Anonym bruker Skrevet 16. februar 2007 #1 Skrevet 16. februar 2007 nå er samboeren min ute igjen. vi har en på 19 mnd fra før, og jeg er gravid igjen. Jeg forstår bare ikke hvorfor han må ut og drikke hver helg. Når han kommer hjem da i 5-6 om morgenen er han skikkelig vemmelig og ekkel mot meg. Han har fått meldinger fra andre kvinnfolk også, som sier at de vil treffe ham osv... Har sagt at jeg orker ikke mer av det, at hvis det skjer flere ganger da går jeg fra ham.....og nå er han ute igjen......så det betyr at jeg må stå for det jeg sier og flytte...... Skulle bare ønske at han satt mer pris på oss, at han valgte familien sin foran kamerater og fest. At me var viktigere for ham enn en kveld ute på byen....men det var for mye å be om det... Skal jeg flytte, eller skal jeg vente å se igjen? Jeg tenker på stakkars ungene, for han vil bli dypt savna. Er fantastisk far ellers
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2007 #2 Skrevet 16. februar 2007 Flytt fra han hvis du har sagt du skal gjøre det. Hvis ikke ser jo han bare på det som tomme trusler, og kommer ikke til å forandre seg. Hvis han innser at han har gjort en feil, og vil forandre seg når dere har flyttet fra hverandre, så er det jo mulig å flytte sammen igjen.. Og om han ikke da heller er villig til å forandre seg, så vet du jo at du har gjort rett valg. Er det viktigere for han å gå på byen hver helg enn å bo sammen med familien sin, så er han ikke mye til far, og da kan du finne bedre enn han!! Selvsagt er det ikke lett å gå fra noen, men om han ikke hører på det du sier, så må det jo skje noe drastisk om han skal forandre seg. Hvis du ikke flytter fra han, så kan du jo regne med at dette er slik det kommer til å bli resten av ditt liv, og det kommer jo til å bli tøft både for deg og barna dine. Barn ser jo at foreldrene ikke er glade, og blir jo lei seg de også da! Så flytt fra han og se hva han gjør. Enten så betyr dere så mye at han er villig til å forandre seg, hvis ikke så får han bare fortsette slik, men uten at det går utover dere! Jeg har en kjæreste som hele tiden har vært vant til å gå ut hver helg, gjerne både fredag og lørdag(ofte bare ut for å spille biljard da, og ikke på utesteder. Og han drikker seg aldri full...) Men for han var jo det å få barn noe som gjorde at han jo skjønte selv at han ikke kunne fortsette slik... For han betyr familien alt, og å gå ut er jo noe man da gjør når det passer, og langt ifra hver helg. Sønnen vår er nå 3,5 mnd, og han har enda ikke vært ute en eneste gang...
trillemamma Skrevet 17. februar 2007 #3 Skrevet 17. februar 2007 Jeg sier som hun over. Flytt!! Kanskje bare for en liten periode, så kanskje han våkner. Han kommer ikke til å forandre seg, før du setter foten ned.
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2007 #4 Skrevet 17. februar 2007 Synes og at du skal flytte, om ikke annet enn for å gi han en tankevekker. Er jo utrolig mange som ikke tar truslene seriøst, men når det først skjer så får de åpnet øynene, og ser hva de er i ferd med å miste!
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2007 #5 Skrevet 17. februar 2007 Hei! takk for svar:) Ja eg bør flytte, har gjort det en gang før også, og ting ble mye bedre etterpå..men jeg innrømmer at nå tviler jeg på at jeg tar ham tilbake. Har fått så ekstremt nok av ham. Han sier at han elsker oss over alt på jord....men hvordan kan han forventa at jeg tror på det når han oppfører seg sånn??beviser teller mer enn ord...ikke sant?? nai nok e nok!!!tusen takk for svar!!! denne jentå "has left the building"!
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2007 #6 Skrevet 19. februar 2007 Dere kvinner tenker alltid så enkelt. Kanskje han mistrives hjemme og dermed tyr til byen og kamerater istedet? Alle vet at jeppe drikker, ikke alle vet hvorfor jeppe drikker. Snakk sammen, finn ut hvorfor han prioriterer som han gjør. Prøv å gå han i møte på hans premisser? Prøve å forstå han? Det å stikke av vil være den enkleste utveien, men i de fleste forhold finnes det flere muligheter. Samlivskurs? Gjør du en innsats er det stor sansynlighet for at han også vil gjøre en innsats. Ja, du må jo si ifra - men å true med å flytte er verdens dummeste handling. Dersom min samboer hadde truet med å flytte ut hadde jeg trekt på smilebåndet og sagt; "om det er det du vil så" også hadde jeg tatt farskapssaken når det var tid for denslags. Barnet vil bli skadelidende om dere ikke finner ut av ting, og også om dere flytter fra hverandre. Ergo er vel den beste løsningen å finne ut av ting sammen? Dere er alltid to i et forhold og jeg har aldri sett et eneste eksempel der mannen er drittsekken og kvinnfolket er selve jomfru maria. Det er kombinasjonen av to mennesker som utgjør parforholdet, og om en person yter litt mer vil hele relasjonen bli anderledes.
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2007 #7 Skrevet 19. februar 2007 Min mann holdt på akkurat som din. Jeg ventet og og ventet og så, håpet at en dag skulle alt bli som det en gang var. Men nei, han taklet ikke og få ungene. Til slutt fant jeg ut at han bodde til ei annen dame mens han sa han var på brakkerigg gjennom jobb. Jeg ble så trøkt ned i gjørma, gjort så liten og uverdog som det går ann. Angerer på at jeg ikke gikk fra han tildigere. Nå er det ca 8 mnd siden dette skjedde. Jeg og ungene hadde en skikkelig tøff tid, men gjett hva? Ungene er mye gladere med en glad og opplagt mor!!! Og det går faktisk ann og reise seg opp og stå igjen. Stå på! Du fortjener bedre enn det der! Lag en trygg og lykkelig tilværelse for deg og dine små. Du klarer deg fint! Lykke til Klem fra en som vet hvordan du har det.....
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2007 #8 Skrevet 22. februar 2007 "Om det er det du vil så" ????! Er utrolig glad for at DU ikke er typen min! Høres ikke ut som en 'fighter' akkurat.. Men men:p
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2007 #9 Skrevet 22. februar 2007 Jeg syns ikke det er riktig av din samboer at han drar ut på fest hver eneste helg for å drikke sammen med kameratene sine, dette er jo noe han bør kunne svare deg på hvorfor han gjør. Det er én ting at han drar på fest, men da må han også kunne styre munnen sin når han kommer hjem til en sånn tid. Et spørsmål som dukker opp i hodet mitt er; hvordan kunne du bli gravid på nytt igjen med denne mannen, når han ikke klarte å holde seg hjemme da dere bare hadde ett barn ? Det høres ikke ut som om samboeren din har tenkt til å stoppe med festingen. Her må du sette deg ned med han, ta en alvorsprat og fortelle han at dette ikke går lenger, forklar han hvordan du føler omkring det at han drar ut på fest hver eneste helg og mottar meldinger fra andre kvinner. Ut i fra de svarene han kommer med, bør det gi deg en rimelig god grunn for om du skal flytte eller bli.
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2007 #10 Skrevet 1. mars 2007 Heisannn HI her! vi er ennå sammen, og har hatt det veldig fint. Kom fram til et kompromiss at vi kun gikk ut ilag. og kom hjem ilag. Har gått fint hittil. Jeg begynte å pakke sakene, og var klar til å gå igjen. Men da ble han plutselig klar for å snakke, og vi fikk ut det som gjorde problemer for oss. Håpe bare at han slutter med å stenge alt inne nå... er forresten ikke planlagt gravid.....
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2007 #11 Skrevet 2. mars 2007 Godt å høre at ting ordnet seg, noen ganger må det kraftigere kost til for at menn skal forstå alvoret. Dette med å stenge inne følelser er desverre normalt, både for kvinner og menn. Siden jeg selv er kvinne ser jeg tendensen hos min mann, og det er slitsomt fordi det går så langt noen ganger med innestengte følelser at det sliter på meg at han ikke kan snakke med meg om ting som plager han. Dermed er det en prosess som må gjentas ofte, for å vedlikeholde denne positive egenskapen med å åpne seg og snakke sammen, ellers vil den sakte men sikkert skli i samme dårlige spor med reaksjoner utenfor hjemmet. Lykke til, klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå