Må bare klage, klage, klage..

[Anonym bruker]

har slitt så mye med tanker og følelser rundt den ille i magen.

Har vært sikker på at det eneste riktige for meg er og beholde den lille. Jeg har hatt masse motgang fra den dagen jeg fant ut at jeg var gravid. Kjæresten min gjenom et og et halvt år dumpet meg på stedet og vil ikke ha noe med barnet og gjøre.

Familien hans støtter meg enn så lenge, men jeg har skjønt at dette barnet aldri kan måle seg med det barnebarnet de allerede har.

Venninnene mine har allerede nå begynt og skygge under føler jeg, hver eneste helg de siste 2mnd har jeg blitt værende alene i helgene. Selfølgelig er jeg innstilt på at det blir mange flere, men det er bare så sårende!

Mamma er verdens beste mamma, hun støtter meg 110%, det samme med resten av familien.

Jeg har så lyst og glede meg over den lille, tenker knapt på annet og vil jo selfølgelig dele gleden med andre,men føler at alle oppfatter denne pratingen om barnet som mas.

Det er bare så sårende og vite at dette barnet ikke er ønsket av alle.

og det er så sårende at dette barnet ikke aldri kommer til og bli "godt nok" eller elsket nok.

Er bare så mnge tanker for tiden..

Så f.eks et par på kino i dag med voksende mage, de så så lykkelige og forelsket ut.. det er jo sånn det skal være!!!

Jeg er 20 år, eier egen leilighet, nesten ferdig utdannet og har jobb.

Hadde det ikke vært for alle andre så hadde dette vært sånn jeg alltid har drømt om!

[Anonym bruker]

Ja, men slik er det jo ikke dessverre. Du må være sterk for den lille fremover. Fikk selv barn da jeg var 20. Var sammen med barnefaren, men det var en stor overgang. Følte også at venninnene mine skygget unna.

Prøv å nyt denne tiden isteden for å bekymre deg. Alt ordner seg skal du se. Lykke til med bebisen:-)

[Karine *på tjukka!! ;)]

Huff, det er ikke koselig å ha sånne tanker....

 

Men ikke tenk på hva alle andre tenker du. Du vil ha dette barnet, ikke sant? Og det er vel ikke noe tvil om at du vil elske dette barnet over alt på jord, ikke sant?

Er det ikke DET som betyr noe i det lange løp da?

Hvis barnefar og hans familie ikke kan se at dette barnet ditt vil bli kanskje det mest fantastiske vesenet på jord, nei da er det de som går glipp av noe! Hev deg over det og kos deg med graviditeten og baby'n når den kommer!

 

Når det kommer til venner så er ikke dette lett... Mistet selv en del venner gjennom graviditeten, da ingen andre jeg kjente var i samme situasjon. Men ser du det fra en annen side så er det jo nå du virkelig ser hvem som er vennene dine, og hvem som stiller opp for deg når du trenger det. Og det er disse menneskene du må sørge for å holde på

 

Stå på du, vær sterk, både for barnet ditt, men ikke minst for deg selv! Dette klarer du kjempe bra skal du se

 

Mange klemmer fra

[Anonym bruker]

Oki for å si det slik, hadde du sett meg for ett år siden på kino med sambo og den store magen kunne du sagt det samme om oss. Men skinnet bedrar, nå sitter jeg igjen aleine med verdens deiligste gutt!! For meg var det lykken å få barn, men han ville annerledes : være FRI og uten forpliktelser.

 

Men barnet mitt mangler ikke kjærlighet, og han er det beste som har hendt meg.

 

Kos deg med magen! Du har så mye fint i vente!

[Ella28]

Når du får barn såpass tidlig,blir det nok ofte slik at mange av de jevnaldrende vennene du har skygger banen litt,for ditt liv går liksom i en litt annen retning fremover. Det er bare naturlig,men så får du prøve å være flink til å prøve å få nye venner,som kanskje også har barn i ung alder,evt noen litt eldre venner også med barn. Det går seg til,prøv å ikke plages for mye over det du opplever som negativt i situasjonen din,men fokusere på det som er bra. Forandringer er uunngåelige i din situasjon uansett,og du får ikke styrt over det at kontakten med noen av vennene forsvinner eller blir mindre. Det har heller ikke nødvendigvis med dårlige vennskap å gjøre,men at dere rett og slett vokser i hver deres retning. Dette ordner seg jo,det må det jo bare. Det eneste du virkelig får gjort noe med,er din egen innstilling til det hele:)

[Karine *på tjukka!! ;)]

Glemte å si en ting... Jeg var 19 når jeg var gravid og følte meg ganske ensom... Men så gikk jeg på BIM treff og traff noen skikkelig koselige damer altså! De er litt eldre enn meg, men vi er jo i samme situasjon så det er det ingen som merker... Vi møtes nå annehver mandag, og det er sååååå koselig

[lab79]

Et lite tips: ta kontakt med amathea om du ikke har gjort det! De arrangerer svangerskapskurs der man treffer andre i samme og lignende situasjoner. Hadde det selv slik at ingen av mine venner hadde barn fra før, og dermed heller ikke klarte å forstå hvor stort dette var for meg. Jo mer gravid jeg ble, jo rarere ble det for dem! Men gjennom amathea har jeg møtt flere jenter som jeg nå treffer gjevnlig. Utrolig godt å ha dem!!

 

Vet hvor sårt det er å tenke at barnet ikke har 2 foreldre som elsker det høyere enn alt!!! Men på et vis blir man vant til det...

 

Og ang. familien hans: mammaen min var ikke så veldig positiv til at jeg var gravid, men etter at babyen kom så er hun blitt en skikkelig mormor!! Så ikke avskriv dem, selv om de ikke setter pris på barnebarnet enda! Noen ganger må man faktisk treffe barnet for å få et forhold til og bli glad i!! (ikke lett å helt fatte det med magen...)

[mamma20!]

hei, eg var i en ganske lik situasjon som deg, var aleine fra eg fikk barnet i magen..syntes det var veldig tungt den første tiden men etter hvert så gikk det bare bedre og bedre.. eg har klart meg kjempe fint.. eg leier leilighet, kjøpte meg ny bil og har familie som støtter meg hele veien..

eg kan anbefale deg å gå i en slik gruppe på helsestajonen, det gjorde eg og eg ble kjent med alle sammen og fikk traff hverandre som regel 1-2 ganger i uken.. noen ganger gikk vi i åpen barnehage eller at vi kom hjem til hverandre.. så eg var skikkelig heldig med gruppen fordi alle var i 20årene.

har du hørt om Amathea? det er kanskje aktuelt for deg?? eg gikk der også etter sønnen min var født, visste ikke om det før, der også møttes vi en gang i mnd og snakket med andre i samme situasjon.. har enda kontakt med flere der ifra og det er veldig koselig:)

kontakten med vennene mine ble annerledes men som sagt, man ser hvem som er de virkelige vennene:)