Bratsj Skrevet 21. februar 2007 #1 Skrevet 21. februar 2007 (beklager.men.mellomroms-rasten.min.er.ødelagt!) Jenta.vår.er.2,5.år.og.surtrer.og.vil.ikke.være.i.barnehagen.når.jeg.leverer.på.morgenen. Noen.dager.så.ille.at.hun.ligger.på.gulvet.og.skriker.når.jeg.går. Hun.har.gått.i.barnehagen.i.1,5.år.og.alltid.trives.bra,dette.er.kommet plutselig.siste.ukene. Når.jeg.går.så.kommer.hun.fort.i.lek.og.har.det.fint. Når.jeg.kommer.for.å.hente.vil.hun.ikke.være.med.hjem.heller! Løper.og.finner.på.ting.hun.hele.tiden.skal.gjøre.først,og.i.hennes.tempo.kommer.vi.ikke.ut.i.garderoben.engang.iløpet.av.45minutter.og.barnehagen.skal.stenge... Flere.som.opplever.eller.har.opplevd.dette.eller.har.tips.og.råd?
Gjest Skrevet 21. februar 2007 #2 Skrevet 21. februar 2007 min blir 3 i april, og han holder også på sånn! har egentlig ingen gode råd, jeg må ofte bare ta han under armen:) ville bare si at vi er flere! kanskje noen andre har noen tips??
heleneogde2gutta Skrevet 21. februar 2007 #3 Skrevet 21. februar 2007 hei sånn er min på 2,2 år også. Veldig uvant for han har alltid vært så glad for å gå i b.h. Nå sutrer han, legger seg ned og hyler når jeg kommer også! Vi har svart på samme tråder om trass tidligere også. JEg tar bare dette som enda et tegn på hans økende bevissthet på at han er et eget individ og ikke aksepterer at jeg skal bestemme hva han vil. har ingen tips, er jeg opplagt , kan vi klare å bli venner hvis jeg lar han holde på litt med det han vil, men jeg sier "etter sånn og sånn, skal vi dra i barnehagen", og " hvis ikke du kommer før jeg har telt til 10 så må jeg bære deg" Er jeg sliten og mindre tålmodig, er vi "uvenner" og jeg må bære han og bare godta en hylende unge...
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2007 #4 Skrevet 22. februar 2007 Vi har også hatt det slik. Tror det bare er en periode
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2007 #5 Skrevet 22. februar 2007 LITT LANG: Jeg hadde samme problem med sønnnen min som er i samme alder (2,5 år). Og jeg syns det var så vanskelig at jeg tok det opp med personalet, og rådene jeg fikk hjalp ganske mye. Det eneste som kan hjelpe i denne situasjonen er å være fast og bestemt. F.eks når du kommer til bhg og hun er opptatt med en leke, si til henne at hun har 1 min. å avslutte leken, så skal dere kle på dere for nå skal dere hjem. Så pakke du sekken imens. Vil hun ikke, så må du bare gå bort og ta henne opp uansett, for her er det du som bestemmer. Si med fast stemme at nå skal vi hjem, så si hadet til allle sammen. Du kan også spørre personalet om hjelp til det. Du kan be dem si hadet til henne med engang du kommer og tar henne opp. Slik at hun vet at nå skal hun hjem. Det gjorde personalet i bhg til sønnen min. Dem sa hadet til han hvergang jeg tok han opp og bærte han til hylla si. Og det tok par dager før det funker, og nå er det en drøm å hente han. Komme løpende hvergang jeg kommer, og går rett bort til hylla si, for nå vet han at hvergang jeg kommer, så skal vi hjem. Det var hentesituasjonen. Når du levere henne i bhg, er det et vindu der som hun kan vinke hadet til deg når du går? Kankje pesonalet kan stå sammen med henne og vinke til deg? Det hjelper mye. Hjalp mye for sønnen min. Vi har panorama vindu der foreldrer vinker til barna når de går. Og det var høydepunktet hans hver morgen. Jeg håper at rådene hjalp. Det hjalp meg hvertfall.
the_fat_lady_sang Skrevet 22. februar 2007 #6 Skrevet 22. februar 2007 Vi har også en frøken vill-ikke av og till. Da er det bare å stenge ørene å bræe henne med segf dit vi skal. Helt håpløst. Men dagen etter kan alt gå strålende. Ikke mye å gjøre åt, sko seg med tålmodighet å vente på bedre tider.
barne og ungdomsarbeider Skrevet 22. februar 2007 #7 Skrevet 22. februar 2007 Vi har også en datter på 2.8 år. Hun vil som regel aldri hjem fra barnehagen når jeg henter henne men når pappan henter henne går det greit. Jeg går først inn å sier hei til henne å sier at vi skal gå hjem etter at jeg har pakket sekken hennes så går jeg inn igjen å sier at nå skal vi hjem si hadde til de andre men hun hyler og nekter å ha på seg ytterklærne så jeg må bære henne ut av barnehagen men når vi kommer oss ut av døra går det veldig greit. Hjemme er hun mye mer trasig ovenfor pappan sin en meg så jeg synes det er merkelig at det er motsatt i barnehagen, det er jeg som bruker å levere og hente henne så grunnen kan jo være at hun blir litt overasket når pappan hennes kommer derfor er det lettere for han.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2007 #8 Skrevet 23. februar 2007 Nei, her nytter det ikke å gå på barnas premisser. Her gjelder det å vise barnet at du bestemmer....
Bratsj Skrevet 23. februar 2007 Forfatter #9 Skrevet 23. februar 2007 Takk for råd og tips alle sammen !!! Mannen min (som forøvrig aldri har problemer hverken ved henting eller levering!) og jeg har nå blitt enige om at det er å gi henne to minutter/telle til 10 og så bare ta henne og gå - hun må skjønne til slutt at det er ikke hennes bestemmelse om vi skal hjem eller ikke. Når vi leverer har vi forsøkt vinke-i-vinduet-metoden, men den funker bare på de mindre barna - men da er iallefall personalet behjelpelige med å ta henne fysisk fra meg og prøve å engasjerere henne i noe mens jeg går. Vi har avtalt en samtale neste uke for å høre om de kan hjelpe med hentingen også, det var lurt. Mulig det bare er enda klarere grenser hun er ute etter.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå