....

[Anonym bruker]

Flere enn meg som har en samboer som ikke vil ha barn??

 

Vi har vært sammen i 7 år, og bodd sammen i 5 av de årene. Vi har kjøpt oss hus sammen, har 2 biler, begge har jobb, og vi har det bra sammen.. Derfor mener jeg at alt ligger til rette for å få baby nå.. Men sambo er ikke enig... Det gjør meg så trist og skuffet, for det er ikke noe i verden jeg ønsker meg mer enn unger..

 

Jeg har prøvd å forklare dette til sambo, men det virker som om han ikke bryr seg om hva jeg føler i det hele tatt.. Han sier vi er for unge (22 og 24 år), men jeg er ikke enig med han.. Synes ikke alder har noe å si, det kommer heller an på livssituasjonen, og etter min mening mangler vi ingen ting nå.. Jeg vil selvfølgelig ikke "tvinge" han til å få baby med meg, men jeg ønsker virkelig at han skal få LYST på en baby...

 

Noen her som har hatt det sånn?? Synes det er så slitsomt og deprimerende...

[Anonym bruker]

Hmmm..

 

Jeg er enig med han. For meg (og kjæresten min) hadde det vært ALT for tidlig å få barn da vi var 22 og 24 år gamle. Det er jo VELDIG ungt!!

 

Selv tenkte jeg ikke et sekund på barn da jeg var så ung. Jeg tenkte mest på å utdanne meg, reise, feste og ha det gøy, og tenkte at barn kommer senere i livet mitt. Og det gjorde det!

 

Skjønner ikke hvorfor du har så hastverk? Kan du ikke fylle livet ditt med noe annet enn barn? En utdannelse for eksempel?

 

Hvis du maser på barn, risikerer du å skremme han vekk. Ingen unge menn liker verpesyke damer, og det skjønner jeg i grunnen godt.

 

Det kan også hende at han tviler på forholdet deres. Det hender menn gjør det, men ikke tør å si det høyt. Hvis man får barn sammen, sitter man jo virkelig i saksa..

[Anonym bruker]

Folk er forskjellige vet du! =) Synes ikke det er så himla morsomt å feste og reise jeg.. Synes det er mye triveligere å gå på kafè med venninner for eksempel.. Og så reiser vi på sydentur en gang i året, og tar hytteturer i helgene.. Ingen av de delene er ugjennomførbart med unger..

 

Utdannelse har jeg, og jeg har vært så heldig å få meg en jobb innen det jeg er utdannet som. Trives kjempegodt med det, og kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet..

 

Jeg maser ikke på barn, har bare sagt at jeg veldig gjerne kunne tenkt meg det... Han sier at han er veldig glad for å høre det, men synes han er for ung enda.. Det respekterer jeg så klart... Men det gjør meg trist, da..

 

Synes som sagt ikke alderen har så mye å si... Vi har jo alt vi trenger.. Eget hus, utdannelse, fast jobb... Er ikke alle 22 og 24 åringer som har det heller.. Jeg tror heller ikke at jeg ville vært en dårligere mor enn ei på 30 år.. Jeg vet om mange "eldre" mødre som ALDRI skulle hatt unger..

 

Er jo heller ikke mange 22 og 24 åringer som har vært sammen i 7 år...