Fortvila over svigers.. :-I

[Anonym bruker]

Var hos svigers på besøk i går me lille snuppa. (Hun er bare 3 uker)

 

Det første svigermor gjør før jeg kommer opp trappa ute, er å komme

ut å rive snuppa ut av armene mine. Ikke spurte hun om hun fikk holde henne å ikke venta hun til jeg kom inn.

Snuppa steinsov så jeg gav beskje om at hun måtte legge henne i vippestolen (den er helt flat da) så hun fikk sove i fred. Men nei da, her skal det holdes til snuppa våkner. Å når ikke snuppa våkner så piller dem på henne til hun våkner.

Fikk til slutt karra til meg min egen datter og lagt henne i vippestolen så hun skulle få sove videre.

Snuppa er plaget med mye luft så hun begynte å bælje etter en stund, så jeg tok henne opp for å få henne til å rape. Noe som endte med at hun skrek enda mer. Da kommer svigermor å tar fra meg snuppa, for så å spørre om jeg ikke kan noen ting..

 

Oiiii, denne ble litt lang men følte at jeg måtte få sagt det...

Føler at svigers tråkker på meg når vi er der. Får ikke bestemme over min egen unge...

[Lille søtnos]

Dette hørtes ikke greit ut. Kan du snakke med din sambo om det? Siden det er hans foreldre er det kanskje lettere for ham å ta det opp med dem. Hvis dette fortsetter kan det jo negativt påvirke din lyst til å besøke dem. Jeg føler med deg. Håper dere finner ut av det.

[Vimsetrollet]

Hepp!

Flere som har det sånn. Jeg tok opp gutten da han våknet, og etter en liten stund begynte han å sutre litt. Jeg skulle akkurat til å sette meg ned å amme, for jeg VET at han trenger mat med en gang han våkner. Da kommer svigermor og river han ut av armene på meg og sier: "han vil ikke være hos mora si" Jeg sa fra at jeg tror faktisk han er sulten, men hun sa bare neida, neida. Tilsutt måtte hu gi gutten tilbake til meg fordi han skreik. Han fikk pupp og ble rolig. Jeg ble potte sur, kjerringa greide å ødelegge hele kvelden for meg. Jeg har bare bestemt meg for at jeg blir nødt til å si fra neste gang... Tror det er bedre enn at jeg bare blir sur og hun ikke skjønner hvorfor.Jeg skjønner at hun vet mye om unger siden hun har født 6 selv, men jeg er faktisk den som er mest sammen med min unge og kjenner hans behov..! Hvis jeg lurer på noe spør jeg heller!! Heldigvis bor hun laaaaaaangt unna oss, så det er ikke så ofte jeg trenger å forholde meg til henne.

[Vimsetrollet]

Legger til at min samboer ikke skjønner/får med seg at hun går over streken, så her er det nok jeg som blir nødt til å si fra.

[Anonym bruker]

Det er det samme her, sambo ser ikke at hun tråkker over mine grenser.

Bare ler det bort å sier at di er ivrige besteforeldre.

Dette er min første unge, å jeg vil gjøre ting på min måte. Uten at jeg

skal få høre at jeg ikke kan det.

Hun har jo også vært førstegangs en gang...

[Vimsetrollet]

Jeg ville sagt ifra. Gruer meg veldig til å gjøre dette selv, men er bare nødt til å gjøre det, ellers kommer jeg til å eksplodere en vakker dag..! Det er ikke noen god følelse når svigermor driver på sånn. Jeg vet at hun ikke mener det sånn, men noen gang har jeg oppfattet det som jeg er en dårlig mor som ikke greier noen ting. Jeg må da få finne ut av ting selv for pokker!! Nå er det ikke sikkert vi treffer svigers før til sommeren (de bor i nord-norge, og det gjør ikke vi ), og det er utrolig deilig å tenke på.Jeg er allerede mer sikker i morsrollen (gutten er 2 mnd), og tar meg kanskje ikke så nær av ting mer.

[Anonym bruker]

ikke for å tråkke på nå tær her men får svigersan holde ungan i det hele tatt om dere ikke gir di i fra dere?

det e mye snakk her om at det er min unge, skal gjøre som jeg vil å det virke som jo lengere bort di bor jo bedre.... å det er jo selvfølgeli dere som kjenner deres unge best å skal finne deres måte å gjøre det på men man kan da ta i mot tips.. eller rett å slett si i fra der å da istenden for å være sur i 14 daga etter på ... å

 

har dere samme holdning til deres foreldre eller bare svigers?

 

jeg tenkte akkurat samme som dere da jeg gikk gravid men bestemte meg heller for å slappe litt mer av.. hva gjør det om svigers holder h*n i en halv time mens en sover.. jeg gjør jo det å ( altså h*n kan godt sitte på mitt fang å sove å kose seg)

 

di er sikkert kjempe stolt å gleder seg over barnebarne så blir di ned snakka her inne for di vil holde å kose me en!

[Gjest]

Tror det er veldig viktig at man sier fra når det er noe som plager dere. Om du ikke tør å si det selv så bør gubben si det. Når foreldrene mine går over streken med "nei du vil ikke " eller oppfører seg som om jeg og gubben ikke visste noe om barnet vårt sier jeg fra så det ljomer. Og får tilbake at det er deres barnebarn og det faktisk er til barnets beste å ha en stor familie som er glad i h*n... Da er det hvertfall ute hva vi synes og si slipper å være sure på hverandre i evigheter:)

Med svigermor får jeg ikke lov av gubben til å si fra så høyt mer, men han kan si fra for meg.. (han er litt mer diplomatisk..)

[Anonym bruker]

Jeg hadde akkurat det samme med både mine foreldre og svigers. Jeg satte meg på bakbeina og sa: Unnskyld meg men dette er min datter og jeg kjenner min datter best. Jeg bestemmer over hu. Og det er greit dere vill holde og kose med hu men dere må være så snill å spørre først. Får det er ikke altid det passer.

 

Veit det kansje hørtes strengt ut, men de har nå respekt får meg og spør vær gang. hehe

[Da HarViTreUnger]

Dette er en følelse som jeg også hadde da jeg var nybakt mor - jeg holdt på å bli gal! Men jeg tror at dette er veldig normal hos nybakte mødre og dette er noe som vil gå over ettersom du blir mer rutinert. I de fleste tilfeller er det nok vi mødre som er litt for hårsåre i begynnelsen...

 

Det høres ikke akkurat ut som om svigers har gjort noen store overtramp, så hadde jeg vært deg så hadde jeg latt det ligge. Snakk gjerne med mannen din om det, men tenk deg godt om før du snakker med svigers. I det lange løp er våre små tjent med at vi som foreldre ikke blander oss altfor mye inn i forholde mellom dem og deres besteforeldre.