Noen andre som tenker at noen aldri burde fått barn?

[Anonym bruker]

Jeg jobber i skolen, og ser det hver dag - foreldre som ikke følger opp unger som sliter, ikke møter til foreldresamtaler, og som overser problemene deres, eller vanskjøter foreldreoppgaven på andre måter.

 

Mødre som danser etter 3-åringers pipe, gir de alt de vil ha i butikken. Mødre som har små barn som er slemme mot andre barn i samme rom(da snakker jeg om voldsomme reaksjoner), men som ikke griper inn.

 

Må si at jeg himler litt med øynene når jeg i tillegg ser at de har en klump på magen og venter en ny verdensborger...

[Bægge dætern]

klart jeg tenker det innimellom. folk har ulike motiver for å sette barn til verden. jeg tror mange får barn fordi det forventes av deg i en viss alder etter en tid i et parforhold....... mange har nok også urealistiske forventninger til det å få barn og skjønner ikke hvor altoppslukende det er. det oppfattes som veldig egoistisk å velge bort barn og mange med barn fremstiller det som den største lykke " først da jeg fikk barn forstod jeg meningen med livet" " barna ga meg en ny dimensjon i livet" osv osv. man går liksom glipp av noe uten barn....

men det er jo sånn at du ikke kan prøve om det å ha barn er noe for deg før de er der og da har du dem for alltid. jeg skulle gjerne sett at en del lot vær å sette barn til verden, det er jo et enormt ansvar som krever selvinnsikt og ubegrenset kjærlighet.........

 

trøsten er jo at det finns gode mennesker i skolen og barnehagen som føler et kall til å ta seg av barn.....

[Gjest]

Selvsagt. Jeg tenker vel ofte at de færreste burde fått barn. =P

[Anonym bruker]

Alle som blir gravide/skal bli foreldre burde fått et kurs om hvordan man skal oppdra barna sine. Det tror jeg kunne ha gjordt stor nytte! Jag har faktisk måtte droppe nye bekjentskaper grunnet deres mangel på kunnskap om hvordan man skal behandle og oppdra et barn.... Synes det er trist og i noen sammenheger ekkelt å se hvordan noen skjemmer bort å ødelegger barna sine.. Jeg er selv laaaaangt fra perfekt... Men vet av erfaring men venner osv at slikk oppdragelse skaper mennesker som har tillpassningsvansker, autoritetsproblemer, depresjon osv.. Det er rett og slett trist....

[Gjest]

Min erfaring at det er mange foreldre som kan øve opp foreldrekompetansen. Det er ikke gitt at alle vet hva det vil si å være "mamma og pappa". Når det er sagt, er det helt klart enkelte mennesker som trenger omfattende hjelp - og noen ganger er håpet om endring lite.

[Hoppetussa]

Det er veldig lett å stå på utsiden og tenke slik, men jeg gjør det jeg også. Jobber selv i skolen og har dessverre også fått slike tanker i hodet etter møte/mangel på møte med foreldre.

 

Har ei datter på snart 7 mnd, og lurer på hvordan jeg kommer til å takle henne når hun begynner å få egne meninger.

 

 

[Anonym bruker]

synes det er kvalmt at enkelte her synes de er så mye bedre enn andre... er ikke sikert folk snakker pent om dere bak ryggen deres heller skjerp dere !!!!!!!

[mamma1980]

enig! folk er ulike....noen har sosial angst (foreldremøter ++) kanskje foreldrene ikke klarer det akkurat i den perioden dem er i akkurat nå eks... og ang at dem ikke gjør noe med situasjoner kanskje dem er usikre på seg selv med tanke på "hva andre kommer til å si" når dem vil løse det på deres måte. er det rart folk er usikre på seg selv når folk bryr seg for mye....kjenner meg igjen selv... men ordner jo opp da men likevel... ingen er perfekte uansett

[Anonym bruker]

Forstår at du blir frustret over den likegyldigheten du ser.

 

Du må lære deg å se litt over den. Som lærer skal du ikke redde alle selv. Er det barn som blir vanskjøtet må du gi beskjed videre.

 

Heldigvis er det barnevernet som bestemmer hvem som får beholde barna sine. Det er ikke opp til oss å bedømme.

 

Å være foreldre er ingen rett, det er et ansvar.

 

 

[Bægge dætern]

som ansatt i skole og barnehage er det viktig huske at du møter foreldre i situasjoner hvor de står på farten, levering av barn er noe som skjer mellom "hjemme" og "jobb", uansett om det er snakk om henting eller levering vil mange få det unna så de kan komme videre. bildet de gir av seg og familiesituasjonen er nok ikke betegnende for hvordan de har det, men det forteller nok noe om hvordan de håndterer stress, men man kan jo ikke bedømme omsorgsevne ut fra det alene.....

for de som virkelig har det vondt er det godt å møte gode voksne forbilder i skole og barnehage, for dem kan du være den som utrgjør forskjellen på en god og vond barndom...........

[Hoppetussa]

Er helt enig i det dere sier. Nå kommenterte jeg bare at jeg av go til kjente meg igjen med HI her. Jeg opplever ikke MANGE slike tilfeller, heldigvis, men på en skole er det dessverre noen av dem. Kunne fortelle mange historier som illustrerte dette. Lærere dømmer ingen av en samtale, men barna er ofte et speilbilde av foreldrene. Hvis barna sliter, KAN det være pga foreldrene.

 

Hvis dere gjentatte ganger hadde sett en elev med møkkete, for små klær, kommer alltid for seint til skolen fordi mor er fyllesjuk. Er slapp på skolen fordi foreldrene ikke har nok penger til mat. Det er dessverre hverdagen for et fåtall barn. Det er disse tilfellene jeg tenker på, det tror jeg dere alle forstår.

[mammamammamammamor]

ingen er perfekte foreldre.

men eg kjenner ei som skjeller ut 4 åringen og kaller h*n dom og uintligent og masse slikt. viss ungen faller og lår seg så tar hun den ikke opp å trøster den , men sier; åh du din klossmajor.

dette får meg til å vrenge meg.

denne mora trur eg hadde hatt godt av å modnes litt før hun fikk barn.

hun har imidlertid fått et nytt barn som er så "perfekt", mens 4 åringen sitter der blir utskjellt, og hører mora rose det nye barnet opp i sky.

det er fælt

[Anonym bruker]

har du så mye som hintet om denne morens oppførsel mot 4-åringen? siden du ser dem så ofte, synes jeg du kunne ha sagt ifra (i håp om å redde dette barnet!!) kanskje moren ikke er klar over det hun gjør..noen ganger er det bare det at andre ser hva som skjer som trengs for å "skjerpe" seg, og tenk- da har du redda det barnet..