Hvis du ikke var velkommen i svigermors hjem

[laracroft]

Hadde du da ønsket henne velkommen i ditt hjem?

Vi ber henne til bursdager,selskaper ol. men det er ikke fristende å be henne utenom det,når jeg har adgang forbudt hos henne.

 

Hun synes det er frekt hvis jeg ber meg selv,men hun kan gjøre det til oss tydeligvis.

Jeg har spurt 1 gang om å komme med barna,bare jentebesøk.

For hun skulle egentlig til oss,men jeg hadde lyst å ta en liten tur til henne istedet.

Hun sa jaa... og alt gikk greit.

 

Men en stund etterpå fikk jeg vite at jeg var FREKK som kom ubedt!

 

Men selv kan hun gjøre det.Vi avlyste og utsatte et bursdagslag av forskjellige årsaker,men det nektet hun og dukket opp likevel med mannen sin.De ringte på vei til oss,sa at de kom,mannen min måtte atter en gang forklare at det var upassende å komme.Vi var ute når de kom,og jeg var veldig paff.Klarte ikke snakke,følte meg overkjørt.

Hun og mannen min diskuterte og hun skrek og lagde et drama bare slik hun kan,jeg måtte gå inn med barna.

 

Men det var selvfølgelig meg som måtte si unnskyld.For at jeg ikke hilste på dem.

Greit nok,den tar jeg,jeg kan si hei,men jeg var så fed up med alt fra henne og gubben hennes.

Hun sier aldri unnskyld,og å si unnskyld til henne hjelper ikke mye heller.

 

Grunnen til at jeg ikke er velkommen der er at jeg er en selvstendig person med meninger,rett og slett.

 

Jeg er ikke ulykkelig pga det,men det er unødvendig av henne,å bruke utfrysing som hersketeknikk.

 

Hadde du ville hatt henne i ditt hjem,med selvrespekten i behold?

 

 

[Duracella]

Din svigermor virker skremmende umoden og selvopptatt, må jeg si. Du er ikke velkommen hos henne, men hun skal kunne komme til deg når hun syns det måtte passe??? Neitakk . Jeg syns du må ha soleklar rett til å slippe å ha den slags i huset. Hvis dere ikke får til å ha et greit forhold hvor grenser blir respektert og normal folkeskikk fulgt, så har du ingen plikt til å ha henne på besøk, og hun har faktisk ikke krav på å kunne komme og besøke barnebarna, det er et privilegie og ingen rettighet.

 

Men selvfølgelig, du må jo først og fremst holde deg inne med hennes sønn....

[Anonym bruker]

Høres ut for meg som om hun er aldri så lite sosiopat, Takler ikke deg fordi som du skriver at du har egne meninger og selvstendig. Kan dermed ikke hundse med deg akkurat som hun vil.. Stå på og lykke til videre.

Hadde forresten ikke latt hun komme i mitt hjem så lenge hun nekter deg!

[Anonym bruker]

Ikke helt det samme, men min mormor vil ikke ha besøk av samboeren min (fordi han har brune øyne som morfar hadde. Derfor er han ikke til å stole på, og det er tydligvis ikke vits å bli kjent med ham)

 

Så jeg sa klart ifra at så lenge han ikke er velkommen hos henne, så er ikke hun velkommen hos oss. Samtidig som jeg forklarte henne forskjellen på jentekvelder og 17.mai/andre familiesamlinger.

 

Hun blir invitert i barnas dåper, bursdager, konfirmasjoner etc, men ellers så hører vi ingenting fra henne, og hun kommer aldri i bursdager eller noe som helst... Synd, men slik blir det.

[Anonym bruker]

Du bør først og fremst ta dette opp med mannen din. Greit at det er moren hans det handler om, men so be it, hans førsteprioritet nå er deg og barna, og er hans mors oppførsel til plage vil det ikke bare gå utover deg(selvom det er deg hun sikter på) men også ungene dine og ditt forhold til mannen din..

Er du ikke velkommen hos henne, burde du sette en stopper for henne til saken er løst. Er ikke bare henne det skal stå etter. Og du kan også si det på den måten at er ikke du velkommen, er vel ikke barna deres og siden de er 50%deg. Kanskje litt på spissen, men virker som om at det er den eneste måten med din svigermor. Sett hardt mot hardt, takler hun ikke at du har egne meninger osv så er det jammen meg på tide at hun jekker seg og åpner øynene sine.

 

Jeg ville ALDRI sluppet min svigermor i huset hvis hun hadde tedd seg som din svigermor, hadde min mann hatt et problem så synd for han, kanskje han burde tenke over sine prioriteter.

 

Jeg hadde en liknende situasjon hos min x, hvor han ble syk av en kronisk sykdom (han og jeg var forlovet). Av en eller annen grunn så bestemte svigerbroren hans å legge all skyld på meg for at han var blitt syk. Jeg slapp alt det jeg hadde i hendene og stilte opp for min x, jeg spilte bort min høgskoleutdannelse og brukte all mine penger på han og satte meg selv i gjeld for hans skyld.

Jeg gav da min x streng beskjed om at slapp han svigerbroren inn i leiligheten etter den måten han behandlet meg ville jeg lage et rabalder ute av like og sende han på hue og ræva ut, for jeg gav alt for han da han var syk og satte meg totalt til side for hans skyld, og så får jeg skylden for hans kroniske sykdom??? Nei, jeg har godtatt mye drit opp igjennom tiden av familien hans, men nå satte jeg en stopper. Skulle jeg ha en dråpe av selvrespekt i gjen måtte jeg gå hardt til verks