Venner som forsvinner...

[Anonym bruker]

flere enn meg som merker at vennene forsvinner når man får abrn? Har ingen kontakt med et par av mine tidligere "gode" venner nå jeg, lurer litt på om det eneste vi hadde felles var festing liksom. Og siden det ikke lengre er mye festing, så...

 

Har en unge på 3 1/2 mnd, og hadde ikke trodd jeg skulle bli så ensom. Mannen min jobber, og de aller fleste dagene ser jeg INGEN andre enn ham og ungen vår.

[Gjest]

er sånn her også på en måte..Men det er mest pga at dem har barn dem og-så vi blir sittene i hver sin stue liksom..

 

[~Tjorven,overtid~]

Hihi:o) Det er sånn flere steder ja..blir sittende i hver sin stue som du skriver..

[Anonym bruker]

Kjenner meg så godt igjen her.. De aller fleste av de "gode" vennene mine har jeg lite eller ingen kontakt med. Får mld i ny og ned, men det blir liksom ikke noe mer. Har vært på besøk til dem, men synes ikke de kan forvente at jeg tar med prinsessa mi og besøker dem hele tiden. Burde gå begge veier, men det gjør det ikke.

 

Så nå har jeg snakket med min beste venninne og gitt henne beskjed om at jeg venter med min neste til hun skal ha:)

 

Er det ingen på barselgruppen din som du kan møte på dagene og trille eller bare gå på kafe med?

 

 

[Anonym bruker]

Har det sånn jeg og! har ikke kontakt med noen av mine gamle venner! Men har fått mange nye venner som også har barn!

[SpiseLise]

Egentlig ikke, men nå hadde jo flere av vennene mine barn fra før av da. Og de andre er i en alder der de liksom har begynt å interessere seg for barn uansett, og kanskje har lyst på barn selv.

 

MEN - hadde jeg vært den første, eller en av de første, og var ennå yngre enn jeg er nå, så hadde jeg nok merket det veldig godt. Husker at jeg hadde litt vanskelig for å forholde meg til de venninnene som fikk barn først, jeg var jo så ung da og hadde helt andre interesser. De snakket gjerne om "barne-ting" når jeg først møtte dem, og jeg syns vi var på litt forskjellige planeter.

 

Kan det være det tror du? At de vil komme etter en gang? Eller har du venninner som også har barn?

 

Og husker du på å invitere dem med på ting og sånt? Mange er jo av den oppfatning at de som har barn, aldri har tid til noe, og ikke kan være med på noe likevel...

 

Du sier du er veldig ensom om dagen. Trill tur, gå på cafe, dra på besøk til eventuelle venner som ikke jobber (bare inviter deg selv og barnet da vettu;-), eller bli med i en barselgruppe.

 

Om et par måneder vil det forresten være veldig mye mer selskap i barnet ditt også, men forstår jo at det er kontakt med voksne mennesker du savner...

[Anonym bruker]

Høres kjipt ut :-( Har i grunnen ikke merka noe sånt selv.

 

Er du flink til å be dem på besøk? Spillkveld, ost-og-vin, filmkveld osv fungerer jo fint selv om du har barn, så lenge folk kommer til deg. Evt hvis barnet tar flaske kan jo du stikke ut en kveld iblant og treffe venner mens mannen din er hjemme med ungen :-) Hiv deg med på babysang eller lignende aktiviteter hvis dere har noe slik i nærheten, så får du truffet andre voksne og barn.

[Anonym bruker]

Og utnytt tida nå mens ungen er så liten til å ta h*n med bort :-) Var veldig mye lettere å ta med knøttet bort på besøk da han var så liten og gjerne sov i bagen når vi var borte på kvelden. Han var med både på bursdagsfest og grillkvelder :-)

[Anonym bruker]

åpen barnehage kan kanskje være et alternativ?

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har selv opplevd å bli "dumpet" etter at ei venninne fikk barn. På den tiden hadde jeg hverken kjæreste eller barn. Opplevde en veldig distansering fra hennes side, og fikk som jeg opplevde det, mange små kommentarer fra min daværende venninne, om "jeg som ikke hadde barn" kunne ikke skjønne/vite og liknende.. Blir dette forståelig? Vi var nære venninner, men jeg ble ikke invitert til dåp eller noe. Det ble derimot venninnen med mann og barn på vei.. Følte meg ganske "liten", og det stakk for dypt da jeg hadde kjøpt julegave til datteren hennes. Jeg hadde kjøpt en kjole og matchende strømpebukse.. Fikk en takk på telefonen noen uker etterpå, med en kommentar at strømpebuksen var for stor.. "Men du som ikke har barn, vet jo ikke at man ikke kjøper samme størrelse i kjole som i strømpebukse" HALLLLLLOOOOO???? Jeg har ikke snakket med denne venninnen siden.. Jeg hadde halvannet år tidligere tatt en abort, som jeg angret veldig på, og dette visste hun godt. Og bare å si noe sånt? Utakknemlige jente, som bare kunne sagt tusen takk for gaven, og latt det være med det.. Sist jul fikk jeg julekort fra henne, hvor hun skrev at hun hadde tenkt mye på meg, og om ikke vi kunne gjenoppta kontakten.. Passer henne å bli venner igjen, nå som jeg har mann og barn på vei.. Jeg har ikke svart på dette.. Har ikke ønske om å bli venninne med henne igjen.. Hun viste seg ikke villig til å fortsette vårt vennskap, da jeg ikke passet inn i familiekategorien hennes.. Jeg har andre venner, med og uten barn, som jeg har det bedre med.

Ikke at jeg sier at HI har oppført seg dårlig mot barnløse venner, så kan jeg forstå at man kan trekke seg litt unna når venninner får barn. For man blir jo veldig opptatt av det som skjer med både kroppen sin, og det lille som vokser i magen.. Er ikke alle som er på bølgelengde der.. Jeg har i hvertfall bestemt meg for å opprettholde mine vennskap med mine venninner uten barn, og evt inkludere de i min lille jente om de ønsker det. Eller så skal jeg nok fikse å være venninne uten at jeg må snakke om amming, bleieskift og nattevåk, om det er mer ønskelig.. Ingen skal eksluderes på noen som helst måte i hvertfall.. Og vennskap går begge veier.. Man kan godt ta en telefon selv, og invitere folk til seg eller møtes et sted? Vet ikke hvor gammel HI er jeg, men det kan jo hende at alt dere hadde sammen var festing? Om du er ung,mener jeg? I såfall, kan du ikke finne på noe med en evt barselgruppe? Et sted kan man jo starte:)

Uansett håper jeg du finner ut av det med dine gamle venner:)

[Gjest]

Signerer den over her. Et meget godt innlegg. Sånn har jeg opplevd det med noen av mine venninner også!

 

[ScaryMama]

Kjenner meg igjen her ja. Jeg er blitt super kjip etter at jeg fikk barn i følge mine tidligere venninner og studiekamerater. I tillegg har jeg flyttet til et sted der alle har kjent hverandre hele livet og liker å snakke om nye innflyttere, men ønsker ikke å bli kjent med de. Man kan jo bli paranoid av mindre...

[Gjest]

Haha, er det sånn det er der;) *ler seg i hjel av bygdefolka*

Nei du får flytte til Drammen! Her er vi ikke redd for innflyttere, vi prater faktisk med dem og ikke om dem!

Kommer du onsdag?

[candyland]

har vel egentli ikke noe særlig kontakt med mange av mine tidligere gode venner jeg heller. men det er minst like mye min feil, for jeg har vært mye hjemme etter at jeg fikk barn og har vel ikke helt de samme interessene lenger. når jeg først er på besøk, så er det helst med familie og venner som har jevnaldrende barn. på kvelden kan jeg ikke ha med minsten ut, og de fleste vennene mine jobber jo på dag. men det som redder meg sosialt er at flere venner fikk unge nesten samtidig med meg, og de har jeg mye mer kontakt med nå enn før. du kan ikke bli kjent med noen via barselsgrupper på helsestasjonen da? eller andre lignende opplegg på ditt hjemsted??

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg merker også det.. Og det er trist

[Anonym bruker]

Åpen barnehage er kanskje litt tidlig, mini er bare 3 1/2 mnd? De vennene som ikke hadde barn fra før kan jeg nesten "skjønne" at forsvinner, men de som har unger er jeg mer sår for. Greit at deres unger er eldre (1-2 år), men vi kan jo treffes fordet??

 

Det bare føles som jeg har altfor mye tid, og lite ting å fylle den med. Er jo alltids husvask, klesvask, matlaging og slikt år mini sover, men...hadde jo vært artig å gjøre noe annet også da! Og det virker så dramatisk å "bytte vennegjeng", finne meg nye venner og slikt. Jeg er 32 år, og trodde liksom jeg hadde etablert meg her i Trondheim nå, med venner og sånt

 

Men takk for gode forslag, nesten fint å høre det er flere i samme situasjon.

 

hi