svigermor...hvordan få sambo til å forstå? (langt...)

[Anonym bruker]

ja, det var denne svigermoren igjen da...

 

Foreldrene mine bor ca 2 timers kjøretur fra oss, begge jobber fullt og jeg ser de ca hver 2.uke. Kunne godt hatt mamma litt nærmere nå som jeg har en liten en, men fungerer greit. Jeg er vokst opp med at de bryr seg, men ikke blander seg inn i mine valg hvis jeg ikke spør om råd. (eller jeg er helt ute på viddene)

 

Svigermor er uføretrygdet, bor i gangavstand og står uanmeldt på døra i tide og utide... (stod på døra en time etter vi kom hjem fra føden, "farmor må jo få kose med lille jenta", og var der i 3 timer) og jeg får mark av hele greie. Jeg liker å planlegge og blir helt stresset av at folk kommer uanmeldt.

 

Hvis jeg er ute og går med vogna, er sjansen stor for å møte på henne, da hun støtt er ute og går selv. Og da må hun slå følge, bli med hjem osv.... Synes det er utrolig slitsomt!!

 

Føler jeg ikke har noe til felles med dette kvinnemennesket, hun er veldig opptatt av hva andre gjør og sørger for å kommenter det meste. Hun kommer støtt med kommentarer på hva og hvordan jeg spiser ("så litt tørt ut det der, ta på litt mer saus", hva jeg har på meg ("har du på deg strømpebukse da?", og ikke minst hvordan vi gjør det med jenta vår.

 

Vi har sagt at det er greit å komme på besøk hvis hun ringer på forhånd og ikke blir mange timer, men ser ikke ut til at det går inn.

 

Jeg mener det er samboeren min sin oppgave å fortelle henne dette, og jeg trodde han visste hvordan jeg hadde det. Men da vi helga skulle besøke mine foreldre, foreslo han å ta med moren hans, hallo!!1 har han ikke skjønt noen ting??

 

Redd det kommer til å sprekke for meg en dag, og at jeg bare buser ut med alt i mindre heldig språkbruk...

 

Er lett å gå i fella "elske å hate svigermor", men jeg har virkelig prøvd å innstille meg på å bare være hyggelig før vi skal dit på middag f eks, men sliter...

 

Har seriøst lyst til å flytte pga dette... føler jeg sitter på spiker når jeg er hjemme, bare venter på det skal ringe på...

 

Noen som kjenner seg igjen??? Eller forslag?

[Anonym bruker]

I utgangspunktet syns jeg det er hyggelig at folk stikker innom, eller å kunne gjøre det selv. Men hvis hun "invaderer" dere hele tida skjønner jeg at det er slitsomt.

 

Du får forklare mannen din helt tydelig hvordan det ligger an (og at du har lyst til å flytte), og be ham ta det opp med moren sin (uten å lage noen krangel ut av det). Er jo kjipt hvis dere må flytte pga dette, men jeg forstår faktisk tanken din. Tror jeg hadde blitt litt sprø hvis noen jeg ikke kom veldig godt overens med dukket opp ubedt og uanmeldt hele tida, man trenger litt tid for seg selv også.

[Anonym bruker]

synes ikke noen av de tingene du nevner er særlig rart eller sært eller noe å irritere seg over,helt ærlig. Det er vel bare sånn hun er... Hev deg over det og aksepter at hun er som hun er.. Klart man kan irritere seg over at noen sier at maten din er tørr,men det er vel i aller beste mening... Og tre timer på besøk når babyen er nyfødt... Hadde det vært tre uker skulle jeg forrstått det...Og at hun kommer uanmelt på besøk:si tydelig ifra: "kan du ikke ringe eller sende en melding før du kommer innom,ifall det ikke passer.." Ikke er det frekt, og hun vil jo ikke kunne bli sur for det!

[Bromelia]

Hva med å pakke i bilen og reise på ukestur til dine foreldre? Dørene står vel åpne der, selvom de er på jobb om dagen?

 

Så har sambo god tid til å forklare mamman sin at du blir sliten av innblanding, besøk og kommentarer...

 

Er det å flytte litt lenger unna svigers en mulighet?

[Gjest]

Mener du virkelig at din svigermor - altså din manns mor og ungen sin farmor - skal være nødt til å gi beskjed om at hun kommer på besøk når hun bor i gangavstand? Det synes jeg høres ganske "kaldt" ut. Dere er jo i nær familie!

De kommentarene fra svigermor som du trekker fram, synes jeg ikke er fæle i det hele tatt. Faktisk synes jeg det er omsorgsfullt å be deg ta på mer saus eller å spørre om du har på strømpebukse.

 

Jeg synes at du er heldig som har familiemedlemmer så nært at du kan treffe dem når du går tur.

 

Nei, jeg synes at du skal lære deg å sette pris på at du har en farmor til ungen din som bryr seg om både deg og ungen din. Jeg synes at alle bør sette pris på å ha familie. Hun er ikke en venninne som du må like for å ha omgang med. Det handler ikke om hvordan DU har det i hennes selskap, det handler om at du skal verne om det som er verdifullt for ungen din. Og ungen din er heldig som har en interessert farmor i nærheten.

 

Jeg foreslår at du tar en titt inne på forumet "Modne foreldre". Der er det en fantastisk fin tråd som handler om det å verne om familien. Jeg råder deg til å lese de mange gode innleggene der.

[SpiseLise]

Min første tanke da jeg leste innlegget ditt, var at jeg synes det virker som om hun kanskje prøver å være litt reservemamma for deg, kanskje nettopp fordi din egen bor et stykke unna. Hun vil liksom passe på at du har strømpebukse når det er kaldt, og at du har nok saus på sånn at det ikke er tørt osv... Akkurat som min mamma egentlig!

 

MEN, jeg skjønner at det irriterer deg, og da spesielt dette med at hun dukker opp uanmeldt. Det hadde jeg rett og slett ikke taklet! Jeg er sånn som koker over når det ringer på døra uten at jeg har avtalt å få besøk av noen. Ikke for det, jeg liker godt å ha besøk, men da skal det passe for alle parter og være avtalt på forhånd!

 

Når det gjelder samboeren din, så har han nok ikke forstått helt hva du mener. Og det er jo ikke så rart, man er jo gjerne litt forsiktig når man skal fortelle samboeren sin at man har et problem med oppførselen til moren hans;-) Ville prøvd å forklare han det en gang til, uten å være for ærlig naturligvis. Det kan fort skape dårlig stemning... Men likevel sånn at jeg var sikker på at han forstod.

 

Han (eller du) må nesten få henne til å forstå at hun må ringe før hun dukker opp.

 

Hvis jeg hadde hatt problemer med at noen stod på døra i tide og utide, og det ikke nyttet å snakke til dem, ville jeg faktisk begynt å låse døra. Og når det ringte på, ville jeg latt være å åpne av og til, og skyldt på at jeg stod i dusjen, ikke hørte ringeklokka eller no sånt. Det å komme til en låst dør og måtte ringe på, sier liksom også i fra på en måte, om at her kan man ikke bare dukke opp når det passer en, selv om du lukker opp de fleste av gangene.

 

Nå kom jeg på at moren min var akkurat sånn før, rett etter vi fikk babyen. Da bare kom hun (rett inn faktisk!!) akkurat når hun følte for det. Det var for å hjelpe oss da, men likevel. En morgen hun kom hadde vi ikke stått opp enda, så døra var låst, og hun måtte ringe på. Etter det har hun ringt på hver gang. Tror det gikk opp for henne der og da at det ikke var åpent hus hos oss.

 

Usj, det der hørtes ikke greit ut! Håper det ordner seg fort, lykke til!

[Anonym bruker]

KJenner meg faktisk igjen i mye av det du skriver. Min svigermor blander seg opp i det meste her i huset. Og hun blir nesten fornermet om hun oppdager en genser jeg har på meg som jeg ikke har fortalt at jeg har kjøpt.

Ikke hører hun etter når jeg sier at lisjemor ikke skal ha et helt glass med dessert heller; ja men hun har jo så lyst på. Hvordan i huleste kan en 10mnd gammel baby kjenne etter om det er for mye..

Hun ringer hele tiden, og om jeg skal besøke noen i nabolaget blir hun fornerma og lurer på om jeg har det så travelt at jeg ikkje har tid til å besøke dem ....

Det kan høres ut som vi klager, men de som ikke forstår helt hva dette gjør med oss, tror jeg ikke har det på samme måte.

Jeg blir irritert for det meste. Er et noe som skal fiksest i hiset må sambo ringe og snakke og fortelle svigers. Og hun kan bli helt sjokka om hun får vite det litt senere enn andre:-Det er det ingen som har sagt til meg..

Snill som dagen er lang det er hun. Men jeg synes at vi kan få ha litt privatliv, noe jeg føler mer og mer på..

Og ja faktisk tror jeg at jeg kan eksplodere en dag. Og det tærer utrolig på forholdet mellom meg og sambo og, når det hele tiden skal en tredjeperson inn i bildet og delta i alt vi foretar oss fra klær til hus, bil,osv....

Synes og at det er sambo sitt ansvar å si fra. Men han føler det ikke sånn...Jeg måtte nok pent sagt frå til mine foreldre om det var den veien..

Men de blander seg ikke inn i alt heldigvis...

[jente 06/06 jente 08/08]

Høres ut som det er tatt rett fra Raymond. Mine svigerforeldre ønsket for noen år siden at vi skulle kjøpe hus ved de;-) ha ha ha ha. Sambo sa heldigvis at det aldri ble aktuelt. Nå bor vi 50 mil unna.....

 

Har ingen gode råd. Må bare si jeg føler med deg og at situasjonen er veldig vanskelig. Man kan jo forstå denne svigermor som bare går hjemme om dagene og har barnebarnet som nabo... Kan du ikke bare svelge det og tenkt at du har barnevakt når du skal ut i jobb igjen?

 

Om du ikke skal tilbake i jobb igjen så MÅ sambo ordne opp i dette snarest.

[SpiseLise]

Min første tanke da jeg leste innlegget ditt, var at jeg synes det virker som om hun kanskje prøver å være litt reservemamma for deg, kanskje nettopp fordi din egen bor et stykke unna. Hun vil liksom passe på at du har strømpebukse når det er kaldt, og at du har nok saus på sånn at det ikke er tørt osv... Akkurat som min mamma egentlig!

 

MEN, jeg skjønner at det irriterer deg, og da spesielt dette med at hun dukker opp uanmeldt. Det hadde jeg rett og slett ikke taklet! Jeg er sånn som koker over når det ringer på døra uten at jeg har avtalt å få besøk av noen. Ikke for det, jeg liker godt å ha besøk, men da skal det passe for alle parter og være avtalt på forhånd!

 

Når det gjelder samboeren din, så har han nok ikke forstått helt hva du mener. Og det er jo ikke så rart, man er jo gjerne litt forsiktig når man skal fortelle samboeren sin at man har et problem med oppførselen til moren hans;-) Ville prøvd å forklare han det en gang til, uten å være for ærlig naturligvis. Det kan fort skape dårlig stemning... Men likevel sånn at jeg var sikker på at han forstod.

 

Han (eller du) må nesten få henne til å forstå at hun må ringe før hun dukker opp.

 

Hvis jeg hadde hatt problemer med at noen stod på døra i tide og utide, og det ikke nyttet å snakke til dem, ville jeg faktisk begynt å låse døra. Og når det ringte på, ville jeg latt være å åpne av og til, og skyldt på at jeg stod i dusjen, ikke hørte ringeklokka eller no sånt. Det å komme til en låst dør og måtte ringe på, sier liksom også i fra på en måte, om at her kan man ikke bare dukke opp når det passer en, selv om du lukker opp de fleste av gangene.

 

Nå kom jeg på at moren min var akkurat sånn før, rett etter vi fikk babyen. Da bare kom hun (rett inn faktisk!!) akkurat når hun følte for det. Det var for å hjelpe oss da, men likevel. En morgen hun kom hadde vi ikke stått opp enda, så døra var låst, og hun måtte ringe på. Etter det har hun ringt på hver gang. Tror det gikk opp for henne der og da at det ikke var åpent hus hos oss.

 

Jeg synes ikke det har så mye med å verne om familien og gjøre, selvfølgelig er det fint å ha en farmor som bryr seg om barnet.

Det synes sikkert HI her også. Men jeg skjønner veldig godt at hun synes farmoren kan avtale på forhånd, sånn som de fleste andre gjør, selv om hun bor rett borti veien.

 

Håper det ordner seg fort, lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg så sterkt! Ville jeg bare si!

 

Skjønner deg veldig godt!

 

Ikke gøy med plagsomme gjester man ikke har noe tilfelles med som aldri går.

 

Selv om hun er farmor betyr det ikke at hun har rett på å være hos dere i tide og utide.. Heller mer utide..

 

Gjør som meg ta ofte en ukes tur til mormor og morfar.. De syns sikkert det er stas å ha knærten i huset når de kommer hjem fra jobb? Er stas her hvertfall.

 

Så får farmoren komme på besøk når sønnen også er hjemme.. OG gi beskjed før hun stikker innom! Normal folkeskikk det da..

 

Få samboeren din til å snakke med hun..

 

 

[SpiseLise]

Oi, det kom visst to ganger... Haha, det var da voldsomt... Mente ikke å mase fram et poeng, har bare litt ustabil linje i dag;-)

[Anonym bruker]

Noen skrev at ungen på 10 mnd ikke skulle ha et helt glass dessert, fordi hun kunne ikke kjenne om hun var mett? Øhhhh neivel, sry det bare virka litt rart. Trodde da barn sa fra når de ble mette jeg da

[Gjest]

Huff, dette gjør meg trist. Her leser jeg inne på Modne foreldre om folk som så gjerne ville hatt en "italiensk", sammenspleiset storfamilie, og som er villige til å arbeide hardt for å få det til. Og så leser jeg her om folk som synes svigermor er en plage fordi hun er for mye til stede, og fordi hun ikke gir beskjed før hun kommer. Det er ikke rart om dere ikke får sammenspleisede familier når dere tenker sånn som dere gjør. Skal en ha en sammenspleiset familie, må en sette seg selv litt til side for å gi plass til andre sine relasjoner. En må gi plass for andre, og sette pris på at man har dem - både på godt og vondt.

 

Når man sidestiller ungenes farmor med "plagsomme gjester man ikke har noe tilfelles med", da er man langt unna å oppnå en sammenspleiset familie. Da virker det som at man setter seg seg selv og sine egne behov litt for mye i sentrum.

 

Men vi har antagelig helt ulike oppfatninger om hva en familie skal være. Da blir vi nok ikke enige.

[SpiseLise]

Er enig med deg i at det er litt i overkant å si "plagsomme gjester man ikke har noe til felles med". Det var ikke mine ord, og ikke HI sine heller.

 

Likevel synes jeg kanskje du har et litt "rosa" forhold til dette med familie, og som du sier; hva en familie skal være.

Det er jo ikke alle som er ute etter å ha en sammenspleiset familie, for de fleste er det vel greit å ha et helt vanlig, norsk forhold til familien.

Min mor, far eller svigermor for den saks skyld, vil neppe at vi dukker opp flere ganger i uka uten å si fra først, for så å bli i timesvis. Så det går jo andre veien også, er ikke bare vi som liker å ha vårt eget liv, og som liker å være forberedt på besøk. Du får det til å høres ut som man er utakknemlig hvis man ikke synes det er superkoselig å ha en sånn svigermor, det synes jeg ikke blir riktig.

 

Videre er det nå en gang sånn at ikke alle kan være bestevenner.

Man kan rett og slett ikke komme godt overens med alle.

Og selv om man setter seg selv aldri så mye til side som du sier, så er det noen her i verden som tar så mye plass, at man føler man kan dette utfor noen ganger.

 

Selvfølgelig er tanken om en storfamilie fin, men det skal klaffe bra for alle parter hvis man skal få det til. Som regel kommer ikke alle så godt overens med alle at det går.

 

Når det er sagt, er jeg sikker på at HI setter pris på at farmoren bryr seg, jeg tviler på at det er der skoen trykker. Likevel forstår jeg godt at det kan bli for mye med alle uanmeldte besøkene (hun slapper jo ikke av i sitt eget hjem engang!) og alle velmenende rådene, hun kan jo tenke selv.

[Anonym bruker]

jeg skjønner deg godt jeg. Man må ha grenser selv om det gjelder nærmeste familie. Og jo, det er mannen din sin oppgave å evt prate med sin mor om dette. Jeg bor 200 m unna mamma og pappa, men de er ikke "klengete" mennesker og jeg ser dem kanskje 2 ganger i uken, og da er det gjerne bare middag og så hjem for å legge pjokken.

Jeg har svigerforeldre på andre siden av jorden jeg, og det er både kjipt og bra.

[Gjest]

"Rosa" eller ikke, vi har i hvert fall en sammenspleiset familie på begge sider. Vi har til sammen 7 søsken fra 19 til 50 år, og er onkel og tante til 11 stykker fra 0 til 22 år. I helga hadde vi alle fire søsken og alle ni søskenbarn på farsida her på vår datter sin 6-årsdag. Til og med guttene på 20 og 22 år var her, på 6-årsdag til kusina si. Sånn er det i vår "rosa" familie, og jeg tror at en forutsetning for å få dette til, er at en setter familien i sentrum i stedet for å sette seg selv i sentrum.

 

Du skriver at ikke alle kan være bestevenner, og at man ikke kan komme like godt overens med alle. Det er sant. Spørsmålet er hvordan man håndterer dette. Skal man ha en familie der alle møter opp på bursdager, kan en ikke tenke at en skal ha minst mulig kontakt med dem som en går dårlig overens med. Da tror jeg ikke man får en slik familie.

 

Jeg kjenner ikke HI og hennes svigermor. Jeg svarer ut ifra det hun skriver her, som jeg ikke synes var så mye å klage over. Kanskje har hun likevel grunn til å klage, det vet jeg ikke noe om. Jeg ville likevel komme med mine tanker om dette, fordi jeg synes mange i dag setter seg selv litt for mye i sentrum, og at altfor få er villige til å ofre noe for familien. Noe som mange kanskje ikke tenker på, er at gode familieforhold kan gjøre at det blir lettere å holde sammen som par, fordi en får noe veldig verdifullt sammen. Hvis en familie bare består av paret og ungene deres, tror jeg at det blir mye mer sårbart, enn om en har en storfamilie til felles.

[SpiseLise]

Jeg sier ikke at familien din er "rosa", jeg sier at du kanskje er litt naiv i forhold til akkurat dette.

Jeg synes det høres veldig koselig ut at dere har en sammenspleiset familie på begge sider. Men alle kan ikke ha det, for alle har ikke lyst til det! Det er det jeg mener. For de fleste er det liksom nok med et gjennomsnittlig godt forhold til resten av familien. Og for de fleste er det dermed ikke noe mål å ha en stor, lykkelig familie.

 

Det jeg reagerte på, var at det virket som du synes at dem som ikke prøver å få en storfamilie, er egoistiske. Samt at det er utakknemlig å ikke sette pris på at familiemedlemmer legger seg oppi alt mulig, og at de dukker opp i tide og utide.

Jeg forstår at det kan virke sånn fra ditt ståsted - siden du er vant til en stor og sammensveiset familie der sånne ting sikkert bare er hyggelig.

Men der jeg kommer fra, er det vanlig høflighet å passe sine egne saker (selvfølgelig til en viss grad), og å avtale besøk på forhånd.

Og dette er ikke noe jeg mener fordi jeg er egoistisk og utakknemlig, det er bare sånn det er for hele familien. De andre ville som sagt heller ikke satt pris på om vi kom uanmeldt til dem i tide og utide.

 

[Gjest]

Naiv... javel. Kanskje er 20-årene den perioden i livet at dette med familie er fjernest for en, og at familie kjennes minst viktig. Mange her inne er i 20-årene. Når en leser om de såre følelsene knyttet til familie inne på modne foreldre, får en kanskje litt forståelse for at dette med familie blir viktigere med årene.

 

Jeg sier ikke at dere er egoistiske. Vi er en del av et samfunn der det - dessverre vil jeg si - er vanlig å nedprioritere familie. Individualisme og selvrealisering blir dyrket, i tillegg til at ungdomstid og tidlig voksentid settes i sentrum, framfor alderdom.

Dere er ikke egoistiske, for dere er en del av dette samfunnet. Men kanskje er dere egosentriske, når dere etter min mening ser ut til å betrakte verden litt for mye fra eget perspektiv. Ja, jeg skjønner at HI vil ha det hun oppfatter som sin familie i fred. Men hva med å se det også fra svigermoren sin synsvinkel? Hva skal til for at hun skal ha et godt liv?

 

En liten digresjon angående det å gi beskjed når man skal på besøk: Husk at dette er blitt mer vanlig etter mobiltelefonens inntog. For bare noen få år siden, var det ikke mulig å sende en SMS for å gi beskjed om at man kommer innom. Det var mer vanlig å bare stikke innom hos folk. Svigermoren til HI er en eldre dame, som kanskje ikke har fått denne kulturen helt innenfor huden. Også på denne måten kan det være greit å se situasjonen fra hennes ståsted.

Jeg vet også at dette er ulikt i ulike deler av landet. Jo lenger nord i landet man kommer, jo vanligere har det vært å bare kunne stikke innom hos folk. Jeg er fra Trøndelag, mens dere andre kanskje kommer fra Sør-Norge?

 

Et råd fra meg er i hvert fall å prøve å se framover i livet, å se tilværelsen litt i større perspektiv, og å verne om familien før det er for sent. En dag sitter dere selv med barn og barnebarn. Kanskje skulle dere da ønske at det var vanlig at besteforeldre ble litt mer inkludert i det gode selskap - så kan vi kanskje DA diskutere hvem som var naiv...

[Anonym bruker]

HI her

 

Hyggelig med svar! Ser at forundringsautomaten og spiselise har kjørt sin egen lille debatt her

 

Jeg skrev vel dette innlegget mest for å få utløp for følelsene mine og ser jo at det ikke ser så ille ut og at jeg sikkert ikke har for mye å klage over.

 

Ja, jeg er takknemlig for at vi har en farmor som er interessert i ungen vår, kan hente og bringe i barnehage, være barnevakt, lage middag osv - gull verdt!!

 

Skulle bare ønske hun kjente sin besøkelsestid, og ikke tok det for gitt at hun er hjertelig velkommen med alle sine meninger til alle døgnets tider.

 

Ser på meg selv som ganske "rund i kantene", og er den som heller bøyer meg enn å stå hardt på krava. Har kommet godt overens med mine to tidligere svigermødre, så litt vanskelig når det er moren til han jeg har valgt å få barn med som jeg ikke takler

 

men, men får ta tiden til hjelp og evt si i fra hvis det blir for ille...

[Gjest]

Det er godt mulig at du har mye å klage over, og at jeg har vært litt for snusfornuftig, jeg skjønner det. Det blir jo gjerne en litt forenklet debatt når man ikke kjenner hele virkeligheten..

 

Uansett så håper jeg at du klarer å håndtere livet med din svigermor, og at dere finner kompromisser som alle kan leve med.

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

opp igjen

[SpiseLise]

Nei, her blir vi nok ikke enige, tror til og med vi snakker litt rundt hverandre. Vi er jo begge enige om at familie er noe man skal ta vare på. For å oppsummere, mener altså du at det ikke skal være nødvendig at slektininger avtaler besøk på forhånd, man skal være glad man har dem. Og jeg mener at man godt kan si fra at man kommer, selv om man setter aldri så mye pris på hverandre.

 

Du sier at det kanskje er i 20-årene familie er fjernest fra en. Det stemmer i hvertfall ikke for min del. Jeg og vesla er sammen med min mor i hvertfall fire dager i uka, siden hun er pensjonert og litt ensom. Faren min snakker jeg med på telefon 3-6 ganger i uka, og nå for tida når jeg vet at han sliter litt, ringer jeg ekstra ofte. Svigermor er på besøk hver søndag i 4-5 timer, det er da hun har tid. Som du forstår, nedprioriterer ikke jeg familie, og jeg vil ikke "ha min familie for meg selv". Er faktisk mye mer sammen med familie enn med venner! Likevel avtaler vi nesten alltid på forhånd. Selvfølgelig kan man stikke innom uanmeldt i ny og ne, men når svigermor her dukker opp når som helst og ikke ser når det ikke passer, skjønner jeg at det blir slitsomt for HI.

 

Vi er jo alle enige om at det er viktig med familie, er vi ikke det?

 

Jeg er fra Nordland, og har hørt om myten som går ut på at alle bare stikker innom venner og naboer i forbifarten. De jeg kjenner, setter faktisk pris på at man spør om det passer før man kommer.

 

Det høres som sagt veldig koselig ut med en sånn familie som du har, ingen tvil om det! Men det passer ikke for alle, og jeg synes ikke det er noe egoistisk eller egosentrisk i å velge annerledes enn dere.

 

Jeg ser framover i livet, og jeg har et større perspektiv på ting enn du tydeligvis tror. Jeg tar godt vare på min familie, selv om vi ikke renner ned dørene hos hverandre uten at det er avtalt. Og det går som jeg har sagt tidligere begge veier, de vil jo gjerne ha sitt privatliv også.

 

Jeg vil beklage at jeg brukte ordet "naiv", det ser jeg nå at rett og slett var frekt. Syntes bare du hadde en noe nedlatende holdning til dem/oss som har en annen form for familieforhold enn deg, og det syntes jeg ble feil. Det som funker for dere, trenger ikke nødvendigvis være et fasitsvar på hvordan alle burde leve.

 

Sånn, nå skal jeg klappe igjen kakehullet!

[juddellihuddelli]

Synes absolutt at din samboer bør ta dette opp med sin mor. Dette er DIN familie, hvor dere og kun dere skal bestemme hva som er akseptabelt. Hvis ikke dette bedrer seg så ville jeg anbefalt dere å flytte slik at forholdet mellom deg og svigermor ikke blir ødelagt for alltid. Min mor og min farmor hadde et lignende forhold som det du nevner i ditt innlegg så jeg skjønner godt hva du mener. Bare å gi beskjed, des fortere det går opp for henne des bedre blir det. Lykke til:) håper alt ordner seg;)