Å være skuffet over kjønn?

[amilde 11.06]

Jeg blir litt lei meg når jeg leser at enkelte blir skuffet når ultralyd viser at det barnet de har i magen ikke har det kjønnet de ønsker seg.

 

Hvordan skal det gå med et barn som allerede er en skuffelse når han/hun er 18-20 uker?

 

Jeg venter min tredje barn og er utrolig stolt og glad over at jeg skal få oppleve å få tre barn. Hvilket kjønn barnet er har ingen betydning.

[Solskinnsjenta]

Det har vel noe med at man har bygget seg opp en forventning om et kjønn, og blir litt overrasket over at det er noe annet.

Tror nok at denne "skuffelsen" går over etter hvert.

Det er jo mange som blir skuffet og frustrert når testen blir positiv, men foreldrene venner seg jo til tanken og barnet er ønsket når det kommer til slutt.

 

Må innrømme at jeg har mest lyst på et bestemt kjønn, men skal nok klare å omstille meg hvis det viser seg å være noe annet.

[*Mustang Sally*]

Helt enig med HI!!

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg bærer på inne i magen enda, men må innrømme at jeg har et lite håp om at det er det motsatte av hva jeg har fra før.

Det er flere grunner til dette, men jeg vet med meg selv at får jeg vite at det er det samme som jeg har så blir jeg utrolig glad for det også..

 

Selv om jeg faktisk ønsker meg det ene så er det viktigste at barnet faktisk er friskt. Når barnet er der vet jeg at jeg ihvertfall ikke kommer til å være skuffet.

[♥ivf m/prins♥]

 

Alle er forskjellige, Amilde - slik er det bare og det må vi bare akseptere.

 

Og tror du meg - de som føler skuffelse etter UL der barnet ikke har det kjønnet de håpet på - de er mye mer lei seg enn det du er.

Du tror vel ikke at de ønsker å føle det de føler? De har det helt forferdelig vondt og de føler seg nok som de styggeste menneskene på jorden for å ha slike følelser.

 

Så når de har slike følelser, så må vi bare prøve å trøste og støtte de, en trenger ikke alltid å forstå det.

 

Lykke til med gutt nr.3 :-)))

[Gjest]

Hm.. Jeg slenger meg på litt der.. Jeg kan ikke fatte og begripe de som blir skuffet over kjønn.. Jg har ingen barn fra før, dette er vårt første. Vi har valgt på UL å ikke vite hva slags kjønn det blir, det spiller OVERHODET ikke noen rolle hva slags kjønn barnet har så lenge barnet er friskt.

 

Om jeg skulle få tre gutter eller tre jenter i livet så spiller det overhodet ingen rolle, BARNET er ønsket uansett!

[~Mirabell&Knerten~]

Jeg hadde tidligere et liiiite ønske om hvilket kjønn jeg ville ha. Men nå er det så mye som har gjort at kjønn for meg er helt likegyldig. For et par uker siden opplevde vi at jeg fikk en massiv blødning. Både jeg og samboeren var sikker på dette. Vi hadde legetime dagen etter så vi gjorde ikke noe med det der og da, men vi satt i sengen og gråt sammen, fikk ikke sove om natten, og pratet mye om hva vi skulle gjøre nå når vi mest sannsynlig har mistet den lille. Da vi fikk komme på UL neste dag viste det seg at den lille var i den skjønneste orden, og så frisk og vilter ut. Både jeg og samboeren gråt av glede, og fra den dagen ble kjønn bare helt ubetydelig for oss. Vi ønsker oss nå bare et friskt barn, samme hvilket kjønn. For vi kommer til å elske det barnet like mye uansett.....

[♥ivf m/prins♥]

 

Vel, jeg har hatt 1 missed abortion i uke 11, prøvd å bli gravid i 2 år og hatt 5 prøverørsforsøk og hatt 2 operasjoner og infeksjoner som har gjort at jeg måtte operer bort begge egglederene og idag er jeg steril, så skal jeg ha flere så MÅ jeg ha prøverør uansett. Så for meg måtte betyr kjønn ingenting, bare barnet er friskt.

 

Her er det ikke snakk om å elske eller å ikke elske barnet da det ikke har det kjønnet en håpet på. Vedkomende kommer til å elske barnet like høyt om det er en gutt eller pike.

 

Syns bare vi kan prøve å vise litt mer forståelse for at folk er forskjellige her inne og om/når noen skulle skrive dette, så kan vi prøve å trøste de litt istedet for å få de til å føle seg enda mye verre enn det de faktisk gjør.

 

 

[Anonym bruker]

Det er vel ikke det at barnet i seg selv er en skuffelse. Man har kanskje bare en liten drøm om å få f.eks en liten datter. Så blir man vel litt skuffet når den drømmen ikke blir virkelig. Jeg tror ikke det er noen som opplever skuffelsen på en sånn måte at de ikke ville hatt gutten.

 

Det blir som om noen som forventer et friskt barn, men får et sykt. De vil jo bli skuffet, fordi de hadde forestilt seg et friskt barn og håpet på at det skulle være friskt. De vil jo være like glad i barnet selv om det er sykt...

 

Kanskje en litt dårlig sammenligning, men dere skjønner kanskje poenget?

 

 

[Gjest]

er glad jeg har fått anledning til å bli gravid på normalt vis og at jeg har fått 3 velskapte og flotte jenter. er nå 21uker på vei med det ul sier er en gutt. vi ble veldig glade, men hadde det også blitt en jente så hadde det også vært en glede. velskapte og friske barn er min store glede. kjønn har ikke noe å si.

[gosnut]

Vi har valgt å ikke vite hva vi får før den lille kommer ut. Samboer har to jenter fra før, men vi tar gjerne en til hvis det er en jente som er på vei : ) Mange som faktisk er irritert fordi vi ikke vil vite hva det blir!! Vi er i likhet med deg bare glade for at vi får oppleve dette sammen.

[*RutIetutt*]

Det kan ikke jeg skjønne heller....er jo barnet i seg selv som er det viktigste, ikke kjønnet - når babyen er født ville en jo aldri bytte det vekk mot et annet kjønn uansett;o)

[Yoggy ; )]

Hej.

Jag har en gutt fra tidigare og ønsker mig en jente..Ska på UL neste uka. Visar det sig att det blir enda en gutt blir jag bara såååååååååååå skuffa...

 

He he...nej da han blir lika velkommen som første man..men hade varit gøy med en jente da.. : ) Vi ønsker oss tre eller fyra barn, visar det sig att alla blir av samma kjønn er det kul det oxo!!!Alla blir våra høgt elskade barn..

[VinterSol+2]

hehe

 

vi ønsket oss egentlig en gutt vi.

Men på ultralyd fikk vi beskjed om at det var jente, og jeg har aldri vært lykkeligere i mitt liv!!

Helt speisa..

men noen trenger kanskje litt tid på å omstille seg, fordi man trenger å "omorganisere" alle tankene og drømmene en har for barnet sitt.. mange (som meg) planlegger jo fremover som dagdrømmer nesten, og ja, ting så annerledes ut med ei jente i bilde enn en gutt..

 

Men for min del tok omstillingen ikke brøkdelen av et sekund en gang,, og det visste jeg med meg selv på forhånd, så kanskje derfor jeg ikke tok det så tungt..

 

men det må være vondt for de som bruker lang tid på å omstille seg.. jeg bare håper at de klarer det, så ikke barnet blir en skuffelse fra starten av. ingen barn fortjener jo å ha det sånn!

 

Heia barna, uansett kjønn:)

 

Jeg skal ha ei jente! og er sjeleglad!! Og viser det seg at det er gutt, blir det nok en omstilling igjen, men når baby ligger der, tror jeg det er revnende likegyldig hva jeg har tenkt før! hehe:)

det er jo et menneske!

 

[teila]

Jeg synes det er veldig dumt å skulle være dømmende overfor de som ønsker seg det ene eller andre kjønnet.

 

Jeg har selv prøvd å bli gravid i fem år, har 5 prøverørsforsøk bak meg og er overlykkelig over å være gravid, uansett hva slags kjønn jeg får, men ønsket likevel at det skulel være en jente. Er jeg da et dårligere menneske, gal, utakknemlig eller sårer gutten min for at jeg hadde et sånt ønske? Tullete

Jeg har nemlig fått vite at det er en gutt og jeg er såklart ennå kjempelykkelig. Og ingen kommer til å være mer ønsket enn han når han kommer. Han er jo ingen skuffelse for det han ikke var en jente, han er jo den han er

 

Jeg tror at de fleste inni seg har et ønske om det ene eller det andre men kanskje ikke tør si det for man er redd for å virke utakknemlig?

 

 

[solfrøken-♂♂♂]

Jeg ble skuffet i et lite sekund, men det var fordi jeg var sikker på at jeg hadde en jente i magen.... Så viste det seg at det sannsynligvis er en gutt... men innen ul var over var jeg like glad for gutten.... Har en gutt fra før så det passer meg veldig bra at det blir en gutt til, da slipper vi de store utleggene med "jenteklær"...nå har vi jo alt...inkl lekene =)=)=)

[NewYorkMom_får_to_tette]

Jeg vet ikke om "skuffet" egentlig er det riktige ordet. Vi venter foerstemann i juli--og for vaar del har vi egentlig ikke hatt noe stort oenske om det ene eller det andre. Men vi fikk beskjed paa tidlig UL i uke 14 om at vi nesten sikkert faar ei lita jente, og har derfor begynt aa tenke paa barnet som jente/planlegge osv. Naa er jeg i uke 19, og vi skal til ordinaer UL om en uke. Faar vi beskjed om at foerste UL var feil og at det blir en gutt blir vi ikke skuffet, men det vil sikkert ta litt tid aa omstille tankene--fordi vi naa har begynt aa se for oss at vi faar jente. Selvfoelgelig blir vi like glad for gutt, og selvfoelgelig blir vi like glad i barnet uansett om det er gutt eller jente.

[Vorin med nr 3]

Jeg har også to gutter fra før, og jeg må innrømme at ønsket om en datter var stort og sterkt.

Jeg var helt urolig før ultralyd, og var veldig redd for å kjenne på skuffelsen dersom det ble enda en gutt....men DET mener jeg er en ting......noe helt annet er å bli skuffet når barnet ligger i armene, og det ville jeg aldri blitt. Ikke om det var tvillinggutter en gang. Ikke noe i verden er høyere elsket av meg enn mine kjære barn, og slik vil det alltid være uansett kjønn!!!!

 

Jeg syns det er helt forståelig at vi ønsker å oppleve begge kjønn, det betyr jo ikke at vi vil elske barna våre noe mindre. Jeg ønsket meg intenst en jente sist gang også, for planen var liksom å få en gutt og en jente, og dermed være ferdig. Men gutt nr to ble det...litt skuffet på UL, men helt totalt slått ut av forelskelse da han kom!!!! Slik er det vel for alle?

 

Jeg fikk vite at barnet jeg venter denne gangen er en liten jente. Jeg er lykkelig til langt inni sjelen. Dette er noe nytt, og det kjennes overveldende. Jeg kan liksom ikke tro det. Det er jo ekstra rart og spennende å få et barn av motsatt kjønn, spesiellt når man har flere av samme kjønn fra før. Fins ikke noe vondt i det.

Jeg VET at jeg for alltid vil elske mine barn, gutter som jenter, helt på lik linje......den kjærligheten har ingenting med ønsker, håp og skuffelser i svangerskapet å gjøre!!!