Livredd for å være sliten...

[Anonym bruker]

Jeg har kommet inn i en dårlig tralt, hvor jeg er så redd for å være sliten at jeg ikke får gjort noe hyggelig! Jeg sover veldig lite om natten pga mitt barn på 5 uker er våken hele tiden og det er ofte amming. Jeg blir veldig sliten av våkennettene. Så nå tør jeg ikke planlegge noe hyggelig eller sosialt i frykt for å være dødssliten den dagen, eller bli dødssliten av å være sosial. Men dette blir jeg jo også gal av, og være alene hele tiden og aldri gjøre noe hygglig! Det skal legges til at jeg har et barn til på to år som jeg må være der for etter barnehage og til legge tid... så det er ikke bare å hvile når jeg kommer hjem Jeg kjenner at dette hemmer meg veldig i hverdagen, og at jeg mister troen på at livet er moro!! Er det andre som har det sånn??

[Anonym bruker]

Jeg skjønner litt hva du mener, for merker at jeg er litt tregere til å finne på noe ( spesielt de dagene sambo jobber netter og drar klokka 21 ).. går liksom helt opp i nurket.. og kjipt å planlegge hvis det brått ikke passer.. og er jo kjedelig med besøk hvis jeg ikke får snakka noe med de pga lillegutt krever meg 100 %.. men jeg skal vel egentlig ikke klage da.. syns liksom jeg er oppe ofte.. men har fått en rutine på at han legger seg 23.. mat klokka ca 03.. og deretter igjen ca 06.30.. etter det vil han ikke sove så mye.. men kanskje en halv time til i vogga si.. deretter tar jeg han opp i senga mi så sover og koser vi litt..

Men i går ville han ikke sove klokka 23.. men sov fra 24 til 05.30..

[nutri]

Jeg føler jeg blir mer sliten i løpet av dagen når jeg ikke gjør annet enn å gå hjemme. Føler meg faktisk mer opplagt de dagene jeg har vært ute og gått tur, eller hatt spesielle gjøremål (helst ute av huset) i løpet av dagen. Da føler jeg også at jeg sover bedre mellom ammeøktene om natten også.

[Gjest]

Ja, eller...jeg har hatt det sånn inntil for få uker siden. Første graviditet var jeg ekstremt kvalm, så fikk vi barn med kolikk og store tannsmerter ved tannfrembrudd. Deretter fikk vi en baby til. Nå er det snart 3 år siden vi startet med prosjektet vårt, men endelig... Nå klarer vi å ta en eller begge ungene med på noe i helga. Jeg prøvde å være sosial med venninner, men gav opp. Det sier seg selv at når man maks sover 4 timer usammenhengende per døgn så er søvnbehovet større enn det sosiale. Jeg har holdt kontakten via telefon, og de har kommet på besøk 2-3 ganger per år, men utrolig nok så holder vi kontakten og begynner å planlegge ting litt fram i tid. Nå har influensaen og omgangssyken kjørt meg litt ned igjen, men det går mot bedre tider. Jeg tror jeg skjønner hvordan du føler det, og jeg følte/trodde at jeg aldri mer kom til å kunne ha det moro med venninnene mine igjen, men jeg tror de tankene kommer av den ekstreme søvnmangelen man kan oppleve med småbarn. Det er ikke viljen det står på, men man makter det ikke når man er så utslitt. Det eneste rådet jeg kan gi er å ta i mot barnevakt hvis du/dere kan. Vi har dessverre ikke hatt noen barnevakt, men hadde vi hatt det så vi hadde kunnet sove bare én eneste natt slik at man kunne klarne hjernen så er jeg sikker på at det hadde hjulpet ikke minst på humøret. Vi var så slitne begge to at vi orket ikke engang avlaste hverandre for mer enn en time av gangen. Det jeg vel kanskje egentlig prøver å si er at hvis du bare får sove én natt så vil du se annerledes på det, så livet kommer til å bli moro igjen. Babyen din blir større og da modnes h*n og sover bedre etterhvert. Det er kanskje også en trøst å vite at man er ikke alene om å føle det sånn når man hører/ser alle café-mammaene og lurer på hvordan de får til å komme seg dit.