Hvordan oppfører foreldrene deres seg ovenfor "ste-barnebarna"?

[Anonym bruker]

Det tok jo litt tid før de klarte å venne seg til situasjonen, men nå syntes jeg nesten det er litt for mye av det gode.. de har med seg noe til dem hver gang de er på besøk når ungene er her, pappa har vært en tur i utlandet nå og da har han kjøpt med en liten ting til dem... det er jo tross alt barnet MITT som er barnebarnet deres! (Min får selvfølgelig også en ting fra utenlandsturen da...) Er selvfølgelig glad for at de har godtatt situasjonen med at datteren deres har truffet en med barn fra tiligere (det er vel ikke akkurat foreldre sin drøm...) men jeg syntes det blir litt mye. De er ikke barnebarna deres! Farmoren og farfaren til barna gir f... og har ikke sett dem på ett år, så foreldrene mine er veldig mye mer tilstede enn dem...Føler at jeg ikke kan be dem roe seg ned her heller, må jo bare være glad for at de har godtatt situasjonen...

 

Hvordan takler deres foreldre å være ste-besteforeldre?

[Gjest]

Hei, her er det likt, så lenge stesønn min er her.

Kommer min mor og far med evt litt penger til barna får også min stesønn når han er her. Har de evt noe de har kjøpt venter de med å gi til barnebarna er alene.

 

17mai, får alle en liten slant hver, jul kjøper de julegave, men bruker mindre penger, men tanken som teller.

 

Foreldrene til mann min er drimot ikke så flink og der har jeg satt ned beinet, har de noe til sine bio barnebarn og ikke de andre får det vente eller så får de gi det da de barna er der på besøk.

 

Min mann og jeg har blitt enige om dette. Det er snakk om barn så de vil syntes det er trist å sitte å se på andre får i samme rom.

[ana baroma]

Nå er jo ikke mine foreldre besteforeldre riktig enda, så de har godtatt gutten som de burde gjøre. Han er en unge det er lett å bli glad i, og de er ltt småtussete:) Vi er skjønt enige om at det blir forskjellsbehandling når babyen kommer, for gutten her har jo fire besteforeldre som elsker han, men de vil alltid gi fine gaver til bursdag og jul + når det er besøk (de bor langt unna).

[freebird]

Det virker som om du synes det er et problem at dine foreldre er glade i dine stebarn? Er det så dumt da? )

 

Stebarna mine har aldri truffet sin morfar, mormor bor i utlandet, en farmor med lite energi til å bruke på barnebarn og en farfar som er mer opptatt av å dulle med sin nye kone... Jeg er veldig glad på mine stebarns vegne at mine foreldre har tatt dem i mot med åpne armer, det er da mye bedre at det finnes noen "besteforeldre" som bryr seg, selv om de ikke er deres biologiske besteforeldre!!

 

Stebarna mine får jule- og bursdagsgaver, de er der på overnatting, vi reiser på ferier sammen og de får gaver når foreldrene mine har vært ute og reist. Nå som jeg har fått barn selv så ser jeg selvfølgelig at spesielt mamma er ekstra opptatt av henne, men vi passer på å besøke dem både med og uten stebarna sånn at de også kan fokusere 100 % på det biologiske barnebarnet.

 

Det viktigste her er jo at barna har gode, varme og kjærlige mennesker rundt seg, det er mindre viktig hvem som er biologisk i slekt.

[Anonym bruker]

JA madam b!

 

Forøvrig viser det seg at bare 90% av de som tror de er biologiske fedre er det, og etter to generasjoner (altså farfar) er det kanskje bare 80% som strengt tatt er BIOLOGISK farfar. Så dette med genene kan da umulig være så viktig.

[Anonym bruker]

Min mor oppfører seg veldig fint ovenfor stebarnebarna. Hun har erfaring med barn i alle aldre og er veldig glad i alle barn.

Min far er den av dem som har tilbragt mest tid sammen med dem, han er en ordentelig friskus som har tatt oss med på hytta og fisking og fjellet. Det er blitt slutt på fordi han ikke liker dem, han synest at de er frekke og uoppdragne og ikke har respekt for voksne og ikke har respekt for eiendeler og ting. Dessuten synest han ikke at de er spesiellt oppvakte. Han harn ok rett i alt.

Han er også lei av at de avbryter i hytt og pine.

 

Det er ikke biologien som spiller en så stor rolle, men familietilhørighet kommer jo også an på hvordan en blir oppdradd. Hvilke verdier en får med seg hjemme fra. Når det blir stor forskejll mellom hvordan stebarna er på dette og hvordan en selv er blir det vanskelig å oppnå felles bånd.

 

Han har vært veldig ok både mot oss og barna, men ikke fått noe respons. Han hadde opprinnelig veldig godt inntrykk av min kjære, og de kom godt overens, men dette har også desverre endret seg, fordi han har så uoppdragne barn.

 

Begge har presanger med til stebarna på lik linje som fellesbarna våre.

[Scorpiogi]

Mine foreldre ser på seg selv som en slags ekstra onkel og tante. De har med gaver til gutten hvis vårt barn får noe, og har de noe til bare vårt barn venter de til gutten ikke er her. I jula kjøper de en liten ting, det blir litt mye med 4 besteforeldregaver, i tillegg til at ekstraungen risikerer å pakke opp julegaver i flere timer alene. Det blir nok fellesbarn å reagere på tror jeg... Men de er jo glade i gutten og gjør det de kan for at både faste og ekstra unger skal ha det bra når vi er på besøk..

[Anonym bruker]

Men de har vel ikke så veldig mye interesse. De oppfører seg normalt og høffelig, sier kom inn, sitt ned og nå må du spise. De gir gaver til jul og gebursdag, og når de kommer på besøk.

[Gjest]

Mine foreldre er varme og inkluderende. De kommer helt supert overens med min samboers barn. Når det er bursdager, så kommer de med gaver, og vi er på besøk hos dem. Ungene spør ofte etter mine foreldre.

 

Stebarna er stort sett veldig fine unger, og ikke noe problem å ha med seg noe sted. Ikke uten grunn er vi veldig stolte av dem! (Nå er de ikke sånn når moren er tilstede, men det er en annnen historie...;-)

 

Barna har også et supert forhold til min søster - minsten har overnattet hos henne, og de er helt fantastisk på bølgelengde!

 

Når samboern min og jeg får felles barn, så kan jeg ikke i min villeste fantasi forestille meg at de vil ekskludere barna.. Jeg vil heller ikke at de skal det!

 

Jeg synes HI bare bør være glad for at foreldrene hennes er så glad i stebarna hennes. Man kan ikke sette restriksjoner på følelser.. "dere kan bry dere, men bare så og så mye..". De er nok glad i barna for barnas skyld, ikke for hvillke foreldre de har.. og det er supert!