ang. samvær

[Anonym bruker]

når kan far kreve å få ha barnet alene? barnet er nå to mnd å jeg synes det er for tili, mn han maser om å få ta barnet med seg. må jo også si at vi ikke kjenner hverandre (one night stand) noe som gjør det ennå vanskeligere. har hørt at når jeg har foreldreretten kan jeg nekte til barnet er 1 år, men vet ikke om dette stemmer. noen som vet??

[Singelmamma og banden]

Nei, det stemmer ikke, du kan "nekte" far å ha barnet på overnatting til du er ferdig med å amme. Foreslår at dere i fellesskap lager en avtale der dere tilbringer tid sammen alle tre, før far får ta med barnet alene. Da får dere også mulighet til å bli kjent med hverandre. Noen mal på hvor ofte og mye må dere nesten ta dere i mellom, ettersom det ikke finnes noe fasitsvar som passer alle.

[ukjent]

Enig med hun over her. Jeg tror ikke det er noen fordel å nekte samvær, så sant far er oppegående. Overnatting er ikke aktuellt på lenge ennå. Men faren kan jo komme på besøk til dere, stelle barnet osv. Eller han kan trille en times tur. Prøv å inkludere ham så langt det er mulig, det tjener barnet ditt på seinere.

[singel-mom]

Hei du, det kan være greit å avklare endel ting her.

 

For det første så er barnet så lite at du trenger ikke å tenke på noe overnattingssamvær på lenge enda. Jeg har vært i rettssystemet og der ble jeg forespeilt at det tidligst kunne begynnes med når gutten var 1 1/2 - 2 år. Vi begynte imidlertid med det når gutten vår var 1 år, men det var med veldig gradvis opptrapping, og med fokus på hvordan gutten vår taklet det.

Nå vet jeg at det er mange her inne som er av annen oppfatning enn det jeg er, men utifra sakkyndig synspunkt så er det ikke anbefalt å begynne med overnatting når barnet er under 1 år.

Det har ingenting med amming å gjøre, det har med barn sitt tidsperspektiv og tilknytning å gjøre. De som kan være til stor hjelp for deg der, er helsestasjonen. De er kjempeflinke på å gi råd når det gjelder å ha barnet sitt beste i fokus.

 

Barnet vil ha mye igjen hvis du legger til rette for samvær med barnet hos dere, hvor barnet er trygt. Hyppige og korte samvær er det som anbefales. På den måten vil barnet bli kjent med faren under trygge omgivelser. Det vil da falle mer naturlig for barnet når det senere skal være med på overnatting.

 

Når barnet blir større kan han begynne med å ta det med seg ut på trilletur, evnt ha henne hjemme hos seg noen timer om gangen. Noe overnattingssamvær trenger du ikke tenke på før barnet er rundt året.

 

Det er også forskjell på foreldreansvar og omsorgsrett. De fleste har i dag delt foreldreansvar, dvs de deler ansvaret om å ta de større beslutningene. (Enkelt forklart) Når det gjelder omsorg, så har de fleste den løsningen at en har hovedomsorgen, og den andre har samværsrett.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

jeg er helt enig i at barnet trenger faren sin og at vi skal tilrettelegge best mulig. faren kommer hit en gang i uken, noen ganger er vi hos faren. faren har hatt han med seg ut på trilletur flere ganger.

men det merkes utrolig godt på barnet at han ikke kjenner/er trygg på faren. og jeg kjenner ham jo heller ikke. derfor synes jeg det blir veldig vanskelig når han vil ha barnet med seg hjem i "noen timer" som han sier. ønsker bare litt mer tid til å bli kjent alle tre. men dette forstår ikke faren. han har en samboer å de har to barn hver, bruker det som et argument at de også vil bli kjent med ham. sier at det må jeg jo forstå. jeg forstår det jo, men bør ikke han vise litt forståelse for meg også eller er jeg helt urimelig?

 

[Anonym bruker]

er helt enig i at vi skal tilrettelegge for samvær for barnet trenger en far. faren kommer hit en gang i uken, og noen ganger er vi hos han. han har hatt med seg barnet ut på trilletur flere ganger.

men når han vil ha barnet med seg hjem i "noen timer", som han sier, synes jeg det er alt for tili. det viser jo tydelig på barnet at det ikke kjenner/er trygg på faren sin (blir helt stiv og gråter/sutrer) ønsker bare mer tid til å bli skikkelig kjent alle 3.

han har samboer og de har to barn hver, bruker det som argument at de også ønsker å bli kjent med barnet, å at det burde jeg forstå. forstår det jo også, men burde ikke han forstå også meg? å vertfall tenke på barnet? eller er jeg bare urimelig nå??

[Anonym bruker]

begge innleggene ble vist lagret. har problemer med nettet, blir kastet ut hele tiden...

[singel-mom]

Det var det samme i mitt tilfelle, faren ville ha med seg barnet slik at den nye samboeren også kunne få være med barnet vårt. Jeg satte foten ned, og ga klar beskjed om at det var han som hadde krav på samvær, ikke samboeren hans. Med tiden blir det naturlig, men de får bare vente. Hvis barnet i tillegg gir uttrykk for at det ikke er helt trygt når det er med faren, så hadde jeg iallefall insistert på at samværet skulle foregå hjemme hos meg.

 

Det er ikke deg han skal ha forståelse for, det er barnet. Det er der jeg tror vi kvinner ikke klarer å forklare oss godt nok. Når vi sier jeg, så mener vi barnet. Det henger liksom så tett sammen

[*toppris*]

reis på fam.vernkontoret og ordne avtale der, avtallen kan jo da være at dere er sammen hele gjengen på samværet... siden du ikke kjenner fyren og barnet er så lite er jo dette d beste:) har selv en gutt på 5mnd, far får ikke ta ham med seg enda, syns det er for tidlig...

[*toppris*]

0 - 1 år

De aller minste barna, de som er under ett år, trenger først og fremst et nært og trygt forhold til å få og kjente personer. Små barn har ikke god hukommelse. Særlig omkring halvt års alderen har nok mange foreldre opplevd at en ellers trygg og glad unge snur seg bort i hylende protest når mormor eller farmor kommer, selv om denne nylig besøkte familien. I samværs-sammenheng betyr dette at samvær en ettermiddag i uken og annenhver helg ikke alltid er den beste ordningen, da barnet glemmer fra gang til gang.

 

Barn i denne alderen reagerer også enkelte ganger på ukjente omgivelser, ikke minst på det å sove i en fremmed seng. Å være i en annen leilighet om dagen går som regel bedre, særlig dersom besøkene ikke varer så lenge at barnet begynner å bli redd for at han eller hun ikke skal komme hjem igjen. Å bygge opp tryggheten på et nytt sted, særlig med tanke på overnatting og lengre opphold, kan derfor ta tid. Dette er spesielt viktig i de tilfellene hvor barnet har hatt lite eller ingen kontakt med den som skal ha samværsrett. Det lønner seg å ta tiden til hjelp, for hvis barnet først virkelig får panikk, kan det ta lang tid å skape trygghet. Det hjelper godt om barnet kan ha med seg noen kjente, kjære ting, for eksempel bamsen eller " suttekluten".

 

For små barn er hyppige, korte samvær, ideelt sett kanskje flere ganger i uken, ofte bedre enn "vanlig samværsrett". Og hvis barnet ikke kjenner den det skal ha samvær med, er det kanskje aller best om besøkene til å begynne med foregår der barnet bor. Etter hvert som barnet føler større trygghet, kan besøkene bli av lengre varighet, og eventuelt sjeldnere.

 

link:

http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Ryddemappe/213325/213326/213327/213347/213348/foreldreansvar_og_samvaersrett.html?id=216877