Nutti og Leonora + 2 huleboere Skrevet 25. februar 2007 #1 Skrevet 25. februar 2007 Denne historien er ikke for sarte sjeler og de med fødselsangst.... Vannet begynte å gå onsdag ettermiddag kl 16.30. Lakk og lakk i noen timer før vi reiste på føden til kontroll. Her ble sparketest tatt og allt var bra, så vi ble sendt hjem og måtte på ny kontroll torsdag. Torsdag var det 2 kontroller, en morgen og en kveld. Allt bra, så jeg ble sendt hjem igjen med beskjed om at jeg skulle settes i gang fredag kl 09.00. Vi belaget oss på det, reiste hjem og la oss til å sove. fant ut at vi trengte nok kreftene til fredagen kom, men var jo allikervel ikke i seng før 23.30. Jeg fikk ikke sove før kl var 00.30, men da sov jeg godt:) Våknet kl 01.30 av rier, sterke sterke rier. de haglet på med 2-3 min mellomrom og vare i litt over 1 minutt hver. Vi stod opp (mannen i lettere panikk stakkar, men jeg klarte å roe ham ned), laget matpakke til begge to , tok oss en dusj og dro til føden litt ti over tre. Ringte føden i forkant og fikk beskjed om å vente, men jeg nektet så vi reiste opp allikervel. Vel fremme fortsatte riene, men dabbet litt av og kom med 5 min mellom. Ble koblet til sparketest, så sjekket jordmor åpning, skuffende 2 cm og så fikk jeg klyster (noe jeg er veldig glad for at jeg fikk..) og etter ca 1 time ble vi lagt inn på fødestuen. Riene fortsatte og tok seg litt opp igjen, 2-3 min mellom med en variget på allt mellom 40 sekunder og 2 minutter. Jeg skrek, og stakkars samboer visste ikke hva godt han kunne gjøre. rundt kl seks begynte jeg å be om epidural, men det var for tidlig. Jordmor tippet jeg måtte vente ca 1 time, så skulle jeg få. kl 7 var det fortsatt knapt mellom 3 cm åpning, så jeg måtte vente på epidural. Klokken 10 stoppet riene helt. Jeg sovnet og sov en halvtime til jeg ble satt på drypp klokken 10.30 og riene haglet inn igjen, 1-2 min mellom, varighet nesten 3 minutter, så den ble skrudd ned rimelig kjapt. Riene stabiliserte seg og klokken ble 12 før jeg fikk 4 cm åpning og kunne få epidural. Da lå jeg å grein i sengen av smerte. Det var fantastisk å få den epiduralen, en liten stund iallefall. Jeg kjente riene godt til tross for at epiduralen stod på fullt. Slik holdt det på i time etter time og klokken ble 23.10 før jeg hadde full åpning. Da var både jeg og samboer rimelig utslitt og min smertegrense var nådd for lengst. Fikk lov til å følge pressriene og ikke kjempe mot dem.Holdt på slik frem til kl var rundt kvart på tolv, og måtte begynne å presse aktivt. Klokken fem på tolv ramlet det inn med leger. Jeg fikk beskjed om at de skulle "hjelpe meg litt", som de så fint sa det. Før jeg visste ordet av det fikk jeg lokalbedøvelse, ble klippet og fikk vakumet opp mellom bena. Legen fortalte meg hva jeg måtte gjøre og ikke, mens jeg hylte av smerte. Klokken 00.10 lørdag 24.02.2007 kom lille leonora til verden, under en smule dramatiske forhold. det var så vidt de fikk henne ut, selv med vakum (de tok visst hardt i ifølge jordmoren) og at jeg presset. Hun hadde kommet litt skjevt ned i fødselskanalen og ble sittende fast. Da hun kom ut ble navlestrengen klippet og babyen tatt vekk. (samboer kunne glemme klippingen her...) Jeg fikk bare et lite glimt av henne, og så at hodet var "rart" formet av vakumet og at babyen var blå og ikke laget en lyd. Heldigvis gikk det ikke lange tiden før de fikk henne til å gi lyd fra seg. Det er det verste jeg noen gang har vært med på, jeg har aldri aldri hatt det så jævlig noen gang som fra det øyeblikket jeg ble klippet til jeg fikk nurket på brystet 5 min etter hun var født. Smertene var uutholdelige og hadde ikke jeg visst at hun ikke kom til å overleve hvis jeg ikke presset, så hadde jeg aldri klart å presse de sisste 4-5 riene. Stakkars samboer slet med å støtte meg de sisste minuttene, da han fikk store problemer med å se meg i sånne smerter. Etter at jeg ble sydd og fikk lagt meg i ordentlig seng igjen var det litt lettere å slappe av og vi kunne nyte jenten vår for fullt. Nesten 23 timer med rier kunne tatt knekken på meg, og jeg satser på at neste gang så går det lettere og bedre. (må inrømme at noen neste gang har jeg så vidt begynt å tygge på, for rett etter fødselen sverget jeg på at dette var første og sisste. ) Nå sitter vi her på familierom med verdens nydeligste nurk i armene:) Vi er solgt, og jeg angrer ikke ett sekund:) Jeg har begynt å komme over fødselen, og har fått beskjed om at det er folk her å snakke med om det hvis jeg føler for det. Jeg kan heller ikke få skrytt nok av de ansatte her på KK for de har vært fantastiske fra det øyeblikket vi kom hit. Både på føden og på barsel:) Nå er det heldigvis ikke så altfor ofte at tingene blir så dramatisk, så jeg ønsker dere alle lykke til og håper inderlig at jeg ikke har skremt noen. mange klemmer fra en nybakt og svært lykkelig mamma:)
♥Dumle♥ har tre søte små♥ Skrevet 25. februar 2007 #2 Skrevet 25. februar 2007 Gratulerer så mye! Godt det endte bra!
Loise 2barnsmor ღ Skrevet 25. februar 2007 #3 Skrevet 25. februar 2007 Gratulerer med jenta Nutti!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Synd at fødselsopplevelsen din skulle bli så langvarig og så dramatisk på slutten... Men godt at det gikk bra!!!!! Masse klem fra meg *38+5*
jannikemor Skrevet 25. februar 2007 #4 Skrevet 25. februar 2007 gratulerer så mye med jenta =) trøst deg med at 2 mann går mye lettere =)
apollo71 - har fått gutt Skrevet 26. februar 2007 #5 Skrevet 26. februar 2007 Gratulerer med Lille Leonora (fint navn). Det var litt av en fødsel du hadde. Det er bra at vi ofte fort glemmer smertene som har vært når vi får babyen i armene :-) Lykket til videre.
linda87<3 Nathalie 5/9<3 Skrevet 26. februar 2007 #6 Skrevet 26. februar 2007 Gratulerer med den lille.
frøy@ Skrevet 26. februar 2007 #7 Skrevet 26. februar 2007 Gratulerer så mye med den lille!! :-) Hørtes ut som en tøff opplevelse ja, men bra du allerede begynner å få det litt på avstand og allerede klarer å tenke tanken på en ny.. :-)
lillebøllaspringmadrass Skrevet 26. februar 2007 #8 Skrevet 26. februar 2007 gratulerer med jenta:) det var en tøff fødsel ja, men jeg sitter her med tårer i øynene:) var en fin fødselshistorie selv om det ble dramtisk, det gikk jo så bra:D
Har fire go`inger Skrevet 26. februar 2007 #9 Skrevet 26. februar 2007 Gratulerer med jenta Det hørtes ut som en tøff fødselsopplevelse, men godt at alt gikk så bra til slutt med deg og den lille
MammaAskepott Skrevet 26. februar 2007 #10 Skrevet 26. februar 2007 Gratulera så masse med lille Leonora!! Godt å høyre at du har begynt å tenke forbi denne fødselen, og kanskje kjem til å ville få fleire! Har lyst å fortelle deg, at det faktisk er mulig å føde normalt óg. Eg fekk skikkelig deja vu då eg las fødselshistorien din. Var slik med min fyrste. Han var ein stjernekikker som de kaller det, og måtte forløysast med vakuum, etter mislukka forsøk med tang. Og fødselen varte i 24 timer! Men, denne gangen, nesten tre år etter, så fødte eg uten smertestillende og for egen maskin, på Storken! Ein utrulig deilig følelse =) Så, ikkje vegre deg for mykje og la dette bli et hinder forå få fleire velskapte krabater! Ynskje deg lukka til med veslejenta. Blir nok godt for deg å komme heim og slappe av! Klem
Heli 79-har jente+ gutt Skrevet 26. februar 2007 #11 Skrevet 26. februar 2007 Gratulerer med jenta. Godt at det endte godt. kos dere fremover.
Saga-to gulljenter+en spire Skrevet 26. februar 2007 #12 Skrevet 26. februar 2007 Gratulerer så mye med jenta =) Ta tida til hjelp og kos dere masse =)
kfitjar Skrevet 26. februar 2007 #13 Skrevet 26. februar 2007 Gratulerer så mye med prinsessa!!!! Sitter her med tårer i øynene og allikevel gleder meg til det blir min tur. Godt å tenke på at ingen fødsler er like. Kos dere kjempemasse med lille Leonora (kjempe fint navn).
m@rie82 Skrevet 26. februar 2007 #14 Skrevet 26. februar 2007 hei! gratuelerer så mye med jenten!! det var godt at alt gikk bra tilslutt. noen fødsler kan jo være veldig dramatiske, du har ikke skremt meg for det... håper dere får en rolig og fin barseltid nå. kos dere masse!!
misyme Skrevet 26. februar 2007 #16 Skrevet 26. februar 2007 Hei, Og gratulerer saa mye Jeg sitter med taarer i öynene, kan skjönne at det maa ha vaert vonde timer og spesielt paa slutten. Men saa kom gullet deres, kjaerlighets barnet, og alt gikk bra. Kjempe glad for dere Kos dere videre!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå