klarer ikke tanken på flere enda...

[et lite mirakel]

Tuppa vår er snart 11 uker. Hun har vært kjempesnill hele tida, selv om hun sover ganske lite. Men jeg synes første tida har vært så tøff, føler liksom at livet har stoppet opp, på en måte. Null tid til venner, null tid til kjæresten, null tid til trening, nul tid til husarbeid... Skjønner ikke hvordan jeg skal klare ut med flere sånne...

[Anonym bruker]

Hei

 

Jenta di er bare 11 uker, det er ikke rart du er sliten nå! De første ukene er for de fleste de tøffeste. Kos deg med den nydelige jenta di, og ikke stress med tanken på at du må ha flere barn nå med det første.

 

Klem.

[Gjest]

De som har greie på det mener at det blir bedre etterhvert:)

Uansett; det beste du kan gjøre for deg selv er å overse dustemikklene som spør når nestemann kommer og prøv å nyt tiden nå. Vennene, kjæresten og husarbeidet er sannsynligvis fortsatt der når du får energien tilbake:)

[Gjest]

hei!"

 

Gutten min er 3 uker,og jeg føler og at alt er snudd på hodet.Jeg og kjæresten har ikke alltid tid til hverandre, jeg er veldig obs på at vi ikke må glemme hverandre oppi det hele.Vi må ikke glemme at vi er kjærester også. Gutten min har en del mageknip , så er frustrerende når han bare gråter.Føler ikke at vi har fått rutine på amming,og jeg orker enda ikke begynne gå ut på cafe osv når han er urolig,og vi slitne.Trøster meg med at det blir bedre etterhvert.Gleder meg til vi har kommet inn i ting.Er selfølgelig kjempekoselig å være mamma da,vi har jo de herlige stundene når han er rolig og våken

[Lille søtnos]

Det er en veldig krevende tid i starten, samtidig som det er fantastisk å ha fått en baby.

Ting går seg til etterhvert som babyen blir større. Jeg synes hverdagen er enklere å planlegge nå som småen er 4,5 mnd. og kan være mer deltagende i alt jeg gjør.

Den tiden kommer tidsnok hvor dere kan begynne å tenke på flere barn, nå kan du først og fremst nyte den tiden du har, og prioritere kjæreste og barn. Andre ting får du mer tid til senere.

[Anonym bruker]

Oi, dere har veldig små babyer da, kan jo ikke forvente allverden etter så kort tid... Rutinene kommer etterhvert, vær forberedt på at det kan ta laang tid, selv om du prøver så godt du kan.. Tid til å gå på cafe, får du nok av resten av permisjonen din. (jeg har enda ikke orket et cafe-besøk, snuppa er over seks mnd!) Tid til mannen får du også, man lærer seg å bruke de få små stundene man har. Mitt beste råd; Ikke forvent så mye så tidlig, vær tålmodige... Disse små er bare babyer en gang, min har blitt altfor fort stor, så nyt denne tiden så mye det er mulig. (selv om det er fryktelig slitsomt)

[tripptrapp3sko]

Kjenner igjen de følelsene der.

Har det likt.Men har jo hvert igjennom dette et par ganger før.Da fikk jeg hodet over vannet,når babyene tippet over 3mnd.Begynte å trene litt,itillegg til babysvømming.Og når de nærmet seg 6mnd og ut permisjonen hadde jeg det fantastisk.Hadde da mer overskudd en noengang.

Har nå en nyfødt på1 uke,og alt går i ett.

Prøver så godt jeg kan å nyte denne kaos perioden.Men gleder meg veeldig til de første 3mnd er over.Har stor tro på at overskuddet vil komme da,slik som sist.

[Anonym bruker]

Tenker det samme, føler nesten jeg er en dårlig mor som tenker sånn. Jenta mi er ni uker nå og jeg er "lei", har lyst på litt tid for meg selv. Jeg vurderer sterkt å la henne være enebarn. Var jo ikke akkurat godt å føde heller så, dette frister ikke til gjentagelse. Huff stakkars lille søte gullungen min