Anonym bruker Skrevet 26. februar 2007 #1 Skrevet 26. februar 2007 Ååååh, blir så irritert på meg selv. Når skal jeg slutte å bekymre meg og heller tenke positivt.... *I starten "måtte" jeg overbevise meg at jeg var gravid ved å ta minst 10 tester. *Når alle testene viste positivt, ble jeg bekymret over at jeg hadde drukket alkohol helga før, og skadet spiren. Gikk bare å ventet på SA *Når jeg ikke hørte hjerteslag ved første legekontroll (uke 12), var jeg sikker på at fosteret var dødt (MA) *Etter jeg var hos jordmor og hørte hjerteslag (uke 16), begynte jeg å tenke på fosterskader. Ser for meg at fosteret har så store skader at de anbefaler meg å fjerne det.... Er det mulig. Når skal jeg begynne å glede meg over å være gravid?! Håper det snur etter UL
Anonym bruker Skrevet 26. februar 2007 #2 Skrevet 26. februar 2007 Hei. Jeg er akkurat inne i 2trimester så du er lengre enn meg. Jeg har liksom ikke forstått at jeg er gravid, vil ikke tro det, for jeg hadde sa sist gang, og livredd for det en gang til. Trodde at jeg skulle bli kjempeglad da jeg fant ut at jeg var gravid,men den gang ei. Funnet ut at de 12ukene er noe tull, når man hører om mange som senaborterer. Så jeg klarer vel ikke helt å kunne glede meg før jeg vet at forsteret kan overleve. Var på ul i uke 9 da, og da var mannen min KJEMPE glad, når vi så at hjertet slo, og jeg stod der forann dem, stum som en østers og til slutt fikk jeg sagt: Klarer liksom ikke glede meg over det, når det fort kan snu. Spurte mannen min om han ikke kunne prøve å være litt mindre entusiastisk neste ul, da jeg føler meg rett og slett dum. Vet at det var noe fælt å spørre han om, men ble så fortvila etterpå at han skravla i vei på ul og var så letta da. Vi har ny ul om en uke, så kanskje jeg klarer å skjønne at det kanskje blir bra tilslutt hvis alt ser greit ut? Ikke vet jeg. Det har løsnet litt den siste uken da, jeg har måtte kjøpt meg nye klær, og da slapp jeg de fæle genserene og de trenge buksene. Jeg følte meg litt freshere i nye klær og kunne se at jeg klarer ikke å stramme inn magen, da ble jeg litt glad da:) (selv om det bare er fett,hehe) Skal se at vi også kommer til å hoppe rundt av glede når vi vet at dette kommer til å gå bra, men det tar tid ja. Lykke til på ul da, ikke lenge til du skal dit:)
Anonym bruker Skrevet 26. februar 2007 #3 Skrevet 26. februar 2007 Godt å høre at det ikke bare er meg som tenker så negativt. Kjenner med igjen litt i det du sier om mannen din. Min samboer er av typen veldig optimistisk, så jeg blir nærmest irritert på han. Han prøver jo bare å være hyggelig å stryke meg på magen o.l, men merker at jeg vrir meg litt unna. Føler jeg må ha mer bevis for å begynne å glede meg. Har faktisk ikke fortalt det til familien enda, men skal gjøre det etter UL hvis alt er ok. Ser fram til å fortelle det. Blir kanskje litt mer virkelig da. Skal på UL om to dager, så da får vi håpe jeg kan bli en optimist :-) HI
Anonym bruker Skrevet 26. februar 2007 #4 Skrevet 26. februar 2007 Jeg har vært hysterisk fra dag en. er bare negativ. når jeg fant ut at jeg var gravid så gikk jeg slik som du å ventet på sa. etterhvert når jeg så at ikke den kom så gikk jeg og ventet på ma, noe jeg tror slår til hele tiden. har hørt fosterlyd 4 ganger, vært til ul 2 ganger og jeg er bare 16 uker i morgen. jeg lurer på når det skal ta slutt og om jeg virkelig får noe barn her jeg... Det er slitsomt å ha det på denne måten...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå