mister følelsene for han

[Anonym bruker]

Skal prøve å forklare min situasjon, trenger så sårt noen gode råd.

 

Har vært sammen med min mann i snart 7 år. Vi har et barn på tre og en liten spire i magen vi gleder oss veldig til. Økonomien er bra, vi har hus og ny bil. Han er en fantastisk pappa og han gjør alt for meg. Så jeg har egentlig det bra men føler at mine følelser for han ikke er de samme som de en gang var. Sex har vi ikke ofte og det er min skyld. har liksom aldri lyst. Dette startet egentlig for 6 måneder siden. Var på fest alene og da komm det en gutt jeg alltid har likt og vært tiltrukket av. Men som jeg aldri har kunnet funnet ut av om han var noe for meg fordi jeg ble kjent med han samtidig som jeg ble gjift. toget mitt var kjørt.

 

denne gangen da jeg møtte han igjen var på naschspel. Nesten alle hadde gått og vi hade drukket(ingen ynnskyldning) Vi sitter bare og prater og ler. og han varmer meg for jeg var så utrolig kald. helt yskyldig. Men hjerte mitt dunket. Han begynner plutselig da og si at hvis han kunne få velge dama han skulle dele livet sitt med måtte det bli meg. Han har alltid likt meg og bla bla bla. Den kvelden satt vi bare og pratet og holdt hverandre i hendene, vi så hverandre inn i øynene på en måte som om jeg fikk følelsen av at her er det noe. Det samme fikk han. Vi la oss den kvelden i samme seng. han fikk holde rundt meg men det var alt. Jeg stoppet der for jeg viste at jeg ikke ville såre min mann mer enn det jeg allerede hadde gjort den kvelden med tanke på flørting og tankemessig.

 

Som sant skal sies hvet jeg ikke hva han egentlig føler for meg. Vet han er glad i damer og han kan like gjerne ha prøvd å lure meg til sengs for å se hvor billig jeg var. Men han prøvde seg ikke på det. _Vi har ikke snakket sammen siden.

Hvet at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Kanskje det bare er spenningen og det forbudte som gjør at jeg ikke får han ut av hodet.

Tenker på han hver uke.

 

I kveld skal vi på fest sammen igjen. Jeg må desverre gå alene for mannen min skal bort. Gruer meg utrolig for jeg føler meg så dum men samtidig så gleder jeg meg til å se han. Øynene og smilet hans får meg til å smelte selv når jeg sitter her og skriver.

 

men som sagt er det verdt å gå fra det trygge stabile som jeg har for noe ukjent noe som man ikke har noe garanti for. samtidig fortjener våre to barn å vokse opp med mor og en far.

 

Dette ble litt langt. Men takker alle som gidder å komme med noen gode råd ol.

 

klem

 

 

 

[oktoberjentene;)]

Tror jeg ville lagt litt ekstra i å få igjen gnisten i forholdet til mannen din jeg.... arranger en romantisk kveld for bare dere to.. litt masasje, eller et deilig bad sammen.. kos dere.... kan bare være en liten fase akkurat nå.. husk at du er gravid, og mange mister derfor sex lysten.... syntes ikke du skal gi opp forholdet ditt pga noe ukjent og spennende....

det kan du angre bittet på...

tenk heller på hvor heldig du er som har en fantastisk mann som tar seg av deg og barnet ditt.....

gi det en fear sjangs og prøv... ikke gi opp...

[Anonym bruker]

takk:) skal prøve på det. Hvet at jeg ikke er meg selv etter jeg ble gravid. sliter med deprensjoner for fødselsangst ol. så kan nok være derfor jeg vil flykte fra virkeligheten en periode

 

[oktoberjentene;)]

godt du ikke har gjort noe du angrer på da..... ikke la det friste, og ikke sett deg selv i den situasjonen i kveld når du skal møte han igjen at du MÅ ta et VALG.... hold deg heller litt unna....

som du sier så har du litt problemer om dagen., ikke sikkert du tenker helt klart akkurat nå.. ikke ødelegg forholdet ditt på denne måten...

ønsker deg masse lykke til ;o)

håper du finner tilbake til følelsene dine til mannen din...

[*jumanji*fikk jente 31/5]

Er enig med Alviola her... Selfølgelig må du selv kjenne etter hva som er riktig, men husk at alle "nyforelskelser" ettervært blir hverdag de og.

Hvis du føler sterkt for den andre mannen nå, så er det godt mulig att det kan føles som et riktig val de nærmste årene, men etterpå da? når dere kjenner hverandre veldig godt og det ikke er så mye "spice" igjen det forholdet (det skjer i perioder i alle forhold) da kanske du angrer at du brutit opp den familien du engang hadde og der alt egentlig var ganske bra?

Nei, jeg hadde nok satset på å prøve med litt ny giv inn i forholdet til mannen min...man vet ikke helt hva man har, før det plutselig er borte?

 

Uansett så lykke til videre i svangerskapet, og med alle de graviditetshormonene som innimellom spiller oss ett spratt.....

[stima]

hei..

ikveld skal du heller ikke drikke-det gjorde du jo sist du møtte han. Og da blir det sikkert ikke noe nachspiel heller, på den måten lettere å kanskje ikke bli så intim som du ble med han sist??

[Anonym bruker]

Blir så glad at dere svarer meg jeg:))) Trenger å høre at det er slik i alle forholdt. Og som du sier hva om noen år da spenningen der også er borte...

 

Skal nok gi forholdet en sjangse til. Det fortjener han og barna våres.

Må nok holde meg unna han i kveld ja. eller skal snakke litt med han hvis jeg klarer...... men i kveld er det mange felles venner der så jeg gjør nok ikke noe dumt da. vil jo ikke sverte meg selv eller mannen min forran alle vi kjenner. det fortjener han ikke

 

[stima]

Veldig bra skrevet Jumanji.. Veldig enig der altså!

[lite jentenurk]

Jeg ville kanskje ikke gått på denne festen jeg.

Ta et lite oppgjør med deg selv og vit hvor du står før du treffer han igjen

Prøv å se om du ikke kan få tilbake gnisten med mannen din. Dere har jo mye sammen + at dere har en spire til på vei. Håper du finner en løsning, lykke til

[varg veum]

hmmm kjent fenomen det der.. men prøv å jobb litt med forholdet dere... ut å spise med kino etterpå? lag middag hjemme , spill spill, se film bla bla bla

 

alt viker alltid grønner på andre siden.. Og spesielt når man vet at man "kan"få de , samtidig som man ikke kan.. hadde han vist deg null interesse er det ikke sikkert du hadde vært interessert i han heller..

Og den spenningen som er der nå vil jo forsvinne etterhver uansett..Å da sitter du gjerne der å tenker på din nåvarende mann som drømmemannen... ikke ødelegg det du har!!!

[vilha3 (09.09.07)]

Er ikke dette en del av den velkjente 7årskrisen da? Jeg hadde en lignenede periode da jeg skulle ha andremann. Da var jeg skikkelig lei av forholdet vårt, det var liksom ingen nye ting å oppdage lenger, vi hadde kommet inn på et spor der alt var så forutsigbart og "traust" at jeg holdt på å gå på veggene... Tror de fleste kan ha det sånn i perioder, særlig når man har fått barn. Den første tiden med barna er jo også så ny og spennende, men etterhvert vil jo hverdagen bli preget av rutiner og faste jøremål og da kan det være så som så med romantikk og amorøse utsvevelser... For min del varte denne perioden i et halvt års tid, men etterhvert "gjenoppdaget" jeg min kjære og forholdet fikk en ny giv. Nå er det gått 4 år og jeg kjenner at jeg elsker ham over alt på jord! Han er en fantastisk pappa og en flott ektemann og min aller beste venn og det vil jeg ikke ofre for noe i verden!! Håper du kan gi deg selv litt tid til å finne ut av følelsene dine, du er ikke alene om å ha det sånn. Ønsker deg masse lykke til, både på festen i keld og i tiden som ligger foran deg. :-)

Klem.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du forteller. Styrte litt på samme måte i høst. Min mann er mye borte pga jobb, så det var veldig fristende og prøve noe nytt. Min mann har slitt litt på jobben, så han avviste meg ofte.. Jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre/velge. Så skulle vi på julebord, og han kom rett fra jobb og jeg hadde reist hjemmefra. Jeg ble så skuffa og lei meg, og skjønt hvor mye jeg faktisk føler for min mann, når han ikke ga meg et lite kyss når han kom (han pleier det) Da var det som om forelskelsen nesten var helt blåst bort for han andre. Selvsagt jobber vi litt med dette fortsatt men det kommer seg. er kanskje ikke akkurat nyforelska, men følelsene for min mann er så sterke at jeg lurer nå på hvordan jeg i det hele tatt klarte å falle for han andre...

Det jeg gjør, er at jeg hele tiden forsøker å legge merke til alle de små tingene han faktisk gjør for meg. Det er vanskelig, men prøv! Kanskje du klarer å se de tingene som du faktisk ble forelska i ,da du og din mann møttes

[Anonym bruker]

ikke gå på festen ikveld. når du er usikker på hva du kan komme til å gjøre, er det dårlig gjort mot mannen din å utfordre skjebnen.

 

ellers er jeg enig i de andre svarene du har fått.

 

ps. hvet staves 'vet'.

[Anonym bruker]

Jeg er også ganske enig i de svarene du har fått. Og kjenner meg igjen i det du sier. Jeg hadde en lignende 'krise' for litt over ett år siden. Begynte å bli temmelig 'lei' av sambo, han jobba mye, var svært dårlig til å finne på nye ting bare for oss to.. Eller er generellt dårlig til å sette av tid. Er veldig flink til å fortelle hvor glad han er i meg, men dette føltes ikke nok.

 

Plutselig dukka en gammel kjæreste opp. Og han tente alle mine sider. Bare det å få en mld. fra han fikk meg til å blomstre. Han bor på andre siden av landet, men han spurte og spurte om ikke jeg kunne komme en tur. Og jeg planla det virkelig. Skulle fortelle sambo at jeg skulle til broren min (etter 6 år så har enda ikke de 2 møttes) og brodern skulle dekke over meg i tilfelle noe skulle oppstå. Og jeg var rett og slett nyforelska, hadde værtfall den følelsa... Jeg følte at jeg hadde prøvd så mye med sambo, men ikke fikk noe tilbake..

 

Men så droppa jeg den turen. Vet ikke helt hva som skjedde, men jeg bestemte meg for å virkelig satse på sambo. (han visste ikke noe om dette med den gamle flammen, men visste at vi hadde kontakt igjen..) Uansett så ble jeg og sambo gravid en liten stund etter alt dette, men det endte i en MA. Dette gjorde meg og sambo mye mer knyttet enn hva vi noen gang har vært. Og etter 6 år, så fikk jeg se nye sider av han. Og vi ble mye flinkere til å være sammen. Vi hadde begge behov den tiden for å snakke om dette..vi ble jo begge veldig såret. Det tok et halvt år, og vi ble gravide igjen. Og det siste året så har vi hatt det kjempefint.

 

Virker nesten som det var en mening med at det endte i MA den gangen. Men det er nå veldig rart å tenke ett år tilbake på alt det som 'herja i hodet' mitt da. Men jeg er så glad jeg valgte å være her jeg er. Og her kommer jeg nok til å bli.

 

Vil bare ønske deg lykke til. Og at det ordner seg til slutt:)

 

*klem*

[NewYorkMom_får_to_tette]

Livet er vanskelig noen ganger. Men jeg mener at aa holde sammen med mannen sin foerst og fremst er et valg. Nyforelskelsen forsvinner, men man har likevel valgt aa vaere sammen--og da er det mye man kan velge aa gjoere for aa faa gnistene til aa begynne igjen. Har man valgt hverandre saa har man valgt hverandre.

 

Har bare vaert gift ett aar, men foer vi giftet oss hadde jeg ogsaa en god mannlig venn som jeg hadde hatt foeleser for lenge. Han er riktignok homofil, saa det kunne aldri blitt noe...men da jeg og mannen min forlovet oss tok jeg et valg om aa sette foelsene for denne vennen min vekk. Vi har beholdt vennskapet, men jeg ser han mye skjeldnere enn foer. Vennskapet har forandret seg--naa deler jeg med vilje ikke dype tanker og foelser med ham. Han er fortsatt en god venn, men foelsene har gitt seg. Hadde han ikke vaert homofil tror jeg at jeg ville vaert enda mer forsiktig--kanskje det hadde vaert lurt aa ikke se ham i det hele tatt--i hvertfall ikke alene?

 

Hva du gjoer maa vaere opp til deg, men jeg mener at et ekteskap ikke er basert hovedsaklig paa foelelser. Da dere giftet dere lovte dere hverandre aa vaere tro mot hverandre i gode og onde dager. Du faar se hva du gjoer, men jeg tror jeg hadde styrt veldig unna denne vennen en tid...og i hvertfall ikke vaert alene med ham. Lykke til.

[Anonym bruker]

Dette minnet meg mye om min svigerinne, hun har gått hen og falt hodestups for den værste skjørtejegeren i byen og vil gå ifra mann og barn pga han. hun har en flott mann som er snill og god med henne, to flotte barn på 6 og 2, men pr dags dato greier hun ikke å fokusere på annet enn denne skjørtejegeren, mannen hennes prøver fortvilt å redde forholdet og de går til rådgivning, men hun er fast bestem på å gå, grunnen til at hun ikke har gått ennå er fordi hun føler seg presset av sin far til å redde ekteskapet.

 

Så mitt råd, du vet sansynlig vis ikke hvor godt du har det. et ekteskap har flere gode øyeblikk og hvis du er en av dem som tror du kan gå rundt å være forelsket i 50 år så må du tro om igjen, for etter for5elskelsen kommer det som ska bygge opp forholdet til din mann, hengivenhet, tillit, stolthet etc.

så har vi jo den berømmelige 7 års krisen... jobb med ekteskapet ditt så vil du få det så mye bedre etterpå. Jeg kan nesten garantere deg at til sommeren så har du et forhold til din mann som du ikke hadde ventet når du giftet deg......

 

 

( om det er masse skrivefeil så er det fordi teksten er så liten at jeg ikke ser hva jeg skriver, vet ikke hva som er galt med denne PC....

 

Så under tegner jeg med anonym.....

[Anonym bruker]

Du har allerede fått mange gode råd her, men vil bekrefte enda en gang at du ikke er den eneste som har opplevd noe sånt.

Jeg elsker mannen min over alt på jord, men i fjor hadde jeg en liten periode der jeg hadde gått litt lei. Vi hadde da vært sammen i ca 5 år.

Var på en fest, og en fyr som jeg hadde et godt øye til gav meg masse oppmerksomhet. Følte meg vakker og tiltrekkende, og i et øyeblikks svakhet lot jeg ham kysse meg, bare på på gøy liksom.

Fikk et boost der og da da han sa at jeg var utrolig ogd til å kysse, men fikk veldig dårlig samvittighet etterpå.

Må innrømme at jeg drømte om ham en stund etterpå likevell, men valgte å fokusere mer på mannen min og det livet jeg hadde.

Er veldig glad for at jeg ikke lot det utvikle seg til noe mer nå i ettertid.

Jeg måtte jobbe med meg selv for at ikke tiltrekkingen skulle bli forelskelse, men det var verdt strevet.

Mannen min og jeg er nærmere hverandre nå, og det skyldes ikke bare at jeg er gravid.

Jeg måtte rett og slett bestemme meg for å jobbe med meg selv og forholdet for at det skulle bli bedre.

 

Litt utleverende dette, så derfor velger jeg å være

[Anonym bruker]

Og poenget mitt var jo solvfølgelig at du kan og bør jobbe med deg selv for å finne tilbake til det forholdet du hadde med mannen din.

Hva var det som gjorde at du ble forelsket i ham i utgangspunktet. Hvorfor giftet du deg med ham. Hvorfor valgte dere å få barn sammen.

Tenk over hvordan du har utviklet deg (positivt) etter at dere ble sammen.

 

Lykke til, og klem

[Anonym bruker]

hei takk for alle svar. godt å føle at jeg ikke er alene og at det er mange som kjenner seg igjen:) kan nok tenke seg at det er 7 års krisen. hvet at jeg vil gi mannen min og meg en sjangse til. det fortjener både han og unga. samtidig som jeg er redd for at jeg gir slipp på noe som kunne ha blitt topp. vi har lang vei å gå........... føler at jeg ofte blir sint på han uen grunn. men vi skal avtale en date neste uke for å starte å reparere det vi har.

 

Jeg vurderte lenge om jeg skulle gå på denne festen, men valgte å gå fordi det varbursdagen til en kompis, og for å gjøre et opprør mot meg selv:Det gikk ganske greit. fikk en klem da han kom pratavi litt så snakket jeg ikke med han hele kvelden.... men på slutten måtte jeg bare få ut det jeg hadde på hjerte. måtte få vite om han bare lekte med meg forrige gang. jeg fikk den samme historien igjen og det var vel egentlig dumt hadde vært bedre å fått bekretet at han var en idiot men nei. Jeg og fortalte at det jeg sa og gjordet forrige gang mente jeg. han er en person som tiltrakk meg. jeg sjokkerte han litt for han mente at slik var det ikke når man er i forhold med hus , mann og barn. Jeg forklarte da litt min side at etter 7 år spå blir alt rutine og til tider kjedelig og vane, og at man til tider kunne tiltrekkes av andre: men at jeg var gjift med og og ikke vil ødelegge det. og det vil ikke han heller for han kjenner jo mannen min godt.

 

Føler på en måte at ved å fortelle han det ufarliggjordet min"romanse" samtidig som jeg hadde lyst til å sette meg i armene på han. men som sagt jeg gjordet ikke noe gærent. og krøp godt under dyna til samboren da jeg kom hjem. Jeg må bare innse at tiltrekkingen vil vare men at jeg må finne til bake til den samme tiltrekningen til min mann.

 

 

klem hoved innegger

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Flink jente

 

Min erfaring er at det kommer innimellom daffe perioder i et hvert forhold. Og da er det plutselig lett å la seg rive med av litt "grønnt gress". Jeg har vært sammen med samboeren min i 9 år og vi har.. .ehh.. JEG har hatt flere perioder hvor jeg helt alvorlig har vurdert å finne litt nytt "gress". Men den forelskelsen går over Det er mannen min jeg elsker og skal ha første barn med nå. Tror vi trenger å spore litt av for så å finne tilbake og takke høyere makter for at vi ikke gjorde alvor av "forelskelsen".

 

Finn på noe koselig ilag med mannen din Jeg har også hatt hjerteklapp og tåpelige glis bare ved tanken på han andre, men det går over. Og tro meg, etter en stund er du sjeleglad for at du fortsatt er sammen med mannen din.

[Anonym bruker]

takk igjen.

 

Er så rart for jeg sier til alle andre at husk at gresset ikke er grønnere på den andre siden, men når man selv er der føler man om det skulle være slik. *Og jeg vet jo at denne mannen ikke er perfekt han heller om et par år er det kanskje hans sine feil jeg irriterer meg og jeg finner et ytt fristende beite. vet jo at det jeg har i dag er trygt og stabilt og som tåler noen feil trinn.

 

så jeg får vel leve med min lille forelskelse, me føler også at jeg har ufarliggjort det litt ved at jeg er åpen om mine følelser til han det gjelder

 

Takk igjen