mukle Skrevet 25. februar 2007 #1 Skrevet 25. februar 2007 Jeg har to barn, det minste med mannen min med førstemann, ei flott jente, har jeg med en annen mann. Hun er der annenhver helg pluss ferier. Har et ok forhold til far, har ingen konflikter. Han er gift, men ingen barn. Jeg har alltid hatt et ok forhold til stemor . Dvs godt inntrykk, har faktisk ikke møtt henne fordi hun ikke er der nå jeg leverer, men det en en annen sak.. Poenget er at jeg aldri har bekymret meg over forholdet til stemor, men at jeg etter bare en halvtime på dette forumet, blir engstelig for hvor ille det er å ha stebarn... Virker så mange som er bitre og sinte og irriterte fordi mannen har et barn frafør, og at de føler at barnet ødelegger/ brøyter seg på etc. Og jeg tenker- stakkars datteren min- hun kan jo ikke noe for dette, vesle jenta mi... Jeg håper det er slik at det er overvekt av de som HAR problemer med forholdet til stebarn som er her, hvis dette er representativt er jeg alvorlig bekymret...
Gjest Skrevet 25. februar 2007 #3 Skrevet 25. februar 2007 Det kan jeg skjønne, mukle! Blir trist selv jeg. Men jeg kan forsikre deg om at det finnes mange flotte stemødre her inne. Stemødre som verken er ute etter å ta over for barnas mor eller være slemme - de vil bare ungenes ve og vel og aller beste. Om dette er representativt.. det aner jeg ikke, men jeg kan igrunnen ikke tenke meg det! Personlig så ser jeg stebarna mine som en ressurs. Huset kommer til liv igjen og familien blir fulltallig når de er her. Jeg vil det aller beste for dem! Håper du blir her og sprer litt positivitet, mukle. Vi trenger deg!! :-)
Gjest Skrevet 25. februar 2007 #4 Skrevet 25. februar 2007 Henger meg på denne jeg også "heldige meg" =) =) =) =)
Maud Skrevet 26. februar 2007 #5 Skrevet 26. februar 2007 Jeg er så veldig enig! Jeg har også to barn, storebror drar til faren sin annen hver helg. I perioder fungerer alt bra, men jeg ønsker meg i hovedsak mer interesse fra faren hans. Lurer på i hvor stor grad han bestemmer selv og i hvor stor grad kona hans styrer. Hun har to særkulls og de har et fellesbarn. Jeg kjenner en stor sårhet av dette at gutten min må dra et sted der han ikke er 100% velkommen og blir lei meg på hans vegne. I de periodene det er vanskelig, holder jeg meg borte fra dette forumet, her er det så mange stemødre som bekrefter mine verste anelser at jeg har ikke godt av det. Håper ikke dette er "kremen av stemødre", kjenner selv flotte stemødre og velger å tro at de er like representative som de som sier at "det verste er at stebarna eksisterer".
Anonym bruker Skrevet 26. februar 2007 #6 Skrevet 26. februar 2007 Jeg tror det er viktig å tenke på at dette er et forum med mye frustrasjon. Og jeg tror ikke at det er noe problem i de forholdene der foreldrene faktisk har et godt forhold, god kommunikasjon. Jeg har ingenting imot min stedatter. Jeg er ganske glad i henne egentlig, selv om det ikke er helt på samme måte som med biologiske barn. Men konflikten mellom min mann og hans eks gjør meg utslitt! Og det er lett PÅ DETTE FORUMET å ta det ut på jenta. MEN jeg gjør aldri det i det virkelige liv!!! Alt blir kanskje satt litt på spissen her inne. Tror ikke du skal bekymre deg for datteren din hvis du og din eks har et greit forhold og at de praktiske rundt samværet fungerer. Da syns nok bare hans nye kone at det er koselig når hans datter kommer... :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå