Noen her som har barn boende hos far 40% eller mer

[Anonym bruker]

Hvordan takler dere det'? Jeg takler det på sett og vis,men sliter det skal jeg innrømme.. Har blitt verre etter jeg ble gravid.. vet ikke hvorfor.. Trøster meg med tanken at det er verst for meg og at hun har det kjempe fint med pappen sin som er like viktig.. MEN ikke alltid det holde tårene borte..Noen erfarigner/tips etc..

[Anonym bruker]

Min eldste datter på 14 har i snart to år bodd hos faren sin, og er hos meg annenhver helg. Søsteren bor hos meg, og er annenhver helg hos faren. På denne måten ser søstrene hverandre hver helg.

 

At dette har vært/ er lett, skal jeg ikke påstå. Dårlig samvittighet, følelsen av å "svikte" som mor og å "miste" henne...det er ikke lett.

Den lille tiden vi har sammen skal på en måte romme alt...man skal ta igjen for tapt hverdagstid, helgekos, grensesetting og kvalitetstid.

Jeg opplevde at det motsatte skjedde. Helgene vi skulle ha sammen endte i krangel og forventninger som ikke ble innfridd.

 

Jeg søkte råd hos familievernkontoret. Jeg ønsket rett og slett verktøy til å takle egen sorg over manglene tid med henne. Jeg ville ha veiledning på hva som kunne gjøre tiden vi har sammen bedre for oss begge.

Det fikk jeg.

 

Så mitt råd til deg er å ikke straffe deg selv..det går utover dere begge.

Vis med ord og handling at du uansett og alltid er glad i barnet ditt, og at du er tilgjengelig.

Ungene trenger ikke ta ansvar for vår sorg over lite tid med de, de har sikkert egen sorg å takle.

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Hei vennen

 

Sønnen min er 50% hos faren sin og 50% hos meg. Til å begynne med syntes jeg det var kjempevanskelig. Klarte ikke å nyte den nye alenetiden og savnet ham voldsomt. Etterhvert gikk det bedre og nå synes jeg det er veldig fint.

 

Jeg er ikke gravid, men vi har veldig lyst på flere barn. Tanken på at det skal komme et barn som er hos oss 100% av tiden gir meg litt dårlig samvittighet overfor sønnen min. Trøster meg med at han kanskje vil synes det er deilig å slippe unna alt babymaset annenhver uke. :-)

 

Du er nok ekstra sårbar nå som du er gravid. Du har godt av å kunne tenke bare på deg selv. Gjør det med god samvittighet. Som du sier har hun det jo fint hos faren sin.

 

Klem