Imorgen skal phantom-mannen...

[phantomet]

til innledende samtaler i en mulig ny jobb... han har søkt en stilling, mest for å sjekke etterspørselen etter hans kvalifikasjoner, og blitt kontaktet av en helt annen avdeling.

Hans kompetanse og papirer gjør ham visstnok overkvalifisert til de opprinnelige stillingene som er utlyst...

Og jeg innrømmer det, jenter...jeg er stolt av min "brainy" kjæreste... som skjønner ting, uten at det ser ut til å koste ham noen ting...*ler*

[Dailis]

Så spennende!

Skjønner du er stolt ja=D

 

Lykke til da til phantom-mannen!

[Maud]

Så spennende da. Det er morsomt å ha en kjæreste man kan være stolt av!

 

Min mann er også på utkikk etter ny jobb. I en alder av 38 har han aldri tidligere søkt jobb, han har bare blitt bedt om å begynne i de jobbene han har hatt. Det er tøft for ham å skulle søke jobber og bli vurdert sammen med mange andre. Har til og med fått et avslag og det gjorde vondt...

[phantomet]

Det er jo ikke godt å få avslag eller avvisning uansett...så jeg skjønner at det gjorde vondt. Men en gang eller to overlever han nok...*smiler*

 

Jeg synes det er fint å se de egenskapene som jeg likte så godt da vi traff hverandre, men som blir mindre synlig når hverdagen med småbarn tar over..

 

Og da phantom-mannen gjorde seg klar i dag morges, var det litt spenning i luften, ikke pga nervøsitet men rett og slett fordi det er moro å gjøre nye ting... Og istedenfor vanlige lykkeønskninger, så oppfordret jeg ham til å ha det gøy.. Han er priviligert som ikke trenger å bytte jobb, men vurderer mulighetene som finnes...og jeg er av den oppfatning av at man har godt av nye impulser og utfordringer, for å ikke bli for bekvem og "satt" i en kjent situasjon...

[Maud]

Det er jo vondt å bli veid og funnet for lett. Samtidig tenker jeg at det kanskje er bra for alle å oppleve det. Når man er 38 og aldri har vært der selv, er det ikke så lett å forstå andre i den situasjonen.

 

Min mann trenger heller ikke å bytte jobb, men lurer på om det er på tide. Han har vært i den samme jobben i mange år og jobbet i samme bransje siden han var ferdig utdannet. Plutselig fikk han det for seg at han kanskje ikke kunne noe annet og fikk lyst til å prøve noe nytt. Det tror jeg er sunt. Når man bytter jobb får man mulighet til å lære noe nytt og man får mulighet til å vise seg frem på nytt. Kunne presentere seg som den man er og betone nye sider. Etter mange år på samme sted, er det lett å sitte fast i en rolle og ikke få være "hele seg".

 

Vi er heldige, både mannen og jeg som har utdannelser som gir mulighet til å velge hva vi vil gjøre. Vi har også utdannelser som vi føler er riktige for oss og vi får mulighet til å bruke dem på områder vi synes er spennende. Det er ikke sånn at vi har samme utdannelse heller, for meg ville det blitt for ensporet. Jeg ville ikke hatt hans jobb og han ville ikke hatt min, men det er morsomt å høre om den andres jobb allikevel. Dessuten er det en del erfaringer å hente ut av hverandre som kan overføres :-)

[♥Snulder]

Krysser fingrene for Phantom-mannen!

Greit å vite hvor man står iforhold til kvalifikasjoner!

[dritgrei hei hei!]

Jeg heier på phantommannen!

[phantomet]

Da har phantom-mannen kommet hjem, og vi har snakket sammen og spist lunsj...

 

For resultatet av møtet med en ny potensiell arbeidsgiver var såpass positivt, at nå er det faktisk vi i fellesskap som må bli enige om det er det riktige å gjøre...bytte arbeidsplass, arbeidsrutiner, bruke tid på å sette seg inn i nye ting, og endre hvordan det praktiske livet for familien skal løses..

 

Phantom-mannen gikk så lang i sted som å si at det er jeg som må avgjøre hvor vidt det er gjennomførbart...For med en familie som svinger fra 4 til 6 medlemmer annenhver uke, er det mye praktisk som vil falle på meg, når den nye jobben krever hans tid.

 

Faktisk lurte ikke phantom-mannen på om det da ville være bedre om jeg gjorde det jeg synes er absolutt viktigst, nemlig tilbringe tid med guttene mine, fremfor å ta inn flere barn (barnehage) som ville kreve min energi fra høsten av...

 

Rent lønnsmessig vil den nye jobben matche et hvert tilbud han får fra nåværende arbeidsgiver, eller andre som er interessert i hans kompetanse på arbeidsmarkedet...og dermed vil det ikke være økonomiske motiver for å starte opp barnehagedrift, men eget ønske og til det beste for Måka som bestemmer... Det i seg selv er jo en luksus...

[dritgrei hei hei!]

så flott!!!!!!

 

 

 

jeg heier!!!

[mamma søker barn-har fått 2]

Alltid skummelt med skifte av jobb, synes jeg da. Men mannen min bluker ikke av sånt.

Jeg må si meg enig med phantom-mannen i at det til syvende og sist er du som avgjør. Nettopp fordi at jobben som adm.dir. i en familie, er ofte mer krevende enn mange andre godt betalte stillinger.

 

Og det er jo viktig at dere er enige, selv med små barn er det ikke rettferdig at den ene setter livet sitt på hold.

[♥Snulder]

Tommelen opp!!! Det høres jo supert ut! Og så kjempedeilig med menn som har skjønt at man faktisk må samarbeide med kvinnen i huset for at ting skal gå på skinner;=)

[Karomamma]

Så flott, phantomet!!! Skjønner godt at du er kry av flinke kjæresten din! Det høres jo ut som en toppen løsning for dere alle. Håper det ordner seg sånn dere vil