Huff, i dag er jeg litt lei meg.. :S

[Mamsen86]

Jeg burde jo egentlig ikke være det, jeg har liksom ingen grunn til å føle meg så nedfor.. Og jeg får ikke helt satt fingeren på det heller, hehe. Men jeg snakket med ex i tlf nå nettopp - og stemmen hans, latteren hans og alt fikk meg til å føle meg skikkelig nedfor!

Jeg vet med meg selv at jeg ikke har kommet over han, det finnes liksom ikke noe tvil sånn sett.. Hjertet mitt banker litt ekstra når jeg ser han eller snakker med han - og selvom han har vært en skikkelig dritt mot meg tidligere, så har jo ting egentlig ordnet seg nokså mye.. Og jeg vet at det er feil av meg å ha de håpene, drømmene osv som jeg har! Jeg skulle ønske at jeg bare kunne skru dem av, skru av følelsene og bli en kald & kynisk person som bare valset videre i livet liksom..

Innimellom så føler jeg meg gæren! Plutselig så kan jeg begynne å savne han, vil møte han, være med han osv.. Og fornuften i meg sier jo "skjerp deg", men hjertet og alle andre kropsdeler skriker navnet hans!! Og jeg spør meg selv "Skal jeg aldri klare å gå videre med livet mitt?".. Jeg er alltid på vei, klarer det nesten hele tiden - men så snakker vi sammen, møtes osv.. Og selvfølgelig, vi har et barn sammen - jeg kan ikke unngå han! Men når jeg ser han, sukk, så smiler han det vakre smilet sitt, ler med den hese latteren sin og blunker med de mørke øynene sine, og sier noe sånt som "Jeg har savnet deg!", eller "Hei solstråla mi, så vakker du er i dag".. Og hjertet mitt smelter nok en gang! Jeg er så jævla dum og svak, det skulle ikke ha vært lov engang..

 

For et jævla roteinnlegg! Helt unødvendig av meg! Men det måtte uuut!

[winneboo]

Skjønner tankegangen din. Hadde samme følelser som deg når det gjelder pappaen til snuppa mi. Men som sagt tidligere så er han en dritt. Han ville prøve igjen men jeg visste inni meg at det beste for meg var å ikke innvolvere meg i han igjen. Jeg har ordnet det slik at vi ikke sees mer. Henter og leverer hjemme hos familien hans. Men nå har han samvær under tilsyn da. Men uansett så hjelper det å få han på avstand. Nå er det 6mnd siden jeg så han sist å det er det beste.

Han skrev masse mld om å prøve igjen osv men ga beskjed om at jeg ikke svarte på mld som ikke handlet om samvær.

Kanskje litt drastisk men, ute "out of sigth, out of mind"