Kan dere se gjennom dette, jenter? Håper noen svarer:-)

[Anonym bruker]

Jeg har leeenge slitt masse med tanker, følelser og handlinger. Vært myyye sur og trassig, ja, selv før jeg ble gravid (fordi jeg slet med å bli gravid) og så fordi jeg var redd for å miste, redd for å føde for tidlig og med 6 uker til termin er jeg redd for at noe går galt. Jeg er redd... litt for mye redd egentlig. Alle UL, alle sjekker og kontroller viser at alt er normalt og velså det.

 

Jeg er redd for å ikke strekke til, redd for at andre ikke skal like meg, redd for å såre andre, vanskelig for å tilgi meg selv, vanskelig for å stole på andre, spesielt samboeren min. Jeg er tar så og si alle problemene på forskudd og jeg er opptatt av å være best, overfor venninner, slektninger, svigerfamilie (spesielt den) og andre rundt meg.

 

Jeg vil at huset vårt skal være perfekt, nydelig og innredet og alltid ryddig og rent, jeg vil at jeg selv skal være pen, ren og perfekt (!) og NÅR dette ikke skjer så blir jeg helt deppa og legger meg ned og griner, hulker, er sur, tverr, lei meg, trist...

 

Jeg har lenge lurt på hva som er galt med meg, men hva tror dere?

 

Jeg tror jaggu jeg har fått flink-pike-syndromet!

 

Takk for svar!

[snartmammapåny]

Du har jo egentlig "fasiten" selv da, du lider av snill pike syndromet..

 

Bare det å selv klare å innse at du "lider" av noe er jo en god start. Da gjennstår det bare å enten klare å slakke på kravene du har ovenfor deg selv. Slappe litt mer av i forhold til å måtte ha alt perfekt rundt deg, og ikke ta det som et nederlag om noen skulle gå feil. For ting går litt feil innimellom, men ordner seg jo oftest tilslutt.

Eller så kan du prøve å snakke med en profesjonell om dette. Å begynne hos jm eller legen din kan være greit, de er ofte flinke å høre på oss. Så henviser de oss videre til eksperter om det er behov for det.

 

Der er iallefall hjelp å få, så ikke lid i stillhet iallefall!

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen her selv - det at å ikke føle seg vel (klær, hår osv) kan få meg i skikkelig dårlig humør til tider. Tanker og bekymringer om at leiligheten kanskje ikke vil se fresh ut til en hvertid når en får barn... helt idiotiske tanker, men de er nå der...... Vet jo med meg selv at jeg kan være ektremt usikker på meg selv, og er veldig opptatt at alle skal like meg, samtidig som jeg kan være litt for perfeksjonist når det gjelder hvordan huset skal se ut til enhver tid. Ikke noe lett. Har vurdert å gå til psykolog noen ganger, få en utenforstående til å "analysere" meg... men det er jo litt skummelt det og. Håper at når den lille kommer at kanskje disse følelsene kommer litt på avstand, og at det kun er babylykke, men jeg har vel mine tvil noen ganger.

Var vel egentlig ikke noen råd til deg, men jeg håper det hjelper deg litt med å vite at du ikke er helt alene. Hva med å snakke med samboer/venner om hvordan du har det, få litt "medfølelse" og hjelp når det er som verst??

[candymams]

Ja du kan kalle det flink -pike-syndromet men jeg vil heller kalle det lavt selvbilde. Det å føle at alt skal være så ryddig og pent på utsiden vitner ofte om kaos innvendig. Jeg tror ikke det er noe galt med deg, men heller det at du sliter med å finne din indre ro og styrke. Jeg tror du setter skyhøye forventninger til deg selv og kanskje er din egen verste venninnne. Du er kanskje den som alltid forteller deg selv at det ikke er bra nok det du har gjort og at det alltid kan gjøres bedre. Jeg tror du trenger å få litt mer tro på deg selv og ikke være så streng mot deg selv. Dette er kanskje et bilde og en fasade du har brukt et helt liv på å bygge opp, og det er selvfølgelig vanskelig å forandre på det bilde. Men om du skal slippe dette tankekjøret som jeg tror du sliter med, må du være ærlig overfor deg selv. Det hjelper så lite vet du at det skinner flott på utsiden om alt inne i deg er kaos. Prøv å slakk litt ut på tøylene.