Anonym bruker Skrevet 24. februar 2007 #1 Skrevet 24. februar 2007 Skal prøve å forklare min situasjon, trenger så sårt noen gode råd. Har vært sammen med min mann i snart 7 år. Vi har et barn på tre og en liten spire i magen vi gleder oss veldig til. Økonomien er bra, vi har hus og ny bil. Han er en fantastisk pappa og han gjør alt for meg. Så jeg har egentlig det bra men føler at mine følelser for han ikke er de samme som de en gang var. Sex har vi ikke ofte og det er min skyld. har liksom aldri lyst. Dette startet egentlig for 6 måneder siden. Var på fest alene og da komm det en gutt jeg alltid har likt og vært tiltrukket av. Men som jeg aldri har kunnet funnet ut av om han var noe for meg fordi jeg ble kjent med han samtidig som jeg ble gjift. toget mitt var kjørt. denne gangen da jeg møtte han igjen var på naschspel. Nesten alle hadde gått og vi hade drukket(ingen ynnskyldning) Vi sitter bare og prater og ler. og han varmer meg for jeg var så utrolig kald. helt yskyldig. Men hjerte mitt dunket. Han begynner plutselig da og si at hvis han kunne få velge dama han skulle dele livet sitt med måtte det bli meg. Han har alltid likt meg og bla bla bla. Den kvelden satt vi bare og pratet og holdt hverandre i hendene, vi så hverandre inn i øynene på en måte som om jeg fikk følelsen av at her er det noe. Det samme fikk han. Vi la oss den kvelden i samme seng. han fikk holde rundt meg men det var alt. Jeg stoppet der for jeg viste at jeg ikke ville såre min mann mer enn det jeg allerede hadde gjort den kvelden med tanke på flørting og tankemessig. Som sant skal sies hvet jeg ikke hva han egentlig føler for meg. Vet han er glad i damer og han kan like gjerne ha prøvd å lure meg til sengs for å se hvor billig jeg var. Men han prøvde seg ikke på det. _Vi har ikke snakket sammen siden. Hvet at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Kanskje det bare er spenningen og det forbudte som gjør at jeg ikke får han ut av hodet. Tenker på han hver uke. I kveld skal vi på fest sammen igjen. Jeg må desverre gå alene for mannen min skal bort. Gruer meg utrolig for jeg føler meg så dum men samtidig så gleder jeg meg til å se han. Øynene og smilet hans får meg til å smelte selv når jeg sitter her og skriver. men som sagt er det verdt å gå fra det trygge stabile som jeg har for noe ukjent noe som man ikke har noe garanti for. samtidig fortjener våre to barn å vokse opp med mor og en far. Dette ble litt langt. Men takker alle som gidder å komme med noen gode råd ol. klem
Korse76♥ Skrevet 24. februar 2007 #2 Skrevet 24. februar 2007 Tror nok du skal fokusere på det du har og ikke ta slike avgjørelser når du er gravid. Det er umulig å gå gjennom et langvarig forhold uten å bli betatt/forelsket i noen andre. Kanskje burde du holde deg hjemme fra festen om fristelsen kan bli for stor? Det er nok ikke lett å tenke klart når blodet bruser, men om du jobber med følelsene med mannen din tror jeg nok dere kan finne tilbake til forelskelsen osv i og med at du har så mye godt å si om han. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2007 #3 Skrevet 24. februar 2007 Bli hvor du er..! Dette er ikke enkelt,og jeg tror det er rimelig naturlig. Hva som fascinerer meg,er at du sä bevisst! Mange (tror jeg) hadde hoppet i det,latt interessen - begjaeret - ta overhänd..for sä ä angre seg dagen derpä. Du har latt det bli..og grubler... Selv er jeg snart gift. Opplever at han (veeet det ikke,men er jo ikke dum heller..)..og jeg....treffer mennesker som bäde er penere,morsommere,mer intelligente..ja,mer interessante pä en eller annen mäte.. Tenker at det er helt normalt. Og jeg har bestemt meg for èn ting..-ä aldri ödelegge det jeg allerede har og vet at jeg trives i/med! Sä....sä lenge forholdet deres er bra,---- sats hjemme:)
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2007 #4 Skrevet 25. februar 2007 takk for svar. vet selv at gresset ikke som regel er grønnere på andre siden. men livet er så rutine. men jeg skal jobbe med meg selv. gjør det for barna og fordi vi harstått forran presten og lovet å stå sammen i gode og onde dager:) men unga er hoved saken her. hvet mange menr det er feil. Men blir også feil å gå fra dette til det ukjente. kanskje t.o.m han ikke vil ha meg hvis han kan. i dag hvet han at jeg er opptatt og det gjør det spennende for han også. Men vi må jobbe masse for å komme oss igjennom dette. vi får starte med en date neste uke: klem hoveinnlegger
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå