg til ro etter 30.- stort sett..

Har han barn fra før kansje?

Viss du har lysst på barn uansett, så bør du ikkje ta abort bare pga han hinter frem til det.

Mangen menn kan lett få panikk, for en liten baby snur jo rundt på heile livet deres. Og det er jo ikkje bare fryd og glede.

Har dåkk vært lenge sammen? Og har forholdet vært stabilt?

Det er hvertfall viktig at dåkk snakker sammen om dette.

Viss han virkelig er glad i deg, så klarer han ikkje la deg sitte alene med barnet dåkkas. Viss du velge å beholde det.

 

Du kjenner han jo best, og bare du kan bestemma deg for hva du vil og ønsker.

Lykke til ;

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i over 5 år, og har hatt det veldig bra sammen ellers. Han har ingen barn fra før, og har vel heller aldri hatt et veldig ønske om det. Han ser for seg at han skal få barn en gang i fremtiden, og sier at det er med meg han vil ha barn, men han virker redd for forandringene.

 

[Baila]

Ja, då er det ingen tvil om at det må ver forandringene han er redd for.

Men den biologiske klokka går jo for din del, så du kan ikkje vente i evigheter.

Du kan jo snakke beroligane med han, og fortelle at forandringer kan være bra og. Og viss du virkelig ønsker dette barnet, føler deg klar til å bli mor/mamma Så bør du gjennom føre svangerskapet, bare pass litt på å ikkje la det gå ut over han, når hormonene raser, og du er sliten å trøtt.

Det KAN ver at han ikkje deltar så møje under svangerskapet, og det første året til babyen.

Men når den lille ikkje er SÅ liten lenger, så blir dei fleste menn veldi engasjerte, og synest det er veldig kjekt.

Slik som eg har opplevd det hvertfall.

 

Det første året til dattera mi, var det venniner, svigermor, og søstera mi Som "kranglet" om å holde na.

Nå føle eg nesten at kammeratene til samboer er dei som er i hundre itte å leka med og passe på henna, samt far min, og lille bror min på 14 år.

Så det kan ver han vil stor kosa seg som far, kansje ikkje med en gang, men med tiå. ?

Hva trur du sjøl?

[togutter-08og10]

hei.

ta tiden til hjelp, jeg har brukt flere år på å overtale kjæresten min til å få barn... Jeg er helt sikker på at det ordner seg bare han har fått summet seg litt. Han har jo valgt å være sammen med deg, og det må jo bety at han elsker deg.

Min kjære fikk sjokk i fjor sommer da jeg fikk et lite sammenbrudd. Bestevenninnen min var gravid og jeg var på overtid og helt sikker på å være gravid. da mensen kom på ferietur kunne jeg ikke stoppe gråten og var helt fortvilet... han ble skikkelig redd, han hadde ikke visst at jeg ønsket dette her så strekt. Vi snakket om å gå fra hverandre, da jeg sa klart fra at jeg vil ha barn. Vi kom fram til et kompromiss, å legge all prat om barn på hylla et år.. så skulle han være med på det. Og det er han i dag.. Jeg vet at du ikke har så lang tid, men hvis han elsker deg (og det håper jeg at han gjør for din del) så finner han ut av det og skjønner at dere bare må ha dette lille nurket sammen..

 

[Anonym bruker]

Jeg tror nok det ordner seg. Jeg har et VELDIG sterkt ønske om å få barn. Har hatt det i flere år, men først nå føler jeg meg ordentlig klar. Jeg KAN faktisk klare dette alene også, dersom det må til. Men vil selvfølgelig aller helst ha med barnefaren på dette her. Vi elsker jo hverandre, og han blir nok mer positiv etter hvert. Tror jeg skal drøye praten om det her til han spør, og heller snakke masse med søsteren min som er helt i ekstase.

Mamma og pappa har ingen barnebarn fra før, og har tenkt til å reise hjem på bryllupsdagen deres 22. mars og overraske med nyheten. Da er jeg over 8 uker på vei, så da er jo sjansen for at det går bra ENDA større.

Og jeg VET at mamma kommer til å ta fullstendig av. Hun har mast det siste året nå (og det har svigermor også), så det blir uansett nok av mennesker som kommer til å glede seg over dette barnet.

Jeg synes det er helt RART. Føler meg som et romskip med en liten alien inni meg, hvor alt bare er helt merkelig. Tenk at det virkelig vokser frem et menneske inni magen min? Det er jo rett og slett et mirakel jeg ikke klarer å komme over.... Og da er det ikke så rart at en stakkars mann på 38 også blir skremt. Han venner seg nok til det:) *Superoptimist akkurat i kveld*