Stor sorg...

[Anonym bruker]

det ble slutt med meg og kjæresten min i natt/morges. Det er vel egentlig til den beste, men jeg har bare så lyst at alt bare skal være en vond drøm...! jeg savner han allerede, selv om han bare ligger i rommet ved siden av. Og så er det liksom; hva gjør jeg nå?? flytter jeg ut? han? hva med bilen? det er under to mnd til babyen kommer, hva skjer nå? alt er kaos i hodet mitt... skulle ønske bare noen var her akkurat nå å ga meg en klem å sa at alt vil gå bra... er så vondt å skrive dette.. noen som har noen gode råd eller et eller annet?...er så tungt dette. trodde virkelig han ville ha meg, men da jeg sa det fikk jeg til svar; "hvordan kunne du tro det?"... vi har hatt såå mye problemer i en laang periode tilbake i tid, og ingen av oss har klart å løse de på en bra måte. ikke jeg heller. vet ikke helt hva jeg skulle gjort anderledes, bare at noe gikk galt. og at jeg ikke fikk det jeg trengte av han. (og han fikk nok ikke det han trengte av meg..) vi var bare såå enige om hvordan det skulle bli med barnet, og oss tre sammen, og alt... og nå er boblen sprukket. for det var vel det det var, en boble - en illusjon. klarerr ikke tanken på å skulle bli alenemor - DET VAR IKKE SÅNN DET SKULLE BLI!! - og nå er det nettopp det jeg blir.. er så forb.... tungt! det var ikke sånn det skulle bli...

[Mini diablo]

Heisann!

For et halvt år siden kom min mann ut av ingenting og ba om skillsmisse. Jeg hadde da en 2 åring og og en på 2 mnd.

Vi hadde slitt litt økonomisk en stund og jeg hadde 2 forferdelige

svangerskap, så vi gikk egentlig å stanget. Ingen krangler og ingen tegn annet enn problemer utenfra. Det var ingen diskusjon, så nå sitter jeg igjen som alenemor med 2 skjønne gutter. Det gjorde ubeskrivelig vondt og jeg kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle klare meg. men det gikk på et vis.... Er langt unna målet, men hvis det er noen trøst får du det bedre etterhvert hvis dere var i en blindvei.

Lykke til

[Anonym bruker]

tusen takk for svar... tenk at det varmer og betyr så mye for meg at en fremmed der ute skriver noen trøstende ord.... takk!!

 

Forsåvidt, så er dette et "vedlegg" til historien.. Ligger på en annen link, men limer den inn her, så man forstår at det er samme historien...... Det er litt dårlig krevet, er klar over det, var ikke helt i "rettskrivningsmodus" da jeg skrev det....

 

Fant ut (blant flere andre ting!) at samboeren min lørdagskveld/natt da vi var ute (møttes etterhvert, så va var ikke sammen heele tiden), har flørtet og anskaffet seg nr. til en jente, bedt henne og venninnen m på nach og kino dagen etterpå, og til slutt holdt på - etter mye mldingskontakt frem og tilbake - å sende en mld der det skulle stå "faen du er så deilig!". (denne lå skrevet, men ikke sendt, åpen på tlf hans etter at han hadde sovnet, og det var slik jeg begynte finne ut av alt dette + mere til som jeg ikke orker skrive om akurat nå.) Tlf.nr. var lagret som "Deili" på mobilen hans.... alle mld ellers var slettet, men fant all info på loggen til telefonen.

 

Jeg var altså i samme lokale da han har flørtet og alt dette med denne/disse jentene. I tillegg spurte jeg da vi var på vei hjem "hvem melder du med?" fordi han satt helt oppslukt i mobilen. Som svar fikk jeg "søsteren min". han har ikke sendt en eneste mld til søsteren i følge loggen på mobilen.

 

Det hele endte med en diskusjon hvor vi rett og slett dumpa hverandre....

 

Ble kanskje litt rotete skrevet, men...

Hva synes dere om dette?

[-Hengebuksvinet-]

Dette blir hans tap, du kommer deg gjennom dette. Utrolig dårlig gjort av han å gjøre det på denne måten, og det bør du bare si klart fra til han om at dette klarer han ikke å rettferdiggjøre. Han har oppført seg som en guttehvalp, og det står ikke mye respekt av å ikke klare å ordne opp på en mer voksen måte. Dette kommer han nok til å innse selv også etterhvert.

 

Du kommer styrket ut av dette, og du er verdt utrolig mye bedre. Det skal i hvertfall godt gjøres å finne noe værre. Jeg hadde i hvertfall mistet respekten for mannen min om han oppførte seg sånn.

[Love my kidz]

Huff altså, dette må være vondt!! Det er veldig leit at forhold ryker, spesielt når man venter barn sammen. Men han valgte å distansere seg bort fra deg ved å flørte med andre. Det er noe av det mest bedritne man gjør. Såå lite fair!! Blir sint på ham jeg, det burde du å bli, og det blir du sikkert til gagns når den verste sorgen har gitt seg.

 

Dette skal du klare jenta mi, du skal være sterk og ikke ta ham tilbake dersom han plutselig angrer seg. Når man er en sånn svikefull flørter som ham, så vil det aldri holde i lengden uansett.

 

Føler med deg, håper du har folk rundt deg som støtter deg. Stoor klem fra meg.