Gruer meg til å gå til legen i morgen.

[Anonym bruker]

Saken er den at permisjonen min går ut om få dager, jeg hadde planlagt å ta på meg ekstravakter (er sykepleier) mens far er hjemme og jobbe helger etter det fram til høsten, da begynner mini i bhg. Vil så gjerna ha ham hjemme like lenge som broren var.

Jeg har rygg, nakke og skulderproblemer, går på smertestillende i forskjellig grad hver dag. Sliter med betennelser og bekkensmerter. Sluttet i behandling for noen mnd siden, ikke kunne jeg trene pga smerten og akkupunktur (som fysioterapeuten gav meg) hjalp ikke noe. Har tidligere gått til både osteopat (som forøvrig holdt på å ødelegge ryggraden min og øynene mine) og kiropraktor.

Jeg gjør øvelser for rygg hver dag og prøver å gå turer. Har prøvd å løfte riktig hele tiden, nå holder dette på å gå utover knærne, kjenner mer og mer smerter i dem.

Jeg har vært hos den nye legen en gang, men da hadde han ikke journalen min og skulle ringe meg når denne ble lest (for å se status, hva som er gjort tidligere). Det har gått mange uker og nå har jeg igjen bestillt en time, da permsjonen straks er over. Jeg trenger nå å prøve ut ny behandling og et opptreningsprogram og bedre viten om når det er ok å trene i forhold til smerter.

Jeg har ikke fast jobb, men vet det ikke er noe problem å få ekstravakter. Jeg er psykisk klar for å jobbe, hadde jeg følt meg frisk i ryggen og nakken og bekkenet ville jeg gledet meg for jeg føler nå for nye impulser og få bruke meg selv andre steder enn bare i hjemmet (ikke at det er barebare, men dere skjønner). Men slik jeg har det nå, klarer jeg ikke tanken på å jobbe, spesielt med tanke på det yrket jeg har. Vet ikke hvordan vi økonomisk skal greie det helt og jeg tenker på om legen kan gi meg sykmelding. Jeg vet ikke hvordan ordlegge meg hos legen for å bli riktig forstått og at han virkelig hjeler meg nå, annet enn bare skrive ut sterke medisiner jeg kvier meg for å ta.

Trenger litt respons og tips til dette, hvis noen orker/har erfaring med samme problem.

[Anonym bruker]

hei, er sykepleier selv og starter i halv aften natt turnus kommende tirsdag (vikariat-som jeg allerede har hatt i 4 år). gutten vår er 9 mnd i dag så gruer meg litt, for han ammer jo endel enda, men fant ut at halv aften/natt ville da passe best. Men jeg har ingen plager, gutten vår har blod i avf og skal til utredning, det klaffer slik at jeg ikke jobber de dagene men i så fall kunne jeg fått sykemelding. Men du har ikke fast jobb, og han kan vel dermed dessverre ikke sykemelde deg. Men jeg trodde det fantes noe støtte en kunne få dersom en ikke kunne gå tilbake i jobben, dersom en har plager slik som deg? at legen dokumenterer og så betaler trygdekontoret lenger? Vet ikke siden du ikke har fast jobb...vanskelig dette. Men legen vet nok mer. Så bare gled deg heller:) Og forklar skikkelig slik som her, slik at han virkelig forstår hvordan du har det...Dersom du ammer så kan du jo bruke det som et argument for å ikke få sterke medisiner. Kanskje han kan henvise deg til noen som faktisk kan hjelpe deg i plassen for å "ødelegge" deg? Det høres ut som du har flere plager som du bør få skikkelig treningsprogram for, håper det ordner seg for deg! Men har dessverre ikke noen gode råd...

[Anonym bruker]

men hva jobber faren med foresten? Kanskje han kan jobbe fullt og du gå hjemme?

[Anonym bruker]

du mener at faren er hjemme når du tar ekstravakter og at du jobbe i helger? trodde du mente at du skulle ta ekstravakter, og faren være hjemme og at han jobbet i helgene... Men tipper han har jobb utenom...

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Jeg er svært spent ja, på hvordan det går hos legen i morgen. Føler det er så vanskelig å bli tatt på alvor når det kommer til slike plager som jeg sliter med. Jeg trenger far hjemme, han har allerede vært hjemme flere dager for å hjelpe meg med babyen. Jeg trenger hans avlastning når jeg kjenner jeg ikke greier tøye grensene lenger og kjenne på smertene som til tider føles uutholdige. Dessuten øynet jeg et håp om at jeg i disse ukene skal få mulighet til å trene det jeg greier, men da trenger jeg veiledning og et stramt program.

[Anonym bruker]

Ja forstår hva du mener, men han må jo bare ta deg på alvor dersom du beskriver slik som du gjorde nå Når du sliter slik at du trenger avlastning så må du jo bare få støtte på en eller annen måte... og et program som kan hjelpe. Lykke til iallefall og håper det ordner seg veldig bra!