Mitt livs kjærlighet....eller???

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn med en jeg har vært sammen med i 8 år nå.... Ble sammen når jeg var rimelig ung å har hatt mye opp og ned grunnet hans usikkerhet (xen hans var utro mot han og han har depresjon). Jeg VET jeg elsker han....og jeg VEThan elsker meg... Men det jeg lurer på er:Er det nok??

Vi har det bra sammen...beste sexen ever...mye kjærlighet og kos..osv MEN jeg føler liksom at han alltid vil lure på om gresset er grønnere på den andre siden... Noe han sier han ikke gjør...men at han vil føle seg attraktiv...se at andre synes han er pen osv...å det gjør de, for han er pen! Men føler alikevel ikke at det er nok for han....

Og en siste ting...Meg... han ser akkurat like flott ut som da vi møttes for 8 år siden.....men jeg bærer 20 kg for mye etter 3 tette sangerskap...og føler meg rett og slett ALDRI attraktiv naken... Han sier han ikke bryr seg..bortsett fra når vi går sammen om sommeren...grunnet han er slank og jeg tykk... Å detter er jo bare et faktum ikke noe som sårer meg. MEN jeg føler et konstant press av han og alle rundt meg til at jeg må gå ned ikke vekt...noe jeg ikke har klart hit til... Det som er er at alle sier...du er så pen..i annsiktet... Og du kunne vært sååå foxy.. Og ja jeg ser grei ut liksom og hadde nok sett pen ut og jeg hadde mistet 20 kg....men jeg klarer det ikke... Føler meg rett og slett misslykket som partner..mor...og person...

 

Jeg vil ha en pause... jeg vil at han skal finne seg en ny dame eller nå slik at han enten går videre eller finner ut at jeg er DEN han vil HA! Alt dette sliter meg ut....jeg teker på det konstant...og er skikkelig sliten... er lei meg selv og han... ELSKER HAN men vil ha en pause hvor jeg kan konse på meg selv å å få det bra med meg selv... Var slank og flott når jeg møtte han...og nå føler jeg meg som et dass rett og slett! Jeg fungerer ikke normalt nå... Å han har sine saker han og trenger å finne ut av...

 

Er det urealistisk å ta en pause en stund for så å bli sammen igjen etterpå?? Går det??

 

 

[Sweet tooth]

Kjære deg,

 

jeg skal være helt ærlig med deg om mine tanker rundt det du spør om:

 

Ja det er helt urealistisk å ta en pause for å å bli sammen igjen - det kan selvfølgelig være at dere ville funnet tilbake til hvandre igjen, men mest sannsynlig ville dere bare blitt enda mer usikre på hverandre. (Hva gjorde han i tiden borte fra meg, hvordan kunne hun gi slipp på meg etter alt vi har opplevd sammen osv.) Og ikke glem at det er 3 barn inne i bildet her- dere skylder både dere selv og dem å få dette til å fungere.

 

Slik du beskriver forholdet deres er det jo all grunn til at dere vil klare dette! Det at dere feks. har utrolig god sex og koser mye, er jo et veldig godt tegn på nærheten dere imellom! Ikke tvil på at han elsker deg når han sier det! Han har valgt å være med deg, og få tre barn med deg, selvfølgelig elsker han deg!! jeg skjønner at det er vanskelig å leve med en som tidligere har blitt sveket og er deprimert, men dette er noe du ikke må ta personlig. Han blir ikke deprimert pga. at han ikke er lykkelig med deg!! Men dersom dette sliter på deg, kanskje du burde ta en prat med noen om dette- en psykoog el, eller dere kan gå til en familierådgiver? Prøv alt for deres begges og barnas skyld, kjære deg!

 

Så til kjernen slik jeg ser det: For meg høres hovedproblemet ut som at du har lav selvfølelse etter å ha fått tre barn og merket hvrodan dette har preget kroppen din. Det er ikke noe rart at du har gått mye opp i vekt med å få 3 barn så tett!! Ingen forventer at du skal se ut som om du gjorde før når du er en 3 barns mor. Jeg vet selv hvordan min selvfølelse ble meget lav etter å ha fått ett barn så jeg kan tenke meg hva du må slite med. Jeg merket også at jeg tvilte på komplimentene hans og at jeg ikke var fornøyd med mitt eget speilbilde.

 

Men, nå må du si til deg selv at selvmedlidenhetens tid er forbi- og prøve å gjøre noe for å føle deg mer vel med deg selv! Time for action! Kan du be mannen din om å få en kveld i uka fri og en formiddag i helgen fri til å begynne å trene litt forsiktig? Prøv å finn noe du liker å gjøre, og gjerne noen å trene med slik at dere kan dra hverandre og det blir hyggelig. Da sønnen min var ca. 1 1/2 trente jeg 2-3 ganger i uken i 2 månder pået helsestudio, og jeg merket enorme forandringer på både kropp og sjel. Veldig godt for selvtillitten! En skulle virkelig ikke tro at det var mulig etter så kort tid, men det var det. For min del hadde mye fett lagt seg på magen, og det meste av dette ville ikke bort selvom jeg var bevisst på hva jeg spiste - jeg måtte svette det bort.

 

Jeg tror ikke det er mye som skal til for at du vil føle fremgang- og det gir en god følelse av å mestre noe hvis du legger opp noen realistiske mål for deg selv, og feks. måler midjen din hver måned- så vil du kanskje se en forandring og bli ivrig. Det gjorde jeg, ihvertfall. Prøv å sett deg ett realistisk mål om at om ett år skal du feks. ha gått ned 5 kg og være i mye bedre form, og da skal dere feire ved å dra på en koselig sydentur alle sammen og du kan spankulere stolt ved siden av mannen din.

 

Dersom du ikke tror du vil kunne klare å ha et fast treningopplegg, forøk å avtale å gå turer med venninner på kveldene- ett elelr annet som gjør at du kommer deg ut og får opp pulsen litt- det gjør underverker for humøret mitt, ihvertfall.

 

Vær så snill og tenk på dette, og søk hjelp dersom du føler at du virkelig sliter så du ikke gjør noe overilt og kaster mannen du elsker på dør. Dette kommer dere igjennom! Håper du vil skrive hvrodan det går med deg- du kan sende meg en privat melding dersom du vil ved å klikke på nicket mitt.

 

Stor oppmuntringsklem fra

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror disse tankene skyldes din egen lave selvtillit etter tre barn. Du sier ikke at det er mannen din som selv sier han ønsker blikk fra andre, trenger bekreftelser fra andre at han er kjekk - dette er noe du tror. Mannen din har sagt at han ikke trenger dette, men likevel tviler du.

Hva er det som får deg til å tro at mannen din egentlig vil ha et annet liv, etter 8 år sammen og 3 flotte barn ?

 

En pause tror jeg absolutt du bare må få bort fra tankene dine, det er overhodet ingen god løsning. Hva om han finner seg en ny dame, la oss si at hun er litt yngre enn deg, uten barn, slank og strake motsetning av det du er ? Hvis du ikke piner deg selv nok allerede med selvtilliten din, så kommer en slik episode til å drepe forholdet deres, du vil aldri komme over det og tankene vil kverne rundt i hodet ditt etterpå. La oss si han har en flørt, men kommer tilbake. Du vil alltid lure på hva som foregikk mellom dem, og hva han følte om henne, akkurat som vedkommende i innlegget over svarte.

 

Nå er det på tide og syns synd på seg selv, og heller gjøre noe med problemet istedenfor å klage på seg selv og dra seg enda lenger ned i dritten. Du trenger ikke å begynne på treningsstudio for å trene 7 dager i uken hele dagen. Begynn med noe du kan mestre, og ta ting gradvis om gangen. Kosthold er kilo, trening er gram sies det.

 

VG har noe som heter Vektklubb, det fungerer i praksis på den måten at du får utdelt kalorier i forhold til opplysningene du selv skriver inn. Hvor høy du er, hvor mange kilo du veier, alder osv. Dette er opplysninger som vil være anonym for andre brukere, ingen får vite om dine personlige opplysninger. I Vektklubb finnes det forslag på menyer du kan følge, eller du kan lage helt din egen mat og føre inn i dagboken - dette er så enkelt og det fungerer virkelig. Jeg anbefaler deg Vektklubb på det sterkeste, det er et godt hjelpemiddel.

 

Jeg har selv gått ned snart 12 kg. og det er første gang jeg virkelig har gått inn for å gå ned i vekt, og jeg klarer det :-)

 

Syns du hverdagen blir altfor slitsom, bør du kanskje vurdere å snakke med noen som kan hjelpe deg litt på veien. Sortere tanker, det er ikke sunt å gå med slike depressive tanker alene, det gjør ingen godt.

 

Opp med hodet jenta mi, så begynner du på nytt.

 

Klem

[Anonym bruker]

Begynn å trene, føl deg attraktiv igjen! Jeg gikk ned 30 kilo for noen år siden, kun vha kosthold. Forbante meg på at dette skulle jeg klare, ville ikke føle meg slik lenger. Føler meg bra og attraktiv igjen, alt er lettere. Dette er mye i hodet ditt. Gjør det for deg selv!

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Jeg ble så utrolig lei meg når jeg leste dette!

Det høres ut som om du prøver og straffe deg selv fordi du føler at du ikke er bra nok og ikke fortjener mannen din. Det gjør du! Du må huske at du har bært frem tre barn!! og det er ikke noe og kimse av! Og det skal du være stolt av! Du har jo faktisk vært gravid i 27 mnd!! ikke så lett og få trent og spist riktig i alle de måndene.

 

Om ikke annet tenk på de som har vært SIKKELIG store og gåt ned masse og fått en kjempefin kropp!! Du kan enda snu dette! Få opp selvtilitten din, for du har mye og være stolt av!

 

Lykke til!

[Gjest]

Glem pausen kjaere deg.. Han elsker deg,du elsker ham..sä hvorfor pause?? Jeg tror jeg skjönner deg..les innlegget mitt om celluliter.. Vet ikke helt hvorfor,men det höres ut som om du er fornöyd med ansiktet ditt:)? Og hallo...deeet er neimenn ikke alle! Hva med mannen din..du sier han er like pen som da du traff ham...tror det sier mer om dine fölelser for ham enn hva som egentlig er fakta..!

 

Bli hvor du er.. - ikke begynn ä trene deg "i hjel" eller sänt..gä noen spaserturer..det skal ikke sä mye til för man föler seg bedre! Og jeg tror virkelig det er pointet her..at du föler deg bedre..!

Vaer stolt av deg selv,föl deg sexy & vis ham det!!

 

Maaaaasse lykke til!!!!!

Klem

[Sweet tooth]

hvordan går det med deg som skrev dette innlegget?

 

Håper livet ser lysere ut nå.

 

Beste ønsker fra

[Anonym bruker]

Hei. Takk for et inspirerende innlegg selv om det ikke var ment til meg. Jeg kjenner meg så godt i mange av de tingene du beskriver. Har nettopp fått mitt første barn og selvtilliten er laber, noe som går ut over det ene og andre. Jeg begynte imidlertid å trene to ganger i uken og det har gjort underverker. Skikkelig deilig å bruke litt tid på seg selv. Det var tungt de første gangene men nå gleder jeg meg bare til treningene.