Anonym bruker Skrevet 26. februar 2007 #1 Skrevet 26. februar 2007 når de kun vokser opp sammen med moren sin eller faren som er alene eller om de hadde hatt en stor og lykkelig fam? Med et stort hus og en volvo(hele pakka) Selv har jeg vokst opp med en stor fam og jeg ble gravid som 16åring og er ikke ferdig med skolen.. Så meg ble det ikke så mye av.. I dag er jeg 21 og klarer meg helt fint alene med sønnen min og han har alt han trenger.. Håper det blir no bedre ut av han enn det, det ble av meg!
espi Skrevet 26. februar 2007 #2 Skrevet 26. februar 2007 Det er nok heller kvalitet enn kvantitet som spiller inn når man vurderer hvor bra man har det i oppveksten. Så lenge familien fungerer greit og har en eller flere stabile voksne som gjør "jobben" sin, får barna det fundamentet de trenger for å komme seg opp og fram her i verden..
znuppeline Skrevet 26. februar 2007 #3 Skrevet 26. februar 2007 Enig med espi! Altså, det er vel heller kvaliteten på barndommen som betyr aller mest. Man kan ha alt som er materiellt men alikevel - ha en dårlig barndom! Jeg reagerte litt på måten du snakker om deg selv. Du er 21 år, men snakker om deg selv som om du har kommet på en vei i livet som ikke er det optimale (bli gravid og få barn tidlig) - og deretter er det liksom ikke noe mere å gjøre ut av livet sitt? Hallo? du kan jo se det slik: du er over bleie arbeidet, og har en sønn som klarer vedlig mye selv. Du er enda meget ung (!) - og har all verdens tid foran deg! Du har faktisk tid til å starte studier - og få deg en fet utdannelse! Du gjorde det bare motsatt av hva de fleste gjør; nemlig skole og utdannelse først, og deretter barn. Du har barn- er UNG UNG UNG og står fritt til å velge hva du vil gjøre nå!
Anonym bruker Skrevet 26. februar 2007 #4 Skrevet 26. februar 2007 Helt enig med znuppeline her. Da jeg var ferdig utdanna på vgs, hadde jeg bare tenkt å ta friår par år, og jobbe og tjene penger. men så ble det til flere år, og pluteslig var jeg gravid. Fikk en gutt, oh trodde nå at tiden var omne for meg. Men ved hjelp av litt undersøkelse og litt positive tanker, har jeg begynt å gå tilbake til skole. Jeg er 27 år og går 2 ganger i uken på skole. Og sønnen min går full tid i bhg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå