Aaarghh.....

[Atpåklatt ønskes]

Åh, jeg tror min to år gamle gutt kan irritere på seg småstein iblant. Var i barnehagen på karneval i formiddag. Hadde fått tak i fin kostyme og greier og gledet oss til dette. Når vi kommer i barnehagen begynner han ganske straks med at han ikke skal leke med de andre barna. Skal bare sitte for seg selv. Etterhvert blir det bare værre og værre. Alt som sies og gjøres til slutt blir galt, og han stortuter for den minste ting. Håpet på at han skulle bedre seg når vi kom ved matbordet, ettersom han viste tegn på at han var sulten. Men tror dere jaggu ikke han skyver maten fra seg, selv om det er yndlingsmaten sin han får servert, og begynner å stortute igjenn. Vanligvis er det far som henter og bringer han til barnehagen, og det går altid bra. Og han er stort sett blid og fornøyd ellers når han er i barnehagen. Men hver gang jeg skal være med han, slår han seg totalt vrang, selv om jeg setter klare grenser for han. De som jobber i barnehagen må jo tro at jeg er en udugelig mor som ikke har kustus på gutten min......

[Salsa]

Helt normal adferd når rutinen plutselig blir brutt. Hvis det vanligvis er pappan hans som henter og bringer, så prøver han ut grenser når det plutselig skjer noe annet. Uansett hvor strenge grenser man setter, så vil de alltid teste dem ut - om de VIRKELIG holder og at du mener det du sier.

Tror nok de i barnehagen har sett adskillig verre ting enn dette, og de tror nok IKKE at du er en udugelig mor av den grunn ((:

 

 

[Aga:-)]

Uff, kjip situasjon! Likevel: Du kan trøste deg med at dette er veldig vanlig måte for en to-tre åring å være på. De reagerer lett på endringer, og dette er jo en klassisk måte å få mamma satt ut på

De andre la nok ikke så mye merke til det, de hadde vel helt sikkert nok med egne barn... Dessuten tenker nok ikke barnehagepersonalet på det, dette har de nok sett hundre ganger før:)

 

 

[Anonym bruker]

Er ikke "kustus" er rimelig avleggs ord når det kommer til barneoppdragelse...?

Kanskje han bare ikke liker deg? Forståelig nok...

[lille oss]

herregud, det var da en fryktelig ting å si anonym!!!

til hovedinnlegger: jeg vet hvordan du føler deg, jeg er alene med jenta mi, og hun har alltid blitt så glad når jeg kommer å henter henne i barnehagen, men de siste mndt har hun bare snudd ryggen til og gått når hun ser meg. de fleste gangene blir hun med meg frivillig hjem, men av og til er det er mareritt! hun vil ikke noen ting, det hjelper ikke uansett hva jeg frister med, hun sparker, slår åog hyler hele veien til vi er kommet hjem, så er alt greit igjen..det knuser mitt mammahjerte, men jeg tror det mest er fordi hun har sluttet å sove på dagen,og er så veldig trøtt når dagen er over...