Hjelp! Har funnet en jeg er så glad i, men.......

[Anonym bruker]

Endelig i fjord sommer traff jeg en mann jeg virkelig er veldig glad i. Han er en drøm mot barna i forhold til barnas far. Barna er også glade i han. Problemet kommer her:

 

Han er overvektig, som jeg. Jeg har gått ned 18 kg ved lett trim og et sundt kosthold. Og er motivert som aldri før. Min kjære vil også prøve, men sier at det går ikke, uansett hva han prøver. Jeg kommer med forslag jeg lærte på grethe roede, som jeg bruker i min hverdag. Men nei, lett-majones? neitakk!!! Samme med sukkerfri brus, lettprodukter av alle slag. Maten han steker svømmer i fett. På brødskiver er det et ENORMT lag med smør. Godteri og potetgull går ned på posevis, med dip laget av seterrømme naturligvis. Har aldri sett han spise en frukt. Porsjonene han langer innpå til alle måltider er veldig, veldig store.

 

Dette har begynt og gå meg på nervene. Han har null overskudd, er lat, sover veldig mye, sliten og han peser selv om han sitter helt rolig.

 

Hvordan kan jeg få han med meg på ett sunnere liv uten og være ufin og si alt jeg nå sa her???

Vil jo gjerne beholde han lenger enn til han er 40 liksom....

 

Blir veldig glad for tips!

[Anonym bruker]

Uff, for en vanskelig situasjon. Jeg er av den ærlige sorten så hadde nok fortalt han klart hva jeg mente.... Pesende, feite, late mennesker er ikke veldig koselig, og når han da er det rett og slett for han ikke gidder noe annet så hadde jeg blitt sur. Hadde han prøvd men ikke klart gå ned i vekt, hadde det vært noe annet.

[MadamMim]

Hei!

 

Du bør si det rett ut til ham synes jeg!

Han blir sikkert såret, men fortell ham selvfølgelig også at dette gjør vondt for deg å si - men du gjør det fordi du er så glad i ham.

 

Den livsstilen han kjører er direkte helsefarlig. Si at du er redd han kommer til å dø altfor tidlig hvis han fortsetter i samme tralten.

 

Han er jo forøvrig veldig heldig som har møtt deg, som har vært igjennom en livsstil-forandring og gått ned så mange kilo som du har gjort! Du KAN jo dette her, og vet hva som skal til. Han burde være glad for at du bryr deg om hans helse og velvære, og han burde sette pris på å ha deg som sin støttespiller. For det å slanke seg og legge om hele livsstilen ALENE kan bli for mye for de fleste....

 

Nei, sett deg ned med ham en kveld dere er alene og si alt du har på hjertet. Si at det ikke er snakk om to salatblader og ett glass vann til middag framover, men at det går an å snu på noen dårlige vaner han helt klart har! Også er det kanskje lurt å ta litt om gangen: Begynne med å kun spise godter en dag i uka, f.eks.?? Og hva om du lagde et deilig smørbrød til ham med f.eks. lett-majones på, også fortalte du han etterpå at det var det han hadde spist?? Tror ikke han hadde merket forskjell. Det er mye psykisk her også.

 

Prøv også å si ting om dette til ham så han ikke oppfatter det som kritikk, men at du vil hjelpe ham og stå på i sammen med ham.

 

Du kan jo også si at det er vanskelig for deg å fortsette å være så flink når han bare kjører i seg hva han måtte ønske, og at det nesten er litt dårlig gjort (hvis du føler det sånn, da).

 

Ønsker deg lykke til - og jeg synes faktisk ikke du er ufin om du sier nøyaktig det du skrev i innlegget ditt til ham!

 

[trillemamma]

jeg syntest mannen må få vere som han vil! du falt jo for mannens personlighet ikke kroppen eller hva? e jo litt rart at du vil at han skal slanke seg kansje du selv har glemt hvor vanskelig det var

 

 

mvh mannen til mamsedams, fra bergen

[Anonym bruker]

Jeg tror egentlig ikke det hjelper så mye å snakke med ham. Han vet sikkert utmerket godt selv at det ikke er sunt å leve som han gjør. Ofte handler overvekt om trøstespising, og da blir det gjerne ikke bedre av at andre snakker med dem om det. En del handler jo også om dårlige vaner. Hvem står for innkjøpene? Må det kjøpes inn vanlig majones etc? Hva med ukentlig handling, der dere kjøper inn alt av snacks osv for uka?

 

Jeg foreslår at du fokuserer på deg selv, og at du sier at det er vanskelig for deg å ikke skeie ut når dere har så mye godteri tilgjengelig. Hør om dere kan gjøre en avtale om å bare ha godt i huset i helgene eller lignende. Dette høres sikkert litt for lettvint ut, men kanskje et sted å starte? Jeg klarer i hvert fall ikke å holde meg unna godteri hvis vi har det i huset, så jeg har bedt samboeren min om å ikke handle inn så mye. Han tar til en viss grad hensyn til det.

 

Jeg syns også du kan fokusere på barna i denne sammenhengen. Nå vet jeg ikke om dere bor sammen, men han skal jo være rollemodell for barna dine også. Og barn skal da ikke spise godteri annet enn i helgene? Det er da ikke riktig at mannen din skal proppe i seg masse, mens barna bare får godteri i helgene?

 

Hva med å finne på aktiviteter med ungene, alle sammen? Aktiviteter som dere blir litt fysisk slitne av? Turer, aking, ski etc etc. Eller tror du han vil avvise sånne aktiviteter pga helsa? Du kan jo i så fall spørre ham hvorfor han ikke blir med. Du kan også si at du blir lei deg fordi dere ikke gjør noen aktiviteter sammen.

 

Stiller han opp når det gjelder husarbeid? Dette forbrenner jo også fett. Du trenger jo ikke å fokusere på akkurat det, men han bør jo absolutt bidra med husarbeid. Eller andre huslige gjøremål.

[Anonym bruker]

Noen ganger tror jeg ikke det hjelper å pakke ting pent inn, noe av budskapet kan falle bort innimellom all "innpakkingen" og det kan nesten virke som om mannen din ikke forstår at du er bekymret for helsen hans.

 

Ja, han var overvektig da HI traff han, men hun ønsker jo å tilbringe et liv med denne mannen og med et slikt kosthold vil det være spørsmål om tid før han får en alvorlig sykdom. Dette er jo ikke noe sjokk, og jeg tror mannen din innerst inne er klar over at helsesituasjonen er dårlig.

 

Dersom det er veldig vanskelig å snakke med han ansikt til ansikt om dette, kan du jo prøve å skrive et brev han kan lese for seg selv uten å føle at du angriper han på noen måte. Dette med kropp og overvekt er et veldig sårt og vanskelig tema å bringe på banen.

 

Eller så får du bestille legetime til dere, og ikke si hvor dere skal og ta han med deg for å få tatt blodprøver o.l. som kan tilsi hvordan helsen hans foreligger så han forstår alvoret.