Anonym bruker Skrevet 19. februar 2007 #1 Skrevet 19. februar 2007 Har hørt dette utsagnet fra damer med barn: " Jeg har bært frem barnet i 9 mnd" - pressa det ut - ammet det i 1 år. Nå er det mannen sin tur å ta ansvar... Tenker litt på denne jeg... Jeg var hjemme med barna i 1 år, og da var jo mannen på jobb. Han fikk ikke alltid middag når han kom hjem, og han var trett og sliten etter en lang dag.. så han fikk seg noen timer på øyet. Jeg sov jo da barna sov... nå hadde jeg to som sov middagslur da.. Scenarioet hos venninna mi: Hun var også hjemme i 1 år, mannen kom trett og sliten etter en laaang arb. dag(han har veeeeldig fysisk hardt yrke). Han måtte lage middag, deretter passe barnet for det skulle bare mangle... Hvilken måte er dere mest enig i?? Vi diskuterer stadig høylydt om dette jeg og venninna...
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2007 #2 Skrevet 20. februar 2007 Man bør vel ikke tenke svart-hvitt her, men se hvordan dagen til både mor og far faktisk har vært før man begynner å fordele arbeidet. Hvem var oppe hele natten med barnet, har man barn som krever ekstra mye tilsyn og oppmerksomhet, hvor fysisk og psykisk tungt var arbeidsdagen etc etc.. Hvis mor har hatt en svært enkel dag hjemme, rolige og snille barn som sover under middagshvilen sin, mens far er helt utslitt etter en arbeidsdag, så ville jeg som mor i alle fall tenkt at hvis situasjonen var snudd til det motsatte ville jeg satt stor pris på å få middag når jeg kom fra jobb og lov til å hvile litt før jeg hjalp til med å rydde i huset og ta meg av barna. Men hvis mor har flydd beina av seg hele dagen og er helt ødelagt når far endelig kommer hjem fra jobb, så bør jo han kunne lese situasjonen og ta hensyn nok til henne til å ta over middagen og ansvaret for barna mens mor får seg en liten hvil. Det er jo i grunnen bare snakk om å ta hensyn til den andre, og ikke tenke at det er en prinsippsak.
Baila Skrevet 20. februar 2007 #3 Skrevet 20. februar 2007 Eg synes begge skal gjøre like mye etter at faren har komt heim fra jobb. For å ta seg av barn, er like tungt psykisk, som mannen har jobbet fysisk. Å gje hverandre 2 faste kvelder hver i uka, til å være barnefri- fungerer kjempe bra hos oss. Etter kl 18. På Mandag og Onsdag, så kan han gå på trening, være med venner eller bare slappe av. Det er hans dager. Eg har Tirs- og Torsdag. Helgene tar me litt som dei kommer, men sørge for at me får komme oss ut på byen hver for oss en Lørdag i mnd. Og i samen en gang. Me er jo heima på både Fredag og Søndagskveldene begge 2. -stort sett. Og sover sammen, Så me får tidsnok sett hverandre.
Anonym bruker Skrevet 13. april 2007 #4 Skrevet 13. april 2007 Hvorfor skal dere være hjemme i et år? Jeg tror at en mellomting mellom din og venninnas måte ville vært det perfekte, hvis man ser bort fra at mennene deres ikke har fått gleden av å være hjemme med barnet første leveår.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå