Morsstyrken...

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har klart oss fint gjennom det første året med baby i huset, selv om d skal sies at det er en stor påkjenning for et forholdet å få en ny person i huset som tar det meste fokus vekk fra oss... Mest av alt savner vi sløve ettermiddager med klining i sofaen/senga som ofte førte til noe mer... Dette går selvsagt utover sexlivet - han ser ikke problemet på samme måten som jeg - han sier ; kan vi ikke bare sette han litt leikegrinda og ta en kjappis? Før så gjorde vi ofte det? Eller så fort jr. har sovna kl. 20- DA er han SÅ klar! Jeg skjønner han så utrolig godt, vi har alltid hatt et deilig sexliv - men når jr. er i seng, trenger jeg tid for meg selv!!! Og den kontinurelige kroppslige flørtingen vi hadde før har vi rett og slett ikke tid til lenger! JEg trenger den for å "komme i gang" og være klar for en kjappis... Synspunkter fra gutta?

[Anonym bruker]

Hehe.. når jeg begynte ovenstående innlgg hadde jeg egentlig noen andre tanker inne, men når jeg lot tankene og fingrene på tastaturet løpe fritt var det visst et annet sted skoen trykka.... MEN når jeg først skriver inn her - opplever dere at jentene tar fram en reserve - hva gjelder feks å stå opp med skrikeunge midt på natten, eller fikse sutring? Jeg noterer meg at dette er mye enklere for meg enn for samboer. Han vil liksom ikke helt godta at vi må stå opp midt på natta etcetc.... Noen tanker??

[galeganiN]

Regner med at det er den samme som har skrevet begge spørsmål her.

 

Vet ikke hvordan alle andre menn har det, men jeg kan være klar på et per-tre sekunder, uten forspill. Sex er for meg på mange måter en måte å koble av på, og tenning er sjeldent eller aldri et problem.

 

Når mor går med et småbarn som mer eller mindre konstant legger krav på hennes oppmerksomhet og kropp (amming), så er det klart at det kan bli mye når enda en kommer og vil ha en del av henne. Noen har ikke problemer med dette, og andre har store problemer med det. Det største problemet er vel egentlig forventningene om forventningene. At man 24/7 føler seg mer eller mindre okkupert av andre. Ikke at det er en reell følelse bestandig, men det har slått meg noen ganger at dere jenter ilegger oss menn forhåpnnger vi nødvendigvis ikke har bestandig.

 

Hvordan man kan løse dette? Ammer du, så kan man jo evt bruke en ammepunmpe, lage til noen flasker slik at far kan gi mat også. Avtal rutiner rundt dette, og la far få muligheten til å stelle ungen på egenhånd, uten mors innblanding. Ikke sikkert at du mener det er godt nok, eller rett gjort, men vi må lære vi også og gjøre det på vår måte.Jeg hadde den glede over at mor ikke ammet, så jeg hadde mange kosestunder med våre jenter, og mange ikke fullt så kosete stunder; nattevåk kan være et helvete.

 

Flørting kan gjøres overalt og når som helst. Forspill kan være så mye mer en den sengekosen man har før samleiet, tenning kan man skape med ord, berøring, blikk og en lang rekke andre ting. Tid kan man skaffe seg, det er snakk om prioriteringer.

 

Det viktigste er at dere sankker sammen og prøver å finne måter på hvordan ting kan løses. Bare husk at det er en toveisgreie. Har man ikke lyst, så har man ikke lyst.