Er SKIKKELIG irritert på mannen min for tida!!!!!!

[Anonym bruker]

Er skikkelig irritert på mannen min for tiden, føler ikke han har perspektiv på ting. For 3 mnd siden fikk vi vårt andre barn, og jeg syns det er en skikkelig overgang fra et til to barn.

 

For det første, nesten hver dag han kommer fra jobb er han så sliten at han legger seg etter middag, enten på sofaen eller i senga. Han sier at jeg har mulighet til å sove på dagen når jeg er hjemme, og det er sant nok. Men han er UMULIG å få opp, og tiden sammen med barna våre blir minimal for hannes del. Blir liksom en liten halvtime før kveldstellet begynner. Babyen vår er ikke våken om natta, spiser og sover videre, så han sliter ikke med uro om natta. Men han sitter oppe alt for lenge om kvelden, klarer ikke legge seg i normal tid. Klart han blir trett da, men føler hans prioritering blir HELT feil.

 

I helgene pleier han å si at han skal stå opp en av dagene, men har erfart at det sjelden blir sånn. Sitter oppe leeeeenge og klarer ikke våkne om morgene. Og han syns at hvis han må stå opp kl åtte, så er det alt for tidlig for de små å våkne. Hmmmmm, mange jeg kjenner er opp kl seks!!!!!!!! Vi har to sovebarn.

 

Blir bare så lei av at jeg må gjøre alt som har med ungene. Han gjør masse med huset vårt som vi pusser opp ( og det er bra), men blir da forbanna hvis noe skjer eller må ordnes slik at han kanskje må "passe" ungene sine. Han gir meg en følelese hele tiden av at hans arbeid i huset er så mye viktigere enn passe barna og ALT husarbeid som jeg gjør (han vasker ALDRI!!!)

 

Vi hadde det ikke slik før vi fikk den minste.

Han irriterer seg også over meg, syns jeg er litt pirkete og fisefin på ting. Som i helgen da han skulle blande flere flasker med mme. Han har ikke gjort dette, og leste ikke ordentlig på pakken. Ble alt for tykk melk, og da jeg på en rolig måte fortalte hvordan det var lurt å gjøre det, fikk jeg surt blikk tilbake og en kommentar at det fikk være grenser for hvor nøye det kunne være. Men det ER nøye med riktig blandingsforhold!!!!!!!!!!!!!!

 

Deilig med en utblåsning, trengte det. Vil ikke belaste venninner med alle irritasjonene.

 

Hvordan har dere det hjemme? Også blitt ittitert for det samme som jeg?

[Anonym bruker]

Hmm. Høres ikke bra ut. Jeg skjønner godt at du er irritert, det hadde jeg også blitt. Når man har en baby på 3 mnd og en eldre unge så KAN man ikke sitte oppe til sent på kveld. Det er bare ikke sånn livet er. Jeg er irritert på min samboer for mye av det samme, selv om han gjør en del husarbeid. Men jeg vil at han skal gjøre halvparten - selv om det ikke blir sånn nå. Men når vi begge er tilbake i jobb, da skal vi gjøre halvparten hver. Vi har like krevende jobber og jeg skal ikke slite meg ut på å være dobbeltarbeidende. Nå mens jeg har vært hjemme i permisjon, har han ofte blitt borte (på pc'en, ute i garasjen o.l) når han kommer hjem fra jobb. Jeg fatter jo ikke at han ikke kaster seg over ungen når han kommer hjem. Det kommer jeg til å gjøre når han skal ha permisjon.

 

Men de mannfolka, de har bare helt andre prioriteringer de. Skjønner ikke bæret av dem jeg.. *sukk* Må bare konstatere at vi lever på to forskjellige planeter og det kommer vi vel alltid til å gjøre.

 

Alle sier bestandig at 'du må rose han når han gjør noe og aldri klage på det han gjør' - men pokker heller - jeg vil da ikke slippe ungen ut med for lite klær på! Så jeg gir beskjed. Så får han heller bli sur.

 

Forventer at menn er voksne jeg - men er visst skremmende mange som ikke er det. Får håpe vi klarer å gjøre noe bedre ut av neste generasjon!!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor mannfolk absolutt skal sitte oppe til langt på natt. Selv om jeg er flink til å legge meg tidlig betyr det ikke dermed at han er fritatt fra å stå opp tidlig.

 

En gang jeg våknet av at babyen hadde mistet smokken så jeg på klokka (01.30) og så at senga var tom ved siden av meg. Jeg marsjet ut i stua og sa at han fikk pelle seg i seng for han måtte ikke tro at han fikk ikke ligge og sove halve dagen. Han stod opp kl 07.00 dagen etter sammen med meg og babyen.

 

Still krav!!! Dere er to om disse barna.

[haater husarbeid]

Hmm tror at mannen min og mannen din er tvillinger jeg..... her sliter vi med det samme. Men jeg finner meg ikke i det, så det blir en del kjefting osv her da. Men den døgnrytmen er helt håpløs asså.

Den med blanding av mme har skjedd her i huset også!

Jeg er mye irritert og det går ut over forholdet vårt. Så jeg vet hvordan du har det!!

[lilleBrumm]

Jeg sier bare en ting: Familierådgiving!

Vi gikk noen måneder hos en familierådgiver etter at vi fikk vårt tredje barn. Det var en veldig positiv opplevelse. Vi har lært å kommunisere på en halt annen måte og lytter til hverandre og hverandres behov på en annen måte enn vi gjorde før.

 

Selvfølgelig er ikke alt rosenrødt hjemme hos oss, men teknikkene vi har lært hjelper oss å ungå og ordne opp i problemer på en veldig ok måte.

 

Kan virkelig anbefales:-)

 

 

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvor dere gikk? Altså - privat og betalte, eller til familievernkontor? Vi har hatt 3 timer på familievernkontoret men føler ikke at vi kom noen som helst vei. Nå skal det vel sies at vi har litt problemer begge to selv og tenker at vi må finne ut av det på egenhånd før vi kan finne ut av det som er mellom oss. Men det høres veldig greit ut å lære noen teknikker for kommunikasjon, for det er mye det det går på her....

[Anonym bruker]

Er det ikke sånn at spedbarnstid er unntakstilstand i hjemmet da?

 

Vi krangler noe så sinnsykt her også for tiden. Det er nesten sånn at jeg tenker; dette gidder jeg ikke mer. Er bekymra for hvordan baby opplever bråket vårt... Håper inderlig dette går over etter hvert. Alt som jeg mener er en selvfølge, er det tydeligvis ikke for far. Er lei av å måtte spørre om alt; kan du gjøre ditt, kan du gjøre datt? Han opplever det som at jeg maser hele tiden, men gjør jeg ikke det, blir jeg alene med alt.

 

En annen ting som jeg er bekymra for er hvis det viser seg at forholdet ikke holder og vi flytter fra hverandre, er det jo ikke noen selvfølge at mor får foreldreretten lenger. 50 / 50 deling orker jeg aldri i livet, da må jeg jo bare holde ut for å få være mest mulig sammen med baby!