Ettåring og forhold til besteforeldrene

[morpluss]

Jeg lurer på hvordan ettåringene deres er sammen med besteforeldrene på begge sider? Kaster barna seg i armene på dem eller er de reserverte til å begynne med hver gang? Er det forskjell på de ulike sidene, eller ganske likt (gitt at de ser hverandre omtrent like ofte)?

 

Håper dere kan dele erfaringene deres!

 

[*·.·»¦«´¨`ellapia´¨`»¦«·.· *]

Stort sett alltid litt reservert de første minuttene, så går det over. SLik er det med mine foreldre og sambos far + fru. Sambo sin mor + mann ser vi sjelden, så de kjenner hun sikkert ikke igjen fra gang til gang. Hun er 14 mnd nå, og har sett sin farmor 4 ganger. Synd, men sånn er det desverre.

[Bæ bæ lille lam:)™]

Foreldrene mine treffer hun nesten hver dag,så de er hun glad for å se.Og vil til de med en gang hun ser de.

Svigerforeldrene mine bor i Spania og derfor ser vi de bare et par ganger i året,og da er hun jo litt reservert i begynnelsen..Men det varer ikke så veldig lenge før hun vil til de også

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Snupp er reservert i omtrent et kvarter eller noe før hun slipper seg gradvis løs hos bestemødrene sine. Tør nok ørlite grann fortere opp hos min mor enn hos farmoren sin, men tror det har mer med bestemødrenes personligheter (farmor er litt mer hyper på å få oppmerksomheten hennes og det tror jeg stresser snuppa litt) enn med hva slags forhold hun ahr til den enkelte av dem å gjøre. Men et par ganger har farmor passet henne fra hun har våknet (altså jeg har gått ut mens hun sover luren sin, eller før hun står opp om morran) og da er alt greit, for da er ikke jeg der. Ingen reservasjon da )

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Glemte forresten at du spurte om ettåring - jenta mi blir snart to ) Men da hun VAR ett år var hun mye mer avslappet hos min mor enn hos farmor, mest pga det at farmor aller helst vil at snuppa skal hive seg om halsen på henne, og dermed driver og koser på henne og skravler og synger omtrent før vi har kommet inn dørene, og det stresset henne nok litt (selv jeg er litt tilbakeholden da, hehe).

[nepomuk]

Vi bor langt unna alle besteforeldrene desverre, men noen er flinkere enn andre til å pleie forholdet til barnebarna for å si det sånn...

 

Farmor bor i nordnorge, så hun ser vi alt for sjelden pga økonomi. Ser henne 2-3 ganger i året og da i ca 1 uke om gangen. Reservert i starten, men går bra etter kort tid

 

Farfar + kone ser vi 3-4 ganger i året, hun er av en eller annen grunn rett i armene på farfar nesten uansett hvor lang tid det går. Han likner litt på pappaen så det er vel kanskje derfor ;-)

 

Morfar + samboer ser vi 3-4 ganger i året, er skeptisk i starten, men går seg ganske fort til

 

mormor + mann ser vi ca hver 6. uke eller oftere. Bor akkurat like langt unna som de andre (minus farmor) men prioriterer veldig høyt å få se barnebarnet sitt. Der er det rett i armene hver gang.

 

En ting som har hjulpet litt her de siste gangene er at vi har laminert bilder av besteforeldrene sammen med jenta som vi bruker tid på sammen før de kommer / vi drar på besøk. Også kjøpte vi webkamera til alle til jul, så nå kan de se hverandre når de snakker sammen. Det hjelper masse. Hvis de bruker det... Er desverre bare min mor som er veldig aktiv selv for å få til dette. :-(

[Livmor]

Gutten vår løper rett i armene til mine foreldre, men bruker noen minutter hos sambos foreldre. Helt naturlig, siden han ser mine foreldre nesten hver dag. Han tiner forresten fortere opp hos svigers nå enn for noen mnd siden, så det går seg til:-) Han syns uansett det er kjempestas med farmor og farfar selv om han er litt reservert med en gang.

[Kakeåndsen]

Vesla er 15 mnd og ser alle besteforeldrene minst en gang i uka. Overnatter innimellom uten oss også, litt oftere hos svigers (mine foreldre har litt mer å drive med på fritiden).

 

Det er morfar som er den store favoritten. Men det er fordi han ligger på gulvet og leker med henne hele tiden. Når hun er syk er det imidlertid bestemødrene hun tyr til. Så bestefedrene for lek, og bestemødrene til kos.

 

Da hun var baby var mormor best, kanskje fordi hun lukter litt som meg. Kun hos mormora hun lette etter puppen bortsett fra hos meg da.

[Nuss Nuss]

Sønnen min er veldig tillitsfull av seg men ovenfor mormor, morfar og de han ikke ser så ofte er han litt reservert til å begynne med. Han er ganske vant til farmor så der er han "hjemme" Han er ikke veldig kosete av seg så når han gir bort klemmer blir vi litt overrasket. Til barnehagetantene gir han gjerne en klem når han føler for det men han ser jo de hver dag. Han kan noen ganger gi bort en klem til folk han ikke kjenner så godt også men det er sjeldent. De oppfatter også hvor engasjerte personene er ovenfor de og det har nok litt og si også for hvis noen ikke viser han så mye interesse eller omsorg så tør ikke han så fullt opp heller.