Fordeling av rom ...

[Anonym bruker]

Datra til mannen min er hos oss annenhver uke. Hun har nettopp fått en liten bror, vår sønn.

I huset vårt har vi begrenset plass. Jenta har definitivt det beste barnerommet i huset, i samme etasje som vi ligger i. Lillegutt har til nå et mindre rom i en annen etasje, noe som gjør det til et mareritt å skulle venne han med å sove på eget rom. Vi løper opp og ned trappa i et sett, hele natta. På grensen til umulig når jeg skal på jobb hver dag, og pappan er kjempesliten av å være hjemme med en krevende gutt. Vi ser at vi sliter oss ut begge to, og vurderer ulike muligheter for å løse utfordringen ...

Vi diskuterer nå hvorvidt vi kan flytte jenta (straks tenåring) opp til et mindre rom, for at vi skal la lillegutt ligge i samme etasje som oss ... Det er noe med at jenta har det beste rommet og er her kun halve tiden, mens lillegutt er her hele tiden og det hadde forenklet situasjonen vår betraktelig om de kunne byttet ...

Vil gjerne ha noen tilbakemeldinger på dette. Det har ingenting å gjøre med hvorvidt vi er glad i begge barna osv, så det er kanskje feil forum ...? Men prøver her likevel.

[Gjest]

He he nei er ikke alltid like lett å legge ut innlegg her.

Jeg syntes vel at barnet som bor fast i et hjem må få de godene. Jeg mener personlig at gutten burde få rommet inntil dere pga div andre ting også som evt sykdom i framtiden, da er det greit å ha små barn lett tilgjengelig osv.

 

Men hun får jo fortsatt et rom for seg selv og da er hun heldig, her må to dele, men da er vi 4 barn her så.

[Anonym bruker]

Jeg hadde flyttet jenta på det minste rommet. Det er den beste løsningen og han har størst behov for det rommet.

 

Hvis rommet ligger i samme etg som stuen er det enda bedre. Da vil han kunne leke der uten å måtte gå trapper. Og jenta vil få ha tingene sine ifred når han begynner å vandre rundt i huset.

Hun skjønner sikkert det, og rommet kan bli stort selv om det er lite.

[Kreoline]

Jeg synest at dere skal prate med jenta, og si akkurat det du har sagt her, det er ikke sikkert at det byr på problemer. Kanskje dere kunne ha pusset opp det lille rommet og kjøpt en seng, der det er køyeseng oppe og leksepult nede. Venninna mi har det til sin datter, men hun har både sofa og leksepult under, kjempesmart. Dette sparer en del plass slik at det ikke blir så trangt på rommet. Tanken med å pusse opp er at hun får velge hvordan hun vil ha rommet, slik at det blir hennes.

[Anonym bruker]

Jeg syntes det er en selvfølge at babyen skal ha det rommet som er nærmest dere, og det tror jeg datteren hans også vil skjønne. En tenåring vil nok også syntes det er helt greit å komme litt bort fra voksen-soverommet, og få litt mer privatliv, Det ville hvertfall jeg ha syntes på den alderen. Tror ikke det vil by på noen problemer.

[Maud]

Jeg tenker generelt at en stor jente trenger større soverom enn en liten tass. Enkelt og greit fordi småbarn bare sover på rommet sitt og har tingene sine der, men leker andre steder.

 

For deres del er allikevel ikke det det viktigste argumentet. Det er tungvint å ha en liten tass langt unna foreldresoverommet. Det skjønner helt sikkert den store jenta også. Involver henne i rom-byttet, la henne velge farger, gardiner osv. Da blir hun sikkert fornøyd. Hvis ikke, synes jeg allikevel dere voksne kan bestemme at det er sånn det skal være.

 

Synes det viser hvor "skjevt" denne siden har utviklet seg hvis du tror spørsmålet ditt ikke hører hjemme her siden dere er like glad i begge barna!

[Anonym bruker]

Dere løper opp og ned trappa i et sett, hele natta. Det kan tyde på at dere har startet for tidlig med å ha lillegutt på eget rom. Ville nok ventet til han (stort sett) sover gjennom natten.

 

Eller hva med å trene ham på å ligge ALENE på deres rom de første 3-4 timene av det som er natten for ham. Før dere begynner med at han skal ligge alene på et annet rom.

 

Ikke derved sagt at jeg er imot å si at han skal få søsterens rom. Det kommer an på hvor mye dere kan/vil la stua være hans rom til alle andre formål enn soving når han blir både 2,3,4 og 5 år.

[camilla^]

Vi måtte omrokere på rommene til min mann sine barn. Hun eldste byttet bort det største rommet til det minste. Det viste seg å gå smertefritt.

Hun fikk stor køyeseng, dobbelseng. Med sofa og pult under. Malte og piffet opp rommet slik hun ønsket. Slik at rommet virker nå mye større, og har nå mulighet til overnatting av veninner osv i senga si.