Kjefta dere på jm under fødsel?

[Anonym bruker]

Har litt "fyllanerver" etter fødselen siden jeg kjefta litt på jordmødrene under fødselen (selve utdrivingsfasen/pressriene). Var ikke helt meg selv og hadde veldig vondt...

[Anonym bruker]

Jeg skrik " Hjelp meg, jenter !" ( begge to var over 45 år og " Jeg hater deres maske" ( med lyst gaz:)

[Murmeline]

De er så vant til det så... Venninnen min ba alle jm som hadde hatt noe med henne å gjøre inn på rommet sitt etterpå, og ba alle sammen om unnskyldning;)

[en fin gutt og et lite + på cb]

nei.. men jeg holdt på å slå (=??!?!) etter overlegen som undersøkte meg før det ble hastesnitt. og det verste er at jeg jobber på kvinneklinikken og dette er en person jeg møter stort sett daglig på jobb:s jaja.. det er vel ikke første gang de opplever det. var helt på bærtur.

[kozegutt 06 med februarspire:)]

Ja de kan en tryggt si at jeg gjorde...til gangs og..huff:/

[Sololight]

jada, ropte flere ganger at de ikke måtte røre meg:-)

[♡Maria18&Snuppa♡]

huffamei! JAH! hu dama masa jo om den jævla pustinga hele tiden! holdt på og klikke tilslutt (under pressriene) jeg klarte jo søren meg ikke og puste på den måten hu masa om ble bare svimmel,kvalm og kasta opp tilslutt!!! grrr da fikk hu litt kjeft ja:p thihi!

 

også masa hu om at jeg måtte presse rompa ned i senga,siden jeg forsvant liksom oppover i senga når jeg pressa..og da blei jeg så forbanna ettersom jeg ikke klarte,fikk bare vondere..så da kjefta jeg også

 

ellers så gikk det i FAEN i hælvete,skyt mei i hue! få ut ungen for hælvete..hehe og jeg som vanligvis er så uskyldig og snill av meg..blei jo en demon under fødsel!! huffamei! gla det ikke ble filmet jah!

[Simselimsen]

JM skulle ha meg til og puste riktig under åpningsriene, men det gjorde så vont at jeg ikke greide og konsentrere meg. Så jeg ropte: hadde jeg kunne puste ordentlig så hadde jeg gjort det!!!!

Og til slutt nekta jeg og snakke til noen...Takkla ikke at de snakket om været og snakket med barnehagestemme.

[MammaDilla]

Jeg skiftet totalt personlighet... Vanligvis er jeg ganske frempå og direkte. Men under fødselen ble jeg helt innesluttet og stille. Gik helt inn i meg selv og tenkte kun på at jeg måtte pust. Fikk kur for å komme igang og fikk derfor intense tette rier fra første ri. Sa ingen ting før jeg fikk epidural. Da bare takket jeg legen og ble stille igjen. Til og med utdrivningen, til tross for vurdering av haste snitt og seinere tang, var jeg bare helt stille og gjorde alt jeg fikk beskjed om.. Helt sykt.. Kjente ikke meg selv igjen

[Gjest]

Nei ikke under fødselen, men da jm skulle sette kateter på meg etter fødselen. Da kjefta jeg og tror jammen jeg spenna etter henne også. For fy det var vondt!!!

[~Tjorven,overtid~]

Kjefta ikke på jm under fødselen nei..men de måtte tilkalle overlegen da morkaken ikke ville komme av seg selv...Fy F så vondt det var da han tok tak øverst på magen min å pressa den ut!!!! Herregud,det var 10ganger værre enn å føde...

[vårspiren]

Nei, jeg kjeftet ingen ting. Det var en god tone på fødestuen hele tiden heldigvis. Hadde det blitt sure miner tror jeg at jeg lett kunne mistet motet, og det fortalete jeg også samboer før fødselen. Så han var blid og oppmuntrende hele veien, jeg var det samme og jordmoren vi fikk var helt utrolig grei. Så ingen grunn til å kjefte på henne :-)