dårlig samvittighet ifm 100% jobb

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har ei datter som ak har blitt 1 år. Jeg hadde ingen jobb å gå tilbake til når permisjonen var slutt så jeg begynte å søke jobber. Nå har jeg blitt tilbudt en 100% stilling ( åtte til fire jobb). Jeg har takket ja ( følte jeg ikke kunne si nei til en veldig bra jobb) men nå har jeg så mye tanker rundt dette med å jobbe fullt når hun er så lita. skal begynne jobben i april, da vil hun være 14 mnd. Pappaen skal prøve å få en redusert stilling så hun ikke får så lange dager i bhg. Men det jeg tenker mest på er at hun og jeg skal være fra hverandre så mange timer i uka. Vi som er sammen hele dagen nå. Flere som har/har hatt like tanker/erfaringer. Er det veldig tungt å være borte fra ungen fra kl 8-16, fem dager i uka?

 

Håper noen vil dele sine tanker/erfaringer med meg.

[Da HarViTreUnger]

Dårlig samvittighet er vel noe de fleste mødre sliter med. Men om jobben du tar er en jobb som ikke medfører mye overtid eller jobbing hjemme på kvelden så er det ikke så galt vel? Jeg hadde ikke noen problemer med å ha barna i barnehagen og bestemte meg raskt for ikke å plage meg selv med dårlig samvittighet. Det tjener ikke til noe godt allikevel )

 

Lykke til - det kommer til å gå så fint så )

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja det er vel sånn det er å være mor, skal prøve så godt jeg kan å ikke ha dårlig samvittighet. Hjelper ingen det.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å skulle gi noe fasitsvar på dette. Men jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet - det er bare negativ energi! Jeg ønsker ikke å ha barnet i full barnehageplass de første årene, men jeg er i en situasjon hvor jeg har muligheten for å være hjemme litt ekstra. Men du sier jo at faren skal prøve å få redusert stilling, så da blir det ikke så lange dager for barnet. Jeg har selv jobbet i barnehage og barn er utrolig tilpasningsdyktige. Dessuten har du kanskje muligheten til å gi barnet en rolig innkjøringsperiode i barnehagen, slik at det blir vant med ikke bare barnehagen, men også med å være borte fra deg. Ikke la barnet se at du syns det er "grusomt" at dere ikke får være sammen; det merker det! Tenk at dette er ikke noe "big deal" når dere leverer i barnehagen (barnet vil føle dette, og bli roligere), og selv med grining der og da, går det alltid over så og si med en gang foreldrene er ut døra. Dette etter innkjøring og sånn er over - det er jo alltid litt skummelt uansett... Dessuten er det kanskje bra for barnet å tilbringe litt ekstra tid med pappaen - vi må slippe kontrollen av og til! Lykke til, det ordner seg nok. Og gratla med jobb forresten!

[Anonym bruker]

Jeg er i en liknende situasjon som deg, bare at jeg ønsker ny jobb og har sjansen til å få en veldig bra jobb nå. I så fall blir det 100%.

 

Jeg har spurt litt her inne og blant kjente, de fleste sier det går veldig bra med små barn i barnehagen. Det er jo de som starter ennå tidligere også.

 

Det som er bra er om dere kan få det til sånn at en leverer litt senere på morgenen mens den andre henter litt tidligere, så det ikke blir så lange dager.

 

Det er nok helt naturlig at vi mødre synes det er grusomt å skilles, vi har jo blitt vant til å gå sammen i et år. Det viktige har jeg forstått er at man ikke må vise barnet at vi synes det er grusomt, men vise dem at vi stoler på de som skal passe barnet og at dette går fint. Barn er veldig tilpasningsdyktige.

 

Det jeg tenker er at jeg vil prøve, og hvis det blir helt krise og ikke fungerer, ja da får vi gjøre noe med situasjonen da. Sannsynligheten for at det går bra er helt sikkert større!

 

Men, vet hvordan du har det altså!!!

[Anonym bruker]

Barn blir eldre og har nye ønsker og krav, min erfaring er at ungene her det kjempefint i barnehage, også 100%. Mine har iallfall trivdes, har to jenter! Det viktige er å ha overskudd og humør til å kose seg sammen på ettermiddager og helger! :-)

 

MAJ

[Gjest]

Veit at jeg er kjerringa mot strømmen her, men det må være lov å si sin egentlige mening.

Med førstemann begynte jeg i 100% jobb etterpå, og trodde det måtte være slik. Med nr 2 valgte jeg å være hjemme lenger, og så begynne i 50% stilling etterhvert ...og det har jeg aldri angret på!!!

Vi har LITT mindre penger nå, men man justerer jo forbruket (selv om det var lavt fra før)

Hvis du ikke jobber så:

*Kan du få kontantstøtte hvis ungen er hjemme!

*Kan mannen din skattes i en annen skatteklasse!

*Kan du få slettet renter hos lånekassen!

*Slipper du å betale barnehageplass

...og ikke minst:

*så får du noe som er helt uunnværig og priceless: Mere tid sammen med ungen din! Ikke at jeg tror de lider i en barnehage, men det er en fantastisk tid som går så altfor fort...

 

Lykke til med ditt valg!