Anonym bruker Skrevet 19. februar 2007 #1 Skrevet 19. februar 2007 Hei, er på vei ut av et forhold. På et tidspunkt følte jeg for første gang at dette var mannen i mitt liv som jeg skulle dele resten av livet med. VI har fått en nydelig datter på 5 mnd. Han er 43 og jeg 31 år. Det viser seg at vi ikke får dette forholdet til å fungere som vi ønsker. Vi klarer det rett og slett ikke, jeg har bestemt meg for å begynne å pakke til onsdag når han tar med sønnen på vinterferie. Jeg har i dag vært i banken, vært på trygdekontoret, snakket med familie kontoret og vært på visning. Holdt meg busy.. Nå når jeg kom hjem til vårt felles hjem begynner smerten og dukke frem..... Gjør jeg det riktige eller???? Jeg vet det blir tøfft, men jeg er hard utenpå men myk inni som mange andre. Får jeg det bedre uten han???? Trenger noen råd fra dere med erfaring.
Gjest Skrevet 19. februar 2007 #2 Skrevet 19. februar 2007 hei du, har desverre ingne erfaring med det du går gjennom nå, men ville bare sende deg en liten oppmuntrende klem og ønske deg lykke til med flyttingen:)))
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2007 #3 Skrevet 19. februar 2007 Har heller ingen råd å komme med dessverre. Er i samme situasjon som deg. Men jeg blir nektet å flytte med barnet vårt, så er i et dilemma der. Hadde også tenkt å flytte ut tingene mine når de skal på vinterferie, men da blir jeg "tvunget" til å flytte alene, uten barnet. Men ifølge en advokat kan han ikke nekte meg å flytte med barnet, så lenge jeg ikke nekter samvær
Karine *på tjukka!! ;) Skrevet 19. februar 2007 #4 Skrevet 19. februar 2007 Dette er slett ikke lett, tro meg... Har akkurat vært gjennom det samme selv, og ingen kan komme og påstå at det er lett..... Det som er viktig er at du er sikker på hva du gjør. Det å flytte ut er ikke noe du kan gå tilbake på med det første.... Det vil komme dager da tårene spruter og du lurer på hva i all verden du har gjort, men det vil nok være dager da det føles helt fullstendig riktig... Om du får det bedre uten han er det bare du som kan vite, men det er viktig å tenke på om dere er sammen fordi dere har det bra, eller er dere sammen pga barnet.... Ikke bli for barnets skyld. Et barn har det mye bedre med foreldre hver for seg hvis de har det bra, enn om de bor sammen og ikke trives. Min erfaring er den at man er aldri så ensom som når man er ensom i et forhold... Vil du ha noen å prate med/dele erfaringer med så ta gjerne kontakt.... Uansett, lykke til.. Håper du finner ut av det...
lecoco Skrevet 20. februar 2007 #5 Skrevet 20. februar 2007 Hei Karine og Eivind, Jeg kunne godt tenkte meg å snakke mer med deg. Du hadde så mye foruftig å si på en måte jeg likte godt. I dag var jeg på trening, jeg instruerer, tenkte 60 min uten tanker. Men nei, han svevet der hele tiden og når uttøyningen kom holdt jeg på å knekke. Når vet man at man gjør det rette? Josefine
Karine *på tjukka!! ;) Skrevet 20. februar 2007 #6 Skrevet 20. februar 2007 Det er desverre ikke noe fasitt svar på dette... Når man vet at man gjør det rette? Ikke godt å si. Som jeg sa tidligere så er det dager hvor alt virker håpløst (du er kanskje midt i det nå), og andre dager da alt ser så fint og flott ut. Har du msn kanskje? Isåfall kan du jo legge meg til, så kan vi snakke sammen hvis du vil. Min msn er: [email protected]
lecoco Skrevet 21. februar 2007 #7 Skrevet 21. februar 2007 Hei igjen, Takk igjen, jeg har ikke msn men mail har jeg. Får jeg spørre hvor du bor? Josefine.
Karine *på tjukka!! ;) Skrevet 21. februar 2007 #8 Skrevet 21. februar 2007 Jeg bor i Telemark.... Bare send meg en mail da vettu, så tar vi det derfra
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2007 #9 Skrevet 21. februar 2007 Hei, Jeg får feil melding på mail adressen din?????
Karine *på tjukka!! ;) Skrevet 22. februar 2007 #10 Skrevet 22. februar 2007 har glemt å aktivere mailen Nå er det i orden... Burde hvertfall være det...
Snuppa! Skrevet 22. februar 2007 #11 Skrevet 22. februar 2007 Det eneste rådet jeg har til deg er å ikke flytte før du er helt sikker på at det ikke kommer til å fungere med dere igjen. Jeg fikk vite noe om samboeren min og flytta på dagen. Dette angrer jeg på i ettertid at jeg ikke var der litt og prata ut med han,da hadde nok ting kanskje vært annerledes idag. Ellers må du bare holde ut,det er en tøff tid du skal igjennom.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå