Jeg er verdens verste hormonbombe... Trenger trøst.

[Anonym bruker]

Jeg er så lei meg, så sint hele tiden. Og det er kun på min kjære mann som ikke er annet enn snill.. Han har ikke gjort noe galt...

 

Er dette vanlig? vil det gå over..??

 

Jeg har vært veldig syk dette svangerskapet, og er hjemme alene med alle de vonde tankene man kan få.. Jeg har jo sååå god tid til å tenke, så jeg gjør en god del av det..Tenker teite ting. Og tror på de inni hodet mitt..

Mannen min jobber på et firma der det er ei skikkelig fin jente..

De jobber med samme oppgave. For første gang i mitt liv er jeg sjalu.

Sykelig sjalu... Har ikke vært det før, de har jo jobbet sammen lenge også.. Men etter jeg ble gravid, så har jeg bare hatet denne kvinnen..

Jeg tror at hun liker han litt også, fordi hun sender meldinger og sånt hele tiden etter jobb. Jeg leser de, og svarer for min kjære..

Han bryr seg ikke.. Men jeg er så sjalu.

 

Jeg merker at jeg ikke tåler at han jobber sammen med henne, og verste er at de ofte finner på ting etter jobben (ikke bare de, men hele gjengen)

 

Jeg sitter da ofte og tenker på at de er sammen og "har seg"..

Hun har kjæreste, og er fullstendig klar over at min mann er gift og venter barn. Mannen min gleder seg veldig til å bli pappa, og forteller henne slike ting.. Men jeg er så redd hun prøver å utnytte seg av ett eller annet. Jeg er ikke akkurat så lekker om dagen. Er dårlig, og orker ikke noe.. Orker ikke sminke meg eller gå med fine klær. Mannen min sier ingenting til det, bare at han elsker meg for den jeg er, og synes jeg er fin uansett. Men jeg tenker, slik MÅ han da si også..

 

Jeg takler ikke dette jeg. Jeg er så sjalu.. Og jeg gråter og gråter, og skjønner ikke hva som skjer. Ingen har gjort noe som helst vondt mot meg.. Men jeg er allikvel såra..

 

Er det noen flere som kjenner seg igjen?? Eller er det bare jeg som har blitt en bitch i løpet av svangerskapet?

 

Jeg gruer meg for hver dag mannen min skal på jobb, og det er slitsomt. Ikke bare for meg, men også for han.. Han gjør jo ikke noe galt, han må på jobb.. Og om hun dama liker han, så kan han vel ikke gjøre stort med det heller.. De jobber sammen, på samme prosjekt..

 

Jeg er ganske aktiv her, og "alle" vet hvem jeg er, så jeg signerer med anonym i første omgang..

[Teddien]

Uff. Det høres ikke noe gøy ut. Jeg har hatt det litt likt i vinter. Tankene løper avsted uten noen egentlig grunn. Men jeg er så heldig at jeg går til en psykolog hver 3. uke. Hun sa at sjalusien min sannsynligvis dreier seg om at jeg er begrenset i å delta, og at jeg ikke føler meg som en attraktiv kjæreste.

 

Du kjenner kanskje igjen det med deltagelsen ettersom du er hjemme og er dårlig. Du henger den følelsen av å være utafor på "sjalusi-knaggen" og legger skylden på den personen mannen din tilbringer mest tid sammen med utenfor hjemmet.

 

Det hjalp veldig for meg å snakke med noen, spesielt fordi jeg begynte å forrakte meg selv fordi jeg var det jeg vil karakterisere som en BITCH og det med store bokstaver.

 

Jeg er bedre nå, men det lurer under huden.

Jeg vet det går over når jeg blir mere ovenpå igjen.

 

Lykke til og få hjelp hvis du føler behov for det.

 

 

[Solskinnsjenta]

Det er helt vanlig å bli ekstra sensitiv i forhold til slike ting når man er gravid.

Leste i siste nr av GRAVID at det er hormonet oksytocin som gjør oss slik. Det er det samme hormonet som gjør at vi kan få orgasme og som gjør at vi forelsker oss. Dette er på topp like etter fødsel, men bygger seg opp hele veien.

Det betyr at vi hele svangerskapsperioden er ekstra sensitive, kroppens hormoner er på nippet til orgasme hele veien...

 

Vil anbefale å ikke stresse mannen din med dette. Han må jobbe med sin kollega uansett, bruk heller oss her på bim til å bearbeide følelsene dine.

 

Stol på mannen din, og kos deg med ham og graviditeten!

 

Lykke til.

[♥ivf m/prins♥]

 

Uff da.....

 

Stakkars lille vennen ;-(((

 

Skjønner tankene og frustrasjonen din. Det eneste du kan trøste deg med er at det går over.

 

Mannen din vil ikke den "snuppa" på jobben - han vil ha deg, han!

Du skal jo gi han en baby og da kommer han til å elske og beundre deg enda mer enn det han gjør idag.

 

Du må vite at du har hele og fulle kontrollen her og gjenvinne den. For innerst inne så vet du jo at det ikke foregår noe og at alt er såre vel. Prøv å tenk positive tanker og ikke dra deg lengre ned enn nødvendig. Enkelt å si, men det må sies...

 

Lykke til videre!!!

 

 

Mange gode trøsteklemmer til deg ))))

[Anonym bruker]

uff, her kjennte jeg meg ganske godt igjen selv. Men det sies at det er temmlig normalt og få slike tanker når man er gravid. Jeg har tenkt mye over det selv og har følt meg ganske unormal til tider. Klager hele tiden. Han går på jobb, og jeg sitter hjemme (med alle tankene) Driver og studerer via nettet, så mesteparten av tiden blir jeg sittende hjemme i stillheten. Når han kommer hjem, blir det mye klaging fra meg, er det ikke det ene så er det det andre. Alt fra at han ikke har satt middagstallerkenen sin på plass til at han ikke bryr seg:P Så angrer jeg etterpå. Han prøver jo bare og være snill hele tiden!! Gjør jo alt for meg! Kan jeg få spørre hvor langt du er på vei?

Jeg er selv bare i femtende uka.. men kjenner humørforandringene veldig godt!!!!

 

=)