er jeg virkelig blitt ufølsom??

[Gjest]

mamma ringte for en stund siden.samboeren skulle oppereres i mårra,for halsen.har plagdes med å puste di siste mnd.er vel etterdønninger etter strålingen da han hadde kreft..men nå har legene funnet hevelse i halsen igjen,som kan være kreft...å jeg sitter her,uberørt!!!!? mamma var lei seg,og redd.selv føler jeg ingenting !!

hva i huleste feiler meg?? er jeg blitt ufølsom,sånn plutselig? trodde jeg hadde omtanken for mine intakt,men nå lurer jeg virkelig på hva som feiler meg....å tankene går til pappa,som døde av sykdommen.

da han og mamma fikk kreft,raste jeg,skreik og var redd.hvorfor ikke nå? nei,jeg skjønner ingenting...håper denne sperra åpner seg jeg...

[Gjest]

Hei du. Kanskje det er din måte å takle det vonde på? Istedenfor å reagere med sjokk, vantro og redsel, så er du nesten iskald. Du må huske at kroppen din har vært igjennom en enorm påkjenning da pappaen din døde. Jeg tror du skal akseptere at det er slik, og la reaksjonen komme etterhvert. Håper det går bra med samboeren til mammaen din. Klemmer til deg

[Gjest]

Det er ikke en beskyttelsesmekanisme da? Du har jo gått gjennom endel når det gjelder kreft, kan jo være kroppen som ikke orker å ta det innover seg ennå. Ihvertfall ikke før du har fått det endelig bekreftet hva det er. Jeg har selv mistet min far i kreft, og merker at jeg ikke klarer å bekymre meg skikkelig for andre i kretsen rundt meg som har symptomer som kanskje kan være skumle. Klarer liksom ikke å ta det inn over meg og føle på det før jeg må.

 

Uansett ønsker jeg lykke til til dere, og håper det ikke er kreft han har.

[Attpåklatten :-)™]

Nei du er ikke ufølsom!

Men kanskje siste ukers stress og mas rett og slett har fått deg inn i beskyttelsesmoduset ditt og det fordi du trenger det akkurat nå.

Det er en god evne kroppen har noen ganger, når det er nødvendig. Og du har vært igjennom dette med din pappa og klarer kanskje rett og slett ikke å "ta det helt inn" akkurat nå og det er helt greit!

 

Det er en tid for alt er det noe som heter, og sånn er det sikkert i dette tilfelle også....ikke bruke kreftene dine på å ha dårlig samvittighet kjære deg:-)

 

[Gjest]

håper dere har rett.for jeg bryr meg jo om han.er jo glad i han jo.å var redd for han sist,da det så veldig ille ut en stund...kjenner ikke igjen meg selv nå.er jo ei som lett blir redd og tar til tårer for det meste.beskytter mine,og di jeg er glade i...akkurat nå er jeg kald,og liekgyldig..å stakkars mamma da.ringer til meg for å finne støtte.jommen sa jeg støtte...huff..håper at legene kommer med gode nyheter i mårra ja.at det bare er noe rusk som ligger der.

 

å ja,jeg tror nok det med pappa har en del skyld i dette.den kneika er jeg ennå ikke helt over.snart 3 år etter..

[Gjest]

mulig det at jeg stenger det ute.bare ordet skremmer meg jo.syns jeg reagerer så rart denne gangen.har jo fått samme beskjed som dette før.å da har værden rast sammen.men ikke nå.

skal prøve å ikke ha dårlig samvittighet,men det har jeg.for stepappan min er en jeg bryr meg om..derfor så rart at jeg sitter her kald som is.

 

takk for gode ord dere.godt å høre dere mener jeg ikke er ufølsom.

for jeg begynte virkelig å lure på meg selv nå....

[Dailis]

Litt nummen er ikke det samme som ufølsom...