Ingen søsken?

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på snart fem år. Alle rundt oss maser på søsken og sier det er synd på han som ikke får det. Ærlig talt, kjenner jeg blir både lei meg og provosert. Han kan vel ha et godt liv uten søsken eller? Jeg har selv en bror og er glad for det. Men valget vi har tatt går både på økonomi, helse og faktisk har vi ikke lyst på fler. Er ikke det lov? Vi kan jo ikke få flere barn bare fordi han skal ha søsken, man må jo ha et ønske om det. Noen synspunkter?

[Gjest]

Dette er deres valg alene. Jeg skjønner godt at du blir lei kommentarene. Vi har også en gutt på 5 år, og får ofte kommentarer selv. I vårt tilfelle ønsker jeg en til, men av ulike årsaker ønsker ikke pappa flere. Det kunne ikke ramle meg inn å tvinge igjennom at vi skal ha et barn til. Det må være noe vi begge ønsker.

 

Jeg har flere søsken selv, og skulle gjerne sette at vår sønn også fikk det, men sånn blir det ikke, og det skulle jeg ønske at andre kunne respektere, uten at vi skal være nødt til å rettferdigjøre vårt valg overfor alle som måtte bry seg.

 

Jeg ser absolutt fordelene ved å ha søsken - både som barn og som voksen - men det er ikke sånn at det å være enebarn = å være ulykkelig.

 

Stå for de valgene dere har tatt og overse alle dumme bemerkninger.

[Amarie]

Det er uforskamma å kommentere andres valg når det gjelder antall barn. Folk har en forventning om at det skal komme flere når man først har fått én, men det er da virkelig en privatsak.

 

Synes dere burde si fra til de som maser at dere har valgt å ha ett barn. Ferdig med det. Det er vel ikke så mye mer å si da?

 

Har selv to barn, og ville ikke vært uten noen av dem. Men ser klart fordeler ved å ha ett: det viktigste er at jeg savner å kunne følge opp hvert enkelt barn mer "grundig". Å kunne konsentrere seg fullt og helt om ett barn kunne være fint. Enebarn får mye oppmerksomhet, og det tror jeg alle barn har godt av.

 

 

[Amarie]

Mye oppmerksomhet fra foreldrene, mente jeg.

[blond]

Jeg er enig med deg.

[cielo *to barns mamma*]

Dere må da for guds skyld ikke få flere barn hvis ikke økonomi eller helse tillater det! Klart han vil få det bra som enebarn, ikke bry deg om hva andre sier, det er ikke de som skal ta det valget. Synes dere er veldig fornuftige som har valgt som dere har gjort, hold på det. Må si jeg har angret av og til fordi vi bestemte oss for å få en til, fordi min helse ikke helt tålte det. Har følt at jeg har sviktet eldste datteren min fordi jeg ikke har hatt mulighet til å ta meg så mye av henne under graviditeten og etterpå. Nå som vi har fått babyen er det selvfølgelig verdt det, og ting har begynt å bli bedre nå, men det har vært veldig tøft psykisk og fysisk.

 

Nei, nyt tiden sammen og lukk ørene for hva andre sier !

[mammaen til Li@m]

Selvfoelgelig kan han ha et godt liv uten soesken! Kanskje enda bedre?

Vi har kun ett barn, og vi skal ikke ha flere. Da vi bestemte at tiden var inne for aa danne familie saa var vi like i oppfatningen om at en er nok for oss; vi har god oekonomi, god helse osv. men vi har likevel ikke noe oenske om en stor familie. Med familie i Norge og England, (vi bor i England), oensker vi aa kunne ha oekonomisk frihet til aa kunne reise mye, (jo flere barn, jo hoeyere utgifter), ha god tid til den ene vi har; han laerer likevel viktige sosiale regler som aa dele med andre, vise omsorg, vente paa tur osv. siden han har en fetter som kun er 8 mndr. yngre og som vi tilbringer mye tid sammen med. Han er ogsaa enebarn etter foreldrenes oenske og lider heller ingen noed...

[Anonym bruker]

lettes å si at en ikke kan få flere barn. det er jo lite en kan gjøre med det.. folk blir litt forlegne når en svarer at en ikke kan få, begynner å unnskylde seg.

synes ikke folk har noe med hvor mange barn andre skal ha.

 

det er veldig leit å høre det evige maset om når kommer neste, det må no bli snart.

 

ikke så lett for andre å skjønne at en ike vil ha flere barn, så det er lettest å si at vi ikke kan få flere og at vi vare veldig heldige som fikk Henrik i det hele tatt..